Sliter sånn med å akseptere kroppen min.

[Anonym bruker]

Etter 2 fødsler er den jo selvsagt ikke hva den engang var, men kan gi en kort beskrivelse. Trener ganske mye i perioder, men har 6-8 kg for mye. De er imidlertidig ganske jevnt fordelt, så fasongen er grei, og bruker str.38/40 eller M/L. Veldig "damekropp", med mye hodter og rompe, men smalere midje. Ikke så happy for hengepupper, men det er tross alt ikke noe å gjøre med, kjøper dyre gode bh.

 

Saken er: Driver periodevis intensiv trening og diett for å gå ned litt, da jeg føler at jeg er hakket mer fyldig enn jeg ønsker. Det går tungt, trass iherdig innsats.

 

På den andre siden - når jeg ser bilder/film av meg selv, ser jeg en sunn og frisk dame med former, og egentlig skulle jeg være fornøyd og trives med den kroppen.

 

Har en venninnejeng som er ganske kropps- og motefiksert, så merker at det påvirker meg mye.

 

Så nå lurer jeg på: Skal jeg slå meg til ro med dame/mammakroppen min, eller skal jeg fortsette alle mulige trenings- og diettregimer til "målet" på noenogseksti kilo er nådd?

[Anonym bruker]

Noen som please gidder å mene noe om dette før jeg legger meg.-P

[Anonym bruker]

Hvis du er fornøyd med kroppen din, så er jo det det viktigste.

[Anonym bruker]

Hm....skal gi deg et lite svar

 

Jeg synes ikke at du skal slutte å trene,men kanskje ha en annen innstilling til det å trene? Jeg trener...eller,går iallefall masse turer,samt bokser litt. Jeg har alltid likt min kropp,men synes nå at det er noe kilo for mye der. Men jeg er vel det en kan kalle "gjennomsnitlig"... Jeg trener ikke for å slanke meg,men mere for å holde kroppen ved like,samt man får mye mere overskudd og føler seg såååå mye bedre etter en treningsøkt!

Så hvis du klarer å slå deg til ro med at "du er som du er",men fremdeles trene...og skulle du da gå ned et kilo eller to,så er jo det bare helt grei Men prøv å husk på at det viktigste er å holde seg sunn og frisk,og ei fin treningsøkt gir deg overskudd og en god følelse når det hele er over ;p

[Gjest]

Takk:-)) Det er virkelig sånn jeg hele tiden prøver å tenke, samtidig ser jeg at i forhold til idealet så er jeg et stykke i fra...

 

Jeg er i god form, og er i grunnen ganske greitt fornøyd - det var dette med hva alle andre mener da, som allikevel sniker seg inn i tankemønsteret som noe vanskelig å forholde seg til.

 

Fjollete av meg, igrunnen, jeg er egentlig så trygg og "opplyst" at jeg burde være i stand til å heve meg over barbiekomplekser.

[Gjest]

Hi-hi, so much for anonymknappen;-)

[Gjest]

Dytter litt, jeg...

[___]

Jeg synes ikke du skal slutte å trene, men kansje heller finne deg en treningsform som du liker og som du kan drive med litt jevnt og trudt i steden for å ta det i skippertak. Diettene tror jeg du gjør best i å droppe. De fører sansynligvis bare til at du går litt ned i vekt for så å gå opp igjen, ofte til og med litt mer opp enn ned.

Så lenge du greier å se at kroppen din egentlig er fin synes jeg du skulle fortelle det til veninnene dine. Du skal se de blir skikkelig sjalu på deg fordi du er fornøyd.