Liten krabat som nekter å sove på dagtid (lang)

[Gjest]

Lille trille er fire uker i morra, og alt går vel og bra forsåvidt... Ingen søvnløse netter (dog er ikke nettene alltid om natta, men jeg kan leve med å sove fra 05.00-13.00, søvn er søvn...), og ei snill jente som stort sett oppfører seg pent og legger på seg godt (hun har gått opp fra 3015 g til 3890 g de første tre ukene hjemme).

 

Men, soving på dagtid er en historie for seg selv. Hun avslutter "nattsovinga" si sånn mellom 12.00 og 14.00 på dagen, og etter det er det så og si ikke mulig å få henne til å sove lengre perioder før hun sovner for natta igjen i to-tre-tida. Hun kan duppe av hvis vi triller, men i vogna sover hun sjelden mer enn en halvtime hvis hun i det hele tatt sovner. I bæreanordninger sover hun finfint, men det er jo måte på hvor lenge man kan gå og bære på henne... Og så sover hun godt i fanget mitt- da kan hun faktisk sove noen timer hvis jeg sitter stille. Dersom jeg legger henne i vugga eller senga si når hun har sovna, er hun lys våken og vil opp etter et minutt eller to, og å forsøke å legge henne ned når hun er stuptrøtt blir hun sinna og begynner å hyle, og må ha litt "kosepupp" for å roe seg igjen før vi kan prøve på soving. Så resultatet blir at jeg sitter med henne i fanget hele dagen, med unntak av trilletur og når pappa'n bærer henne i bæresele så jeg skal få gå på do og andre nødvendigheter. Og hun sover i senga vår, for jeg gidder ikke engang forsøke å flytte henne over i sprinkelsenga etter hver pupperunde om natta - da hadde ingen av oss fått sove... (og vi sover fint om natta, ellers hadde jeg vel krepert... har hun først "tatt kvelden" så sover hun tre-fire timer i mellom hver pupperunde, og sovner igjen uten problemer når hun er mett).

 

Men what to do? Er det bare et utslag av at hun trenger nærhet og kroppskontakt, noe som vil gå over av seg selv? Svigermor har allerede sagt mangt og mye om at jeg "lager meg et problem" ved å la henne ligge i armkroken min og sove hele dagen, mamma sier at jeg ikke skal stresse med det og at det går seg til med tiden, at alle hennes tre barn var sånne "fangbarn" og at det ble jo folk av oss og... Og selv har jeg ikke peiling, men jeg lar ikke ungen min ligge og hyle for å venne henne til å sovne alene, det er utelukket... Meget mulig jeg har laget dette problemet selv fordi jeg ikke hadde hjerte til å legge henne fra meg - spesielt ikke etter at vi kom hjem og jeg plutselig innså at nå har hun bare oss til å passe på seg... Men akk. Jeg skulle gjerne i alle fall greid å flytte henne sovende over i vugga uten at hun alltid må våkne - det hadde vært så greit å kunne pusle med andre ting mens hun sover. Og jeg mistenker at hun ofte er dønn overtrøtt når natta kommer fordi hun våkner før hun er "ferdigsovet" nesten hver gang hun sover i løpet av dagen - fordi jeg forsøker å legge henne i vugge eller vogn for å gå på do eller rett og slett fordi kroppen min dovner bort etter å ha sittet i samme stilling i timevis...

 

Noen gode råd? Helsesøster tipset om å "lure" henne til å ta mer pupp i slengen, nå tømmer hun bare en pr måltid, men vi skulle forsøke å gi henne først den ene puppen, deretter stelle henne, og så gi henne den andre, for å se om hun kan sove lengre stunder i slengen med mer mat innabords. Men ærlig talt - hun spiser til hun gulper i alle vinkler (magemål har hun ikke hørt om), og allikevel sover hun ikke mer enn en halvtime hvis hun i det hele tatt sover i mellom måltidene. Og jeg kan da ikke tro at det skal hjelpe å gi henne MER melk når hun er så overfylt av mat at det bare kommer i retur? (hun tisser mye, og legger som sagt på seg godt, så for lite mat er ikke et alternativ). Og det er mangelen på nærhet som vekker henne, det er jeg ganske sikker på. Dersom jeg tar henne ut av bæreselen og legger henne ned, men samtidig legger meg selv helt inntil henne, våkner hun nemlig ikke (men da er vi jo like langt, for så snart jeg går våkner hun), og for å få henne til å roe seg om kvelden/natta er det lite som er så effektivt som pupp i munnen og mammas nese i panna... Og flytter jeg meg unna for tidlig våkner hun igjen. (men det rare er jo at hun faktisk sover mer eller mindre alene resten av natta, med egen dyne og uten at noen av oss har fysisk kontakt med henne - mulig hun allikevel merker at jeg og pappa'n ligger sammen med henne og ikke våkner av den grunn?). Og hun KAN roe seg i vugga dersom jeg holder hendene i nærheten av ansiktet hennes, men så snart jeg slipper så våkner hun. Sånn som det er nå har hun en tendens til ikke å sove overhode i perioder på fem-seks timer på ettermiddag og kveld, og jeg synes det er lovlig lite søvn på en sånn liten krabat. Og vi SER jo at hun egentlig er trøtt, hun ruller med øynene og ligger nesten og døser hele tiden, men ikke snakk om at hun skal la seg legge i egen seng for å sove!

[Aibell]

Jeg er helt sikker på at det går over av seg selv og jeg tror moren din er en fornuftig dame!

Mitt råd er å gi henne akkurat det hun trenger, nemlig kroppskontakt og nærhet. Bær, byss og samsov For noen flotte foreldre babyen din har som byr på akkurat det hun trenger!

