Ladycaliente Skrevet 26. juli 2008 #1 Skrevet 26. juli 2008 Skrev for litt siden om jenta mi som var mye urolig og skrek masse. Hun var da 3-4 uker. Nå er hun 6 og har blitt så utrolig mye verre. Hun hyler dagen lang, og jeg er rett og slett helt totalt utslitt, frustrert og så fryktelig lei. Men samtidig så får jeg så utrolig vondt av henne. Jeg har prøvd alt, kuttet ut melke produkter en periode,blodtypediett, bærein,vugging,bæresjal,ammete, prøvd kun mme,smokk, kiropraktor ja you name it. Jeg er helt låst fast til henne og må isolere meg fra omverdenen, og kvier meg veldig for besøk.Kan også ta dager før jeg får svart på en sms Trilleturer kommer jo ikke på tale må snu før jeg er ute av døren. jeg hadde gledet meg så utrolig til trilleturene. Hadde gledet meg så til å få den etterlengtede jenta mi. Det verker i hjertet mitt men jeg gleder meg ikke over henne i det hele tatt. Hun er jo verdens skjønneste lille baby. Og hadde hun vært blid litt i det minste Før så kunne en kjøretur roe henne ned men nå fungerer ikke det spesiellt bra heller. Jeg blir så utrolig lei meg også, spesiellt når venner rundt meg har så utrolig mye roligere babyer enn min.Og kan dra både hit og dit. Er så trist å måtte sitte inne dagen lang og bære på en baby. Som sagt jeg hadde ikke forventet en baby som er blid hele tiden og bare sier ifra når den er sulten eller trenger å skiftes på. Men jeg hadde ikke forventet at det skulle bli så fryktelig vanskelig som dette. kan fint være med henne døgnet rundt, hadde hun bare vært rolig nok til at vi kunne ha funnet på noe i løpet av dagen..eller kunnet reise på ferie. det er jo så flott vær nå i tillegg. men for min del hadde det vært bedre om det var kaldt og regnet Andre ting er at hun er fryktelig urolig, sover kjempe lite og kun 1-2 timer av gangen og det kun på natta. Får henne ikke til å sove på dagen. Dessuten blir hun hissig når hun får mat, kan gråte/skrike mens hun spiser og rive og slite i puppen. Hender at når jeg får henne til å sove å legger henne ned så skriker hun tom i søvne. Annet er at å få henne til å sove på ryggen kommer ikke på tale. vet man ikke skal la små barn ligge på magen, men igjen så skulle man ikke la de sove på ryggen for noen år tilbake. Uansett så våkner hun med det samme vi snur henne og da er det full hyl igjen. Føler meg så utrolig ensom og hjelpesløs. Sambo jobber veldig mye og har aldri en natt med henne. Så jeg føler meg som alenemamma..kunne likegreit vært det.Skal forsøke med manuellterapaut som siste forsøk.
Ksenia & Anjem Skrevet 26. juli 2008 #2 Skrevet 26. juli 2008 Kolikk? Prøv kiropraktor..Det hjalp her
___ Skrevet 26. juli 2008 #3 Skrevet 26. juli 2008 For meg høres det ut som kolikk. For mange rore det seg ved omtrent 3 mnd, men ikke for alle. Er du foresten helt sikker på at hun får nok mat? Det at hun blir "sinna" når hun spiser kan vel være et tegn på at du bør sjekke det lit grundig. Det er veldig slitsomt når det er slik som du har det nå, men det blir bedre. Har du ingen som kan avløse deg litt innimellom? Be om hjelp av venner og fammilie om du har muligheten. Det er bedre å få hjelp før du kolapser.
