Så vanvittig urettferdig :((((

[Anonym bruker]

Skal prøve å gjøre en lang historie kort..

 

Bestevenninnen min sin sønn på 5år fikk i fjor sommer påvist kreft, etter 1 år med cellegift og stråling er det ikke mer de på sh kan tilby. Svultsene vokser bare, ingenting hjelper

 

 

Jeg skulle ønske det var noe jeg kunne gjøre, men det "eneste" er å være der for venninnen min. Og jeg føler det er ikke alltid like lett, jeg vet ikke hva jeg skal si, gjøre eller noe

 

Hun har innsett nå at det går bare en vei, og det preger jo hun selvfølgelig. Men samtidig så er det så utrolig vanskelig å forstå at den skjønne herlige gutten skal dø. Han ser ikke syk ut bortsett fra håret som mangler. Men for utenforstående så ser det jo bare ut som om moren har barbert vekk håret.

Det er så jævlig urettferdig at små barn skal få kreft, i det hele tatt at noen skal få det.

 

Moren min fikk kreft diagnose i fjor, men er friskmeldt.

 

Man tenker alltid at det rammer ikke meg.

 

Ta vare på alle de du er glad i, du vet ikke når det kan ramme deg. Selv om man ikke kan gå rundt å tenke at det kan skje noe.

 

Jeg skal slutte å klage og syte på når lillemoren min ikke vil sove, spise maten sin. Det er så ubetydelig i det store og hele..

 

Takk for at du leste dette. Jeg vet ikke hvor jeg vil med det, men bare lufte meg litt tror jeg..

 

Signerer med anonym jeg...

 

 

[Anonym bruker]

Fint skrevet!

Noen ganger blir man så opphengt i små, ubetydelige detaljer at man glemmer at man i det store og hele skal være glad for at man er frisk, har friske barn osv.

Har selv vært i to barnebegravelser, og det gjør noe med en. Men så plutselig glemmer man seg igjen og kjefter over at noen ikke har spist opp middagen sin...

Takk for påminnelsen, jeg skal ihvertfall prøve å skjerpe meg og være glad for at vi har det bra!

 

[Anonym bruker]

At du er der for venninnen din, dag eller natt, tror jeg er nok.

Send et kort til henne innimellom, hvor du skriver hvor mye du tenker på dem gjennom vanskelighetene. Det styrker.

 

Medfølende klem...

[Siddisen]

Uff... som mor til en gutt på snart 5 treffer dette hardt. Kan ikke begynne å forestille meg hvordan venninnen din har det.

[Anonym bruker]

Tusen takk for fine tilbakemeldinger

 

Har vært i en barnebegravelse og dette må jo uten unntak være foreldres værste mareritt barn skal IKKE dø først!!

 

Gruer meg sånn til den dagen kommer. Det snakk om alt fra noen uker til mnd. Og ja, jeg skal stille opp for henne, natt som dag. Den familien har vært gjennom en del som kan ta knekken på en stakkars. Men hun er sterk.

 

Nå har de invitert oss ut til seg i dag, om han ikke blir dårlig. Og jeg gleder meg sånn til å se henne igjen, skravle og drikke vin hun ga grei beskjed om at det skulle snakkes om alt annet enn sykdommen. Og det skal vi respekter. Hun ville ha noe annet å tenke på for en dag.

 

Jeg håper bare så inderlig at han kan få den siste tiden uten for mye smerter.

 

hi

 

 

 

[Anonym bruker]

En kompis av meg mistet datra si på tirsdagen av kreft...hun rakk å bli 11år gammel

For to år siden fikk hun påvist en uvanlig kreftfor på eggstokkene,og måtte fjerne den ene. Det viste seg at det var spredning,men et år etter-med masse cellegidtkurer-ble hun faktisk friskmeldt:) De gikk titt og ofte på kontroll (en gang i mnd,eller 2.hver mnd.),og imellom en av disse kontrollene,så hadde kreften plutselig kommet tilbake-noe de da oppdaget på neste kontroll. Og det var kommet tilbake for fullt! Spredning både her og der,og kreften var enda mere aggresiv enn sist... Tirsdagen ga altså denne søte,jenta opp... En mnd yngre enn min lillebror,var hun noe som er veldig spesielt å tenke på,da fra 0-2år var mye sammen.

Hun var iallefall ei tapper jente! Hun klagde aldri,og var alltid glad! Alle klamret seg til håpet til siste stund,men vi skjønte vel alle hvilken vei det kom til å gå...