 

Jeg vet det er slitsom, jeg har hatt et frimerke på meg i snart 9 måneder, men nå begynner det å løsne litt. Og jeg angrer ikke et minutt på at jeg har valgt å gjøre det slik, jeg ser på det som mitt livs beste investering!

 

 

[Gjest]

Godt å høre at det ikke bare er meg det er noe galt med... Virker som om "alle" andre lar babyene ligge og gråte eller kan magiske triks for å få dem til å sovne, og at jeg er et særtilfelle som ikke tåler å høre jenta mi hyle. Hun er jo så liten og hjelpesløs! Føler meg litt som en sånn gæærn dyremamma som blir helt vill når ungen lager lyd, men men...

 

Et annet spørsmål da - hvor lenge av gangen er det forsvarlig å bære henne i bæresele når hun er så lita? Vi har en babybjørn og en mei-tai-sak, og jeg må vedgå at jeg er like skeptisk til begge to... hun stortrives i begge, men jeg er skeptisk til mai-tai'en ettersom jeg synes det er kjempevanskelig å få knytet den riktig - enten blir det for slakt slik at hun siger ned og får knytingen som skal være i ryggen alt for langt opp, eller så føler jeg at jeg strammer alt for mye så hun kveles der inne - og i alle tilfeller tror jeg ikke hun alltid har beina i en særlig god stilling, særlig ikke når hun siger nedover... Og i denne varmen blir hun jo i tillegg helt kokt der inne, for hun forsvinner jo helt nedi der så lita som hun er. Og Babybjørnen har jeg jo bare hørt negative ting om her inne - at man ikke skal bære i mer enn 30 minutter pga at den er feil ergonomisk og sånn... Hun ser jo ut som hun sitter kjempefint i den, men jeg merker at jeg slites veldig når hun sitter og sover som en engel oppi den etter at vi har gjort litt husarbeid - skal jeg ta henne ut og dermed vekke henne etter at hun kanskje har sovet i et kvarter, eller skal jeg la henne sitte etter alt det skumle jeg har hørt om hvor skadelig det er? Akk...

[Mollika77]

Dette er som om jeg skulle ha skrevet det selv for noen mnder siden. Snuppa mi var akkurat sånn du beskriver. sov greit om natta, men på dagtid sov hun kun i armene mine, i bæresjal eller når vi var ute å trillet. Det var nesten slik at jeg verken fikk spist eller gått på do til tider. Det ble ganske slitsomt. fikk ikke gjort noe husarbeid eller vere for meg selv. Men nå er hun 4mnder og ting har blitt mye bedre, hun sover fortsatt ikke så mye på dagtid, men hun sovner selv i egen seng.Jeg gjorde ikke noe spesielt for at det skulle bli bedre, bare gjorde som hun ville. det skal sies hun bruker smokk og så får hun en"koseklut" hver gang hun skal sove. men det er ikke alltid det er nok, å da må vi frem med "kosepuppen" Tror nok det er lurt å gi henne den nærheten og tryggheten hun vil ha, noen trenger det mer enn andre tror jeg. også må vi prøve å nyte tiden, plutselig er de et år og vi savner denne koselige tiden. Lykke til!

[Aibell]

I meitaien sitter hun riktig, her ser du hvordan man knyter nyfødt på seg;

 

http://www.tettinntil.no/Instruksjoner_asiatisk_nyfodtfrosk.htm

 

Dette er stillingen hun har ligget i i magen din i ni måneder så det finnes ikke farlig eller ubehagelig, tvert i mot. En meitai skal knytes stramt, igjen husk at hun har ligget sammenklemt inne i magen din med langt mindre plass og jeg garanterer at hun ikke kveles . Den knytingen på ryggen trenger du egentlig ikke lage, det holder å krysse stroppene. Om den siger er den ikke stram nok. Er hun varm så tørk over henne med en klut. Jenta mi sover på ryggen min og hos oss er det nærmere 30 grader inne som ute (nå er hun riktig nok stor, men likevel). Om du føler du trenger hjelp, bæretreff er tingen:

 

http://tettinntil.no/forumet/forumdisplay.php?f=60

 

Jeg ville definitivt valgt meitaien fremfor BabyBjørn! Forestill deg å henge i en klatresele over lang tid... Hun får masse press på bekkenet og hoftene. Maks 30 minutter er grensen på BB, i meitai kan du bære så mye du eller babyen orker.

 

 

[Nætte;mortil2]

Ja sånn var førstemann også! Jeg var nestn fortvilt innimellom fordi jeg satt bare der.. Men samtidig var det jo så godt.. Det gikk gradvis over, jeg gjorde det som føltes rett der og da i forhold til legging, og vi har nå en treåring som elsker senga si! Det har han gjort hele tiden etter at vi tok en liten sovekur da han var mellom 4 og 5 mnd gammel..

Tuppa vår nå sover greit på formiddagen, kan sove fire timer eller mer hvis vi drar på butikk og hun blir flytta fra vogn til bilstol og tilbake igjen et par ganger, men på ettermiddagen er det pupping og bæring og soving oppå oss som gjelder. Siden vi har en fra før som også trenger mammaen sin så legger jeg henne konsekvent i vogna når hun sovner, men da våkner hun kjapt igjen altså...

På natta har vi hatt det både greit og ikke så greit. Noen netter sovner hun med en gang etter pupping, mens andre ganger kan det bli litt krøll. I går ettermiddag begynte antakeligvis et økedøgn, for det har vært enormt med spising i går og i natt så nå er mammaen trøtt!!

 

Kos deg med babyen din og ta ting når du føler at det er rett, for da vil som oftest babyen din være klar til det også..