line_n & sara Skrevet 26. juli 2008 #4 Skrevet 26. juli 2008 ikke gi opp, fortsett å prøv til du finner noe som hjelper, hvis ikke manuell t hjelper, prøv homeopati og akupunktur, fortsoneterapi etc.. samboern din bør virkelig hjelpe deg, selvom det er du som har permisjon, og pupper, er du ikke eneste omsorgsperson. du må gi klar beskjed, at du trenger hjelp. ikke vær redd for åå spørre andre om hjelp, også. men samboern mååå hjelpe deg! si at du trenger litt tid for deg selv, ta deg en kveld eller natt borte fra han og barnet. selvom babyen din gråter litt/har kolikk, trenger ikke det bety at du ikke skal få litt fri. ang at hun river og sliter i puppen, det gjorde sara også, når det var tomt. hvis din baby gjør dette mot slutten av et måltid, gi litt mme, så slipper du stresset. har hs sett på henne? ta en telefon til helsesøster, hun har sikkert noen tips. elles så er vi flittige brukere av sukkervann, når sara ikke roer seg! håper det ordner seg snart, og du må få samboern til å stille opp! iværstefall får han sykmelde seg en uke eller to..
Northernlights Skrevet 26. juli 2008 #5 Skrevet 26. juli 2008 Akkurat sånn var minsten. Helt utrolig til energi på den gutten fra første dag, og kolikk, skriking og utilfredshet i mange,mange mnd. Han ble bedre etterhvert, men det viser seg at han har en enorm vilje.... Og da snakker vi ENORM =o) Personligheten hans var sånn helt fra nyfødtstadiet, og bare fortsetter å vise seg ganske sterkt til tider... Håper det går bedre etterhvert som jenta di forstår mer. Det er det som var redningen her.
Økologisk_knekkebrød Skrevet 26. juli 2008 #6 Skrevet 26. juli 2008 Dette kunne like godt vært skrevet av meg for et år siden! Vet akkurat hvordan du har det! Husker ikke nøyaktig når gutten vår ble bedre, det var rundt 3-4 mnd. Minifom hjalp også litt, så det brukte vi. Det er vanvittig slitsomt mens det står på! Og så blir man jo litt skuffet, for det var ikke helt sånn man hadde håpet og trodd at nyfødtperioden skulle være. Og ikke hjelper det at alle andre ser ut som de bare koser seg med de superrolige babyene sine, og forventer at du også gjør det, siden de ikke har den fjerneste anelse om hvordan det er å ha en baby som gråter så mye.. Håper jenta de blir bedre snart! Sender mange klemmer til deg, føler med deg!
Gjest Skrevet 26. juli 2008 #7 Skrevet 26. juli 2008 Huff, stakkars dere... Må si at de 3 første månedene har vært de absolutt tøffeste med begge mine gutter. Har sett med stor misunnelse på de med sovedukker :-P Hør med HS eller kiropraktor. Kan det være hun har vondt i nakken eller ryggen? Var det en hard fødsel som kan ha ført til noe skjevhet eller noe..?
Ladycaliente Skrevet 26. juli 2008 Forfatter #8 Skrevet 26. juli 2008 Har prøvd kiro uten hell desverre
Ladycaliente Skrevet 26. juli 2008 Forfatter #9 Skrevet 26. juli 2008 Hei spetakkel.Ja uff, hadde både tøfft svangerskap og nå en utrolig vanskelig liten jente.Lå en mnd i seng på sykehuset pga premature rier, kort livmorhals og åpning. Kunne så og si ikke bevege meg Vet at det ikke er hennes feil og jeg må ikke bli sint på henne. men blir så sint på situasjonen..Føler det er så urettferdig. Ja kiro har vi prøvd uten hell og snakket med helsesøster og lege som ikke fant noe galt.Altså almenn leger tror jeg ikke noe på uansett.Man må til spesialister. Nå skal jeg prøve manuell terapaut. Og håper det kan være noe. Takker for medfølelse
Ladycaliente Skrevet 26. juli 2008 Forfatter #10 Skrevet 26. juli 2008 Ja føler at det er så urettferdig. En veninne kom inn på sykehuset med litt mens smerter rundt termin tider. det bl konstantert at hun hadde full åpning..hun presset litt og vips så var babyen ute..Hun sa at dette kunne hun gjøre hver uke..ikke noe vondt..pluss at jenta hennes er en engel 24 t i døgnet. Sover hele natta og litt på dgen ellers blid som en sol. Mens jeg hadde fødsel fra helvete og ville bare dø. Pluss en unge som er forj.... vanskelig. Vet babyer er forskjellige og man ikke skal sammenligne..men det er så urettferdig. Jeg prøvde dessuten leeeenge å bli gravid..hun ble det ved en tilfeldighet.. Men jeg får prøve å tenke at når gullet først blir blidere så setter jeg større pris på det enn det andre gjør.
