Det å stå opp om morgenen med poden!!!!

[Anonym bruker]

Hva er det som gjør fedre så egoistiske når det gjelder å stå opp med poden om morgenen? Nå har min mann hatt ferie i 3 uker, og ikke EN gang har jeg fått sove lenge en morgen.

MÅ dere ha det inn med teskje og bli snakket til direkte? Hvorfor kan ikke menn da initiativet selv?

 

[Anonym bruker]

Helt enig. Kniper menn igjen øynene til mor har stått opp med guttungen som drar henne i armen og hyler at hun må stå opp. Han kan umulig klare å sove i bråket.

[Gorgonvaktmester]

Sannsynligvis sure kjerringer som maser og gnåler...

 

Nei jeg vet ikke jeg - du får vel spørre den det gjelder tenker jeg. Selv syns jeg det er hyggelig med litt barnetid om morgenen før jobb.

[vimsan]

Jeg har en samboer som står opp med barn de gangene han kan. Han jobber natt, så han er ikke hjemme før 9 om morgenen. De dagene jeg da skal på jobb må det bli meg, når han er hjemme vekker han meg til frokost:-)

[snart en av hver;)]

er heldig-har en mann som jobber offshore,så når han er hjemme står han gjerne opp med tulla vår.ikke hver morgen, men veldig ofte.jeg er jo litt trettere for tida nå som nr 2 er på vei, så helt perfekt med sånn en mann:)

[Anonym bruker]

Dette gjelder heldigvis ikke alle menn. Min mann tar mye av ansvaret og det er jeg veldig takknemlig for.

 

JA, etter min erfaring så MÅ mange menn ha det inn med teskje!! ;-) Si det rett ut hvordan du føler det.

[Papageno]

Forstår ikke hvorfor ikke pappa kan stå opp med barna sine. Jeg gjør det gledelig enten det er ukedag eller søndag klokken 0615. Gi mannen din beskjed om at nå vil du sove. Hvis han ikke ser det selv så må du nok hjelpe ham.

[Oi ..!]

Har du best om å få sove lenge om morgenen, da? Min mann er ganske morgengretten, og han er ikke den som tar initiativ til å stå opp med poden av seg selv. Men - i helger og ferier, da snakker vi sammen om neste morgen før vi legger oss. Det er gjerne jeg som begynner: "Hvem av oss står opp med Benjamin i morgen?" Han svarer som regel: "Jeg kan godt stå opp." Fint", svarer jeg, "da står jeg opp på søndag." Da er mannen min forberedt på at han skal tidlig opp morgenen etter, han har valgt det selv, så da spretter han opp på lørdag, vel vitende om at han kan sove lenge etter at kirkeklokkene er sluttet å ringe på søndag.

 

[-Hengebuksvinet-]

her er det veldig omvendt. Mannen min står opp med barna, mye oftere enn meg, når han er hjemme. (Jobber periodevis borte). Han har nå bedt meg om å stå opp med minsta av og til, og det skal jeg selvfølgelig gjøre. Men stort sett så blir det nok han, fremdeles. Siden jeg er kveldsmenneske og han morgenfugl.

[Papageno]

Jeg er nok mer et A-menneske enn et B-menneske i hverdagen, men etter min erfaring er dette noe en kan venne seg til. I studietiden kunne jeg gjerne snu døgnet og legge meg kl 03 på natten. Tidene forandrer seg, og for å ta ansvar nytter det ikke å henge oppe hele nettene. Derfor er det aldri noe problem for meg å stå opp. Det irriterer meg heller ikke et fnugg at mamma får ligge lengre i sengen når hun vil. Er jeg veldig trøtt kan jeg powernappe (sove 15 min), eller legge meg tidligere.