Ja,det er tragisk! At et s lite barn skal bli angrepet av noe sånt! INGEN foreldre skal trenge å måtte gå igjennom noe slikt-og heller ikke et lite barn! Livet er til tider urettferdig,ja!

[Anonym bruker]

Uff så trist:(

For en mnd siden fikk jeg den grusome beskjeden at moren min har fått kreft, men etter "noen inngrep" er hun frisk. Sitter igjen med en følelse av at jeg har vert heldig som får beholde henne. Å er kjempe glad for at jeg har friske barn, får så vondt inni meg når jeg hører om de som har syke barn:( Har mistet to søsken, å er livredd for at det skal hende noe med mine barn. Livet er så urettferdig, så vi må ta godt vare på det vi har!!!

[Trulte76]

Jeg synes det er så trist å høre når barn blir døds syke

Ja livet er urettferdig noen ganger. Og man skal være glad man har friske barn, lell at de til tider kan være litt av en tålmodighetsprøve.

 

Sender mange varme tanker til den lille gutten og hans familie ..

[Anonym bruker]

Etter å ha vært der i dag, så skjønner jeg hvertfall ikke hvorfor han, den herligste, nydelige gutten skal bli tatt fra oss. Han var våken når vi kom. og noe mer fantastisk gutt skal du lete lenge etter. Han hadde lekt litt med kusinen som er 6 år eldre, terget hun litt så hun hadde blitt litt sur, så kommer han til moren "*****" er sur... vi sitter å snakker litt å han kommer med morsomme kommentarer innimellom og "*****" ler, så kommer det fra han " er du snill nå? vi kunne jo ikke annet enn å le

Han er så utrolig oppegående, og gleder seg sånn til han blir 6 år og skal begynne på skolen. Han tror jo at han kan begynne samme dagen som han blir seks. (noe han mest sannsynlig aldri vil oppleve) (han blir 6 i januar)

 

Nå sitter jeg her, får ikke sove, har fått et vanvittig tankekjør om at i morgen skal ikke lillemor få noe kjeft what so ever...

 

 

Det var så sterkt å være der i dag.. vi skulle jo ikke snakke om sykdommen, men det ble jo litt prat om det, og ingen skjønner hvorfor han som er så oppegående, bare om noen uker eller mnd ikke lenger er den solstrålen blant oss lenger...

 

 

Men når jeg først er her... jeg (vi) har ikke snakket om begravelsen, men er det fælt å ta med barn i barnebegravelser? min datter og han har et veldig nært forhold... men jeg vet ikke hvordan de ser på å ha andre barn tilstede i begravelse til andre barn..

[Anonym bruker]

Etter som jeg har skjønt det,så er din datter 6 år eldre enn denne gutten...11-12år gammel?

 

Jeg var selv 6år gammel da jeg var med i den første bergavelsen,det samme var min lillebror. Han var også 6 år gammel første gang han var med i en begravlense (dog ikke barnebegravelse).

 

Jeg mener at datteren din er mer en gammel nok til å skjønne hva som foregår,og bør absolutt få lov til å være med i begravelsen-når den tid kommer... Har du snakket mye med henne om hans sykdom-slik at hun vet hva som feiler han o.l.? Kanskje ekstra viktig å forklare at barn ikke dør så ofte av en sånn sykdom...for ofte kan jo barn selv bli redde for å bli syk når noen som står dem nært blir det...

 

Da jeg var 11 mistet jeg min bestemor....hadde jeg vært tøff nok til å si min egen mening,så hadde jeg krevd å få sett henne etter at hun døde. Jeg har slitt psykisk i mange år etter at hun døde,bl.a. fordi jeg ikke fikk sakt HaDet til henne på den måten jeg ville...bl.a. derfor...

 

Snakk med din datter. Spør henne hva HUN ønsker! Hun er gammel nok til å vite hva hun vil...og jeg er 100% sikker på at hun nok vil være med i begravelsen... Bare pass på å ha en åpen dialog rundt temaet! Det er så grusomt når "ting" ikke skal snakkes om,og alt skal liksom glemmes når begravelsa er over...

 

 

Hilsen fra ei som har hatt det tøft etter sine besteforeldres død...

[Anonym bruker]

hi her..

 

nei datteren min er 2 år eldre.

 

Hun har allerede vært i en begravelse, faren til en hun går i klasse med som døde.

Tror nok hun vil være med, og det vil nok gjøre henne godt på en måte.

Men det jeg tenker på er jo venninnen min, om hvordan de tenker å ha andre barn tilstede. Kanskje en rar tanke, for hun vil jo se unger på hans alder når hun går butikken osv.. Men kommer nok til å spørre om det er greit når den tid kommer.

 

Jeg har forklart henne at det ikke er alle som får det, men når først mormoren hennes fikk kreft og så han, så har hun begynt å spørre mer. Og jeg svarer så ærlig som jeg kan. Men noe utelukkes selvfølgelig.

 

 

I dag har han ingen god dag, fått feber og blir mest sannsynlig innlagt om den ikke går ned innen 2 timer

[Anonym bruker]

Nå er det snakk om dager.. han har fått vann på lungene og de får visst ikke tømt nok og det gjør at han ikke kan puste for egenhånd nå...

 

Det var dette som ikke skulle skje :s

 

Tenker så vanvittig mye på familien og hva de går gjennom nå. Det er så vanskelig å forestille seg.

 

Jeg sendte en mld til hun at hun skal vite at vi tenker masse på de og at hun kan ringe natt som dag om hun vil prate.

 

 

Tusen takk igjen for fine tilbakemeldinger...

[Anonym bruker]

huff

 

Datteren i en familie som var venner av vår familie, døde da hun var 5.

Leukemi, var helt grusomt.

 

Begravelsen var forferdelig, samtidig så vakker.

 

Ville aldri vært foruten selv om jeg bare var 10.

 

Familien trenger all den hjelp de kan få!

[Sofia-hjertet mitt<3]

Sender min varmeste tanker til deg og dere som har vært i gjennom noe så forferdeligt som denne prosessen.. ja det er så utrolig urettferdig... blir helt tafatt i slike situasjoner, da vi ikke har noe som helst makt til å endre noe... *snufs*

[Anonym bruker]

"13:54 27.07.2008" her...

 

Så utrolig trist å lese! Av og til går "går det så fort",selv om vedkommende kanskje har vært syk lenge... Det er uutholdelig å se et lite barn syk! I jobben min ser jeg titt og ofte syke/skadde barn,og jeg får vondt inne i meg...

 

Bra du er der for dem! Man føler seg så "ubrukelig" i slike situasjoner,men det at du viser dem at Du Er Der,og at de kan kontakte deg når som helst hvis det skulle være behov...du er en god venn å ha! Det er mye bedre at man viser dem at du er der,enn å ikke si noe i det hele tatt... Kjempeflott at du stiller opp!!!

[Anonym bruker]

Nå har lille store helten sovnet stille inn ((((((

[Opp og ned er like langt]

Mitt hjerte gråter... Sender en stor tanke til familien hans, og til deg også... Dette var vond lesning for ei småbarnsmor...

 

Tenner ett lys for den lille i kveld..

[Anonym bruker]

det her var bare så utrolig vondt å lese om.. skulle ønske ingen måtte oppleve det å miste barnet sitt! de varmeste tanker til familien, håper de har mange rundt seg, og at den siste tiden med den lille gutten deres ble fin, tross alt. og at de har mange gode minner å ta vare på i alle årene fremover.

 

Vet ikke hva jeg skal si, det blir helt utrøstelig. Det er det vondeste jeg kan tenke meg.

 

Vi holdt på å miste vår lille datter, 2 uker gammel bare. det er det vondeste jeg har opplevd i mitt liv, kom som et sjokk, og jeg unner ingen å oppleve det. kan ikke tenke meg å leve med virkeligheten dersom vi virkelig hadde mistet hun.

 

Håper bare de har god støtte. skal tenke masse på de, selv om jeg ikke vet hvem det er en gang.

[Anonym bruker]

Jeg sitter her og gråter. Så forferdelig.

 

Sender deg og din venninnes familie mange tanker i en veldig vond og vanskelig tid.

 

Du høres ut som en fantastisk god og støttende venninne. Venninnen din kommer sikkert til å sette umåtelig pris på all omsorg, kjærlighet og støtte du kan gi fremover; selvom hun kanskje isolerer seg i sorgen. Ta kontakt, vær der, snakk om sønnen hennes, gi henne mulighet til å snakke om han... og alt annet også.

 

Tenker på dere.

 

[Anonym bruker]

Tusen takk.

 

Det har nok ikke gått helt opp for noen av oss ennå at han er borte for godt.

 

Jeg er bare helt tom, aner ikke hva eller hvor jeg skal gjøre av meg. Snakket med moren i går kveld. Hun er så utrolig sterk, rolig og herlig. Han sovnet stille inn uten smerter.

 

Tusen takk igjen for kjempe fine tilbakemeldinger.