Økologisk_knekkebrød Skrevet 26. juli 2008 #11 Skrevet 26. juli 2008 Høres enda mer ut som jeg kunne skrevet det! Jeg hadde også en helt grusom fødsel. Kommer aldri til å føde igjen. -Og det er det heller ikke så lett for de som har hatt "normalt vonde" fødsler å forstå. Det er forskjell på fødsler! Det er ikke bare at man har lav smerteterskel eller feil innstilling.. Synes selv det var et skikkelig nederlag at fødselen ble slik den ble, og at jeg ikke taklet det bedre. Har slitt en del med det i ettertid. (Hadde også en fæl jordmor, som gjorde opplevelsen enda verre. Og tiden på barsel var heller ikke slik den burde vært:) Enkelte får både i pose og sekk.. Enda flere klemmer til deg!
starlight :) Skrevet 26. juli 2008 #12 Skrevet 26. juli 2008 Stakkars dere! Vet mye om hvordan det er å ha en baby som ikke roer seg, og gråter "hele tiden". I vårt tilfelle viste det seg å være laktoseintoleranse. Vi måtte rett og slett kutte ut amming, da morsmelk inneholder laktose, og heller gi nutramigen som er en laktosefri mme. Dette er ingen vanlig diagnose, så de fleste urolige babyer "feiler" andre ting. Når det gjelder laktoseintoleranse er det noen symptomer som gjerne er til stede, så du kan jo kanskje lese litt på nettet? (Barnelegen vi forholdt oss til, sa at denne diagnosen sannsynligvis er underdiagnostisert.) Lykke, lykke til!!!
Mamma`n til turbo Skrevet 26. juli 2008 #14 Skrevet 26. juli 2008 Hei! Husker ikke om du skrev noe om amming, fullammer du? Jeg gjorde det i begynnelsen og datteren min var like "umulig" som din:-( Hun skrek i lange perioder av gangen og var rett og slett ikke fornøyd. Etter mye om og men så fant vi ut at hun rett og slett ikke fikk i seg nok melk når jeg ammet. En kombinasjon av morsmelkerstatning (i tillegg til at jeg pumpet morsmelk) sammen med sukkervann gjorde at hun forandret seg på kort tid. Vet ikke om det kan være noe av det samme med deg, men det kan jo være verd å prøve. Vet så altfor godt hvordan du har det, det vil bli bedre, men det er en mager trøst når det står på som verst. En god klem til deg:-)
SokkeLaila Skrevet 26. juli 2008 #15 Skrevet 26. juli 2008 Uff, da.. Som flere skriver; 'Dette kunne jeg selv ha skrevet!' Jeg opplevde også å ha ei illsint jente som var svært urolig.. Rev og slet i puppen, hadde ikke ro i kroppen osv osv.. Jeg endte opp med pumping og gav mm OG mme på flaske. Her tror jeg rett og slett av min morsmelk ikke var næringsrik nok -hun trengte 'uhorvelige' mengder og ble aldri fornøyd-, men da jeg startet med tillegg (ja, selv jeg hadde mer enn nok melk..), så fikk jeg en roligere baby.. Vet ikke om du har prøvd å gi henne mme (jeg forherligerer absolutt ikke mme, altså,,!), men det er kanskje verdt et forsøk..? Jeg fant til slutt også ut at å legge babyen i vogna og gi den siste melkeskvetten på flaske mens hun lå klar for soving gjorde at hun lettere gled inn i søvnen -det sies jo at melk kan virke søvndyssende på barna.. Vet at både mme og å gi barnet melk i vogn/seng er 'juks', men som Ingrid Espelid sa det; 'No har me joksa litegrann!' og det var ingen som klaget på resultatet! Noe må man gjøre før man bukker under av søvnløshet, oppgitthet og tårer.. Vil bare ønske deg lykke, lykke til! ..og den magreste trøsten i verden på tampen; det blir bedre.. Selv om det ikke føles sånn akkurat nå..
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå