Noen som har noen beroligende tips?

[Lykkeliten *På overtid*]

Blir satt i gang på mandag pga svangerskapsforgiftning. Jeg sliter en del med angst så det er vel mest det jeg er redd for. Miste kontrollen engentlig. At jeg skal bli redd. Smertene går det liksom ann å "kontrollere", men angsten er så skummel... Noen som har noen fine historien om det å bli satt i gang? Går det fortere eller tregere når man blir satt i gang?

[!!!!]

Høres helt forferdelig ut. Det er grunnen til at jeg skal ha keisersnitt.

[Skrekkblanda fryd *mamma*]

Hm, det var ikke særlig beroligende og konstruktivt svar du fikk. Jeg kan ikke noe om igangsetting, men ei venninne av meg ble satt i gang 10 dager før tiden for en måned siden. Det gikk kjempefint. Tok litt tid før hun kom skikkelig i gang, men alt gikk bra og hun hadde ikke mer smerter enn forrige gang hun fødte. Da gikk hun i fødsel spontant.

 

Skjønner godt at det er angsten du er redd for. Men kanskje du finner hjelp i pusteøvelser? Dype pust pleier å roe angsten noe. Vær åpen med jordmødrene om angsten, de har helt sikkert vært borti det mange ganger. Og masse lykke til!! Snart er du ferdig

[amalie 10.08.07 og thea 12.10.]

Hei!

ta med deg et brev du gir til jordmor og lege hvis det er vanskelig for deg å snakke om det. Så kan de hjelpe deg på en annen måte gjennom fødselen. Det er viktig at de får vite om dette, slik at de kan hjelpe deg hvis angsten blir for sterk og du føler du trenger hjelp. De vil da oppdage signalene mye lettere når angsten kommer og kan gi deg bedre støtte og hjelp igjennom fødselen.

 

Klarer du i brevet å beskrive hva som gir deg denne angsten og hva du er redd for vil det også hjelpe dem mye. slik at de kan være i forkant av situasjonene du har beskrevet som angstfylt.

 

I tillegg blir de mere oppmerksome og gir mere informasjon underveis hvis det er et behov du har med angsten, at du føler du begir deg inn på noe du ikke har peiling på.

 

Det er viktig å ikke tenke at man kommer til å miste kontrollen, husk kvinnekroppen er skapt for å gjøre dette og reagerer naturlig på de hormonene som skilles ut i kroppen.

 

Hvis du kan tenke på en litt annen måte, at uansett hva kroppen bestemmer seg for skal jeg jobbe sammen med den i stedenfor. Da kroppen vet hva den gjør. Det gjorde jeg under setefødsel og satt igjen med en god opplevelse. Jordmor sa ting gikk fortere enn normalt med setefødsel fordi jeg jobbet med kroppen og ikke mot. Selv om det ikke alltid var like lett.

 

Når riene kommer, prøv å pust rolig inn og ut. Klarer du å være slapp i kjeven slapper du bedre av i resten av kroppen. Test dette i begynnelsen når riene ikke er så sterke så finner du den måten som passer best for deg. Så er det godt innøvet til du kommer til de sikkelige rien.

 

I tillegg vet jordmor at jeg har litt angst, slik at sammen med henne skal jeg klare dette. Det bør du bruke disse dagene til å omstille hjernes tankemåte litt på, så går du fødselen lettere i møte i forhold til angsten.

 

Lykke til, du klarer dette helt fint. Det er viktig at du selv gir bedskjed under fødselen hvis det er noe som gjør at angsten blir sterkere

[Lykkeliten *På overtid*]

Tusen takk! Det hjalp en god del.. Jeg prøver og tenke at jeg er sikkert ikke den første som har født med angst før og de har jo overlevd de også. Angsten min går mest ut på å være syk og dårlig, at noe skal gå galt. Føler jeg ikke har kontroll over krppen min i graviditeten og slik. Skal bli veldig godt å være ferdig.

Det værste som kan skje under fødselen tenker jeg er et angstanfall, for da vil vel smertene bli vondere og jeg bli reddere.. Men jordmødrene har vel vært borti det før også så de veit hva de skal gjøre..

Uansett så er jeg jo ferdig en gang...

[nina79]

Hei! Jeg har ikke hatt så mye angst for å føde så der kan jeg nok ikke gi noen gode råd. Men jeg ble satt i gang pga svangerskapsforgiftning. Hadde ikke tenkt så mye over fødselen også fikk vi plustelig en dato. For meg var dette veldig greit for da følte jeg at jeg hadde litt mer kontroll over når det skulle skje. Kl åtte om morgenen fikk jeg første pillen. Hele dagen gikk med til å bare vente, uten noe mer enn litt mens smerter. Vi fikk beskjed om at det kunne gå tre dager før det skjedde så mye. Kl fem om ettermiddagen begynte riene. Gutten vår ble født ti om kvelden. Det var vonde rier i noen timer på slutten. Men for meg var fødselen helt perfekt. Alt var veldig kontrollert, og vi ble passet godt på. Jeg tror ikke du skal ha noe mer angst for å bli satt i gang enn for en vanlig fødsel. Når det gjelder svangerskapsforgiftning er det noe kroppen vil få vekk så jeg tror nok at den jobber ekstra pga det. Jeg var i utrolig bra form etterpå. følte jeg kunne gått en lang fjell tur.

 

Jeg håper du får samme fine opplevelsen som meg. lykke til:)

[AK, mamma til Aurora. :)]

Jeg har aldri født før, så har ingen erfaring, men synes det er viktig og fint av deg å sette ord på følelsene dine. Mamma har født meg + lillesøster, da lillesøster ikke ville ut ble hun satt igang. Hun sa det var en flott fødsel, og hun trengte ikke sy ett eneste sting med henne, det måtte hun med meg... Så hun hadde ihvertfall en god opplevelse. Ønsker deg masse lykke til!

[Trulte76]

jeg har blitt satt igang 2 ganger. Med meg gikk det rimelig kjapt Og jeg har bare positive erfaringer der.

Men jeg har aldri gått i fødsel av meg selv, så jeg har ikke noe å sammenligne der da.

Ble satt igang rundt terminen med de begge to.

[Lykkeliten *På overtid*]

Åååh det er så godt å høre at dere har hatt positive opplevelser med igangsetting. Man blir jo servert en del skrekkhistorier om igangsetting, og pluss at jeg er førstegangs så er jeg vel bare redd fordi jeg ikke veit hva jeg går til pluss at jeg ikke kan forberede meg noe særlig mentalt. Alt blir nytt. Jeg har pratet med en jordmor på sykehuset om dette og skrevet fødebrev, men som mange andre steder så er det jo veldig forskjellig fra jordmor til jordmor hvordan de behandler folk med angst. Så jeg er vel litt redd for hvem som blir min jordmor under fødselen og hvordan ho er med min angst. Det går nok bra til slutt og jeg har samlet alle gode råd og tips mot angsten min. Håper jeg bare klarer og huske å alt når det står på som værst.

Natt til mandag kommer nok til å bli vanskelig. Jeg har time der kl 09.00 om morran.

Tusen takk for svar