Anonym bruker Skrevet 26. juli 2008 #1 Skrevet 26. juli 2008 Pga :alder :utseende : hvem man er sammen med. : hvor mange/få barn man har eller andre ting.
blond Skrevet 26. juli 2008 #2 Skrevet 26. juli 2008 Folk har visse forventninger til meg. Regner det for helt naturlig. Føler ikke at noen setter meg i bås (blir heldigvis ikke tatt for å være en ku selv om jeg har melket noen liter melk de siste årene, hehe).
alleminesmå Skrevet 26. juli 2008 #3 Skrevet 26. juli 2008 minner meg om da personalet rautet da jeg kom inn på nyfødt intensiven for noen år siden..ler Satt i bås. I enkelte tilfeller føler jeg det. Er blond og blåøyd....naiv... og det stemmer vel av og til... Du må gjerne stemme : https://lagring.online.no/sections/competition/view.php?id=13&sortby=votes#3590
Anonym bruker Skrevet 26. juli 2008 #4 Skrevet 26. juli 2008 hele forbanna tiden syns jeg... hvor jeg er opprinnelig fra utdannelse/arbeidserfaring... hvordan jeg går kledd utseende alder osv..osv.osv..
lillebror er " forsinket" Skrevet 26. juli 2008 #5 Skrevet 26. juli 2008 Tror det er veldigt lett aa sette andre i baas...... Mann dommer jo mennesker helle tiden ut fra hva de gjor og sier. Selv er jeg vel vant til aa vere i en baas , siden vi er utlenninger her vi bor. Bryr meg ikke saa veldig om hva folk sier eller tenker om meg. Det gidder jeg ikke bruke energi paa!!
Mamma@work Skrevet 26. juli 2008 #6 Skrevet 26. juli 2008 Det skjer vel inn imellom, jeg la vel kanskje mer merke til det da jeg var yngre.
metaMORfose Skrevet 26. juli 2008 #7 Skrevet 26. juli 2008 Vanskelig å si, men man putter jo ofte yrkesgrupper i bås. Jeg er pedagog, og den båsen er uglesett ) Men det blir vel hva en legger opp til selv. Helen Keller sa en gang at ingen kan få deg til å føle deg mindreverdig uten din tillatelse. Det har hun ganske rett i, og det er mange andre ting som må tillates før man kan føle det (eller noe sånt). Den eneste båsen jeg ikke helt greier å komme meg vekk fra, er den båsen som 'barnløs'. Vi har fosterbarn, og dersom foreldrene mot all formodning skulle kunne ta seg av dem igjen, så er jeg med ett barnløs. Egentlig en utopi, og selv om foreldrene blir nyktre og friske, så har barna bodd hos oss så lenge... ja, rekka er lang. Jo eldre jeg blir, jo mer tillater jeg meg å la ting gå inn på meg som jeg ikke kan gjøre noe med. Og hva andre synes og tenker kan jeg ikke gjøre noe med.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå