*bubbs* Skrevet 25. juli 2008 #1 Skrevet 25. juli 2008 Da har jeg endelig født natt til 200708. Lørdagskvleden kl halv ti fikk jeg plutselig vonde kynnere, men ikke så vonde at jeg misstenkte at det kunne være rier. Jeg tenkte det nok var modningsrier som tidligere.. Etter en stund merket jeg likevel at de kom merkelig regelmessig og ca hvert 5. minutt. Den kvelden var vi på fest, og jeg spurte noen av de andre damene på festen om de trodde det kunne være rier. Svaret var at jeg ville vite det når de virkelige riene kom. Jeg syntes ikke det var så vondt, så jeg regnet fremdeles med at det hele ville gå over igjen. I elleve tiden ble det likevel så vondt at jeg måtte opp å stå når vondtene kom. Da innså jeg at det nok ikke var noen vei tilbake og ringte til føden. Siden jeg var førstegangsfødende mente jordmor der at jeg kunne ta det med ro hjemme en stund og se det hele an. Dette rådet var jo ikke så lett å følge ettersom vi var på fest. Vi reiste derfor den timen det tar til fødeavdelinga. På veien ble vi ikke i tvil om at det var rier. De kom stadig tettere og innen vi var fremme var det kun 3 min. mellom hver ri. Oppe på føden møtte vi en ung og kjempehyggelig jordmor som kunne fortelle oss at det alt var 7 cm åpning og at de skulle gjøre istand fødestua med en gang. Jeg hadde store planer om å få epidural, men det var det jo egentlig ingen vits med der og da. Veene var ikke SÅ vonde og akkurat da følte jeg uansett at jeg bare ville ha ut ungen så fort som mulig. Inne på fødestua fikk jeg litt lystgass som egentlig gjorde meg mest susete (men hjalp meg å puste roligere) og innen en time var det 9 cm. Jordmor tok da vannet og pressriene startet ganske raskt etter dette. Pressriene føltes som om de varte en evighet og var utrolig slitsomme (og vonde). Plutselig var heldigvis det hele over og jeg fikk en nydelig liten jente opp på magen. Det hele tok tilsammen 5 timer fra første ri til fødselen var over. Alt i alt så var det MYE mindre vondt å føde enn jeg hadde fryktet. Ville bare dele denne historien med alle dere som gruer dere til første fødselen. Det kan gå kjempebra, og FOR et resultat dere får til slutt! :)
Mamacita og Sebastian:) Skrevet 25. juli 2008 #2 Skrevet 25. juli 2008 Graulerer! Det her høres jo ut som en drøm jo! hvis det er sånn de skal være så BRING I ON;) Lykke til videre og takk for en fin historie:)
Ella78 m/ A&M Skrevet 25. juli 2008 #3 Skrevet 25. juli 2008 Gratulerer så mye med jenta!! Kjempegodt å høre at det ikke trenger å være så ille, vi er jo alle forskjellige. Selv er jeg jo forberedt på smerter, men det er en trøst å høre at man kan være litt heldig også... krysser fingrene for at disse kynnerne jeg har nå kan ta seg opp og bli til rier....
Lillepusen-78 Skrevet 25. juli 2008 #4 Skrevet 25. juli 2008 Åååå, dette var en fin historie :-) Gratulerer så mye! Og så fint navn hun har fått.... Kjenner at jeg trenger slike fødehistorier, gruer meg jo litt.... ;-) Kos deg masse med den lille (gleder meg til min tur.....)
EvaMarie Skrevet 25. juli 2008 #5 Skrevet 25. juli 2008 Gratulerer og takk for fin historie. Jeg sier ja takk til en lignende födsel...
Elisa ♥2 barnsmor♥ Skrevet 25. juli 2008 #6 Skrevet 25. juli 2008 Gratulerer så masse! Du har vært veldig heldig!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå