ENEBARN: Positive/negative sider...

[LINDA***]

Har en gutt fra før. Og har faktisk prøvd å lage søsken til han fra januar i år. Men det vil seg liksom ikke. Sist brukte vi like lang tid. Gikk fra januar før den satt i august.

 

Men nå lurer jeg egentlig på om det er noen her som "bare" har ett barn. VET at det er fint for barna å være flere. Men likevel. Det finnes jo de som bare er én.....

 

Han har forøvrig en hel haug av kusiner og fettere på sin egen alder.

[2_TETTE]

Hei.

Er selv enebarn og savnet søsken mye..Selv i voksen alder...

Jeg syntes det er slitsomt å ha små barn, så hadde egentlig holdtmed en men for barnas skyld valgte vi å få en til og det angrer vi ikke på, for de har utrolig glede av hverandre.

 

Gjør det som passer for dere..Hvis dere sliter med å få det til kan dere jo ta det med ro og se om det skjer av seg selv til slutt?

Enebarn får jo utrolig mye tid med foreldrene sine da, men blir kanskje ikke like vant til å måtte dele osv...

Og med 2 har du alltid en lekekamerat med på ferie f.eks..

 

Lykke til

[superdupermor]

Jeg er enebarne selv og planlegger kun ett barn. Jeg har aldri ønsket meg søsken. Det går helt utrolig bra å være enebarn Det beste argumentet folk har for å ha flere barn er 1: at barna har glede av å ha søsken, (jeg kjenner flere søsken som IKKE under noen omstendighet har glede av hverandre...) og 2: Man har mange barn som kan stelle for en når en blir gammel (snakk om å være egoistisk, jeg produserer ikke barn for at de skal stelle med meg).

[LINDA***]

Takker for svar.

 

Syns det er så rart det her. Det er mye, ja myyye jobb med ett barn. Det har ikke vært helt greit for meg dette året egentlig. Men det går seg alltid til. Den ene "perioden" avveksler den andre.

 

På en side ser jeg frem til å gå gravid igjen. Det var jo så utrolig flott! Men vi er veldig aktive med ting vi gjør på fritida, så å sette fra seg 2 unger....Ja, det kan jeg se for meg, du... Eehh.

 

 

[Gjest]

Man har ingen og dele sorger og gleder med. Jeg savnet søsken i barndommen. Så hadde jeg et langt opphold for jeg fikk halvsøsken etter hvert. Når moren min ble syk og døde følte jeg meg utrolig ensom:(

[Dunder]

Jeg har foreløpig bare et barn, og har ikke helt bestemt meg for om det blir fler. Jeg hater å være gravid, og sist svangerskap gikk jeg bare rundt og skrek og kjeftet på alle, og gjemte meg under dyna og hylgrein hver kveld. Jeg kan ikke fatte og begripe at jeg skal klare å være en god mor hvis jeg blir gravid igjen. Jeg ser for meg at jeg vil klikke helt på småting som sutring og grining osv.

 

Jeg ser bare hvor utrolig amper jeg blir i dag i varmen..

 

Så jeg tenker at det nesten er egoistisk av meg og mannen min å få en til. Vi burde kanskje konsentrere oss om hun vi har allerede..

[Gjest]

Kunne aldri bevisst latt barnet mitt være enebarn, men det er fordi jeg mener barn har godt av å dele på både oppmerksomhet og gleder. Kunne aldri tenkt meg et liv uten søsteren min. Hun betyr alt for meg!

[LINDA***]

Det er så tusen forskjellige meninger om dette temaet at jeg blir helt gal.

 

Men jeg blir også smårar av å ikke bli gravid. Trodde det lå latent etter en fødsel jeg. Kanskje jeg skal prøve akupunktur igjen. Det gjorde jeg sist og da satt den mnd etter;)

[Trulte76]

Jeg er utrolig glad for jeg har søsken.

[Dunder]

Vil bare tilføye at det blir litt rart når folk som har søsken de er kjempeglade i mener barn MÅ ha søsken.. Da vet man jo ikke hvordan det er å være enebarn.

 

Mange sier også at hvis det ene barnet er borte så blir det andre barnet veldig klengete og kjeder seg lett, og at det der for er vikitig med søsken, men enebarn er vant til å være alene og blir gjerne mer selvstendige.

 

En venninne av meg som er tvilling sier hun ikke skjønner hvordan jeg klarer meg uten en tvillngsøster, men jeg tror ikke hun mener alle barn bør være tvillinger..

 

Mange som er vokst opp på gård synes det virker best for barn å vokse opp på gård. Likevel flytter ikke alle småbarnsforeldre på gård.

 

Så poenget mitt er at ikke alle barn trenger å vokse opp i helt like familier.

[Koala *g07*]

Jeg har alltid ønsket meg søsken. Og etter at pappa ble borte enda mer.

 

[Gjest Lykkeliten2]

mannen min er enebarn og jeg har 2 storebrødre. Vi valgte å gi jenta vår et søsken veldig nær i alder til seg selv.

mannen min sier at han ikke savner søsken. Han ble ektremt fokjælt og bortkjemt med materielle ting og oppmerksomhet. Han fikk også et enormt press på seg fra veldig ung om å gjøre foreldrene stolte og å "gjøre det bra". Forventningspresset er avtatt noe nå og vedereført på våre små jenter he he.. likefullt. Han var mye alene og lærte ikke å dele leker eller måtte "fighte" for oppmerksomhet.

 

Likevel var det ikke et ordentlig valg engang.. så klart jenten vår skulle få et søsken! (så fremt det gikk seg lett til da, vi tar ikke noe for gitt)!

 

Allerede har de glede av hverande og minsten er bare 5 måneder

[Honningmelon]

Jeg er enebarn, og hadde jeg fått bestemme, så hadde jeg hatt søsken. Jeg savnet veldig søsken i barndommen. Jeg var misunnelig på venninner som hele tiden hadde noen å leke med, og noen å være sammen med.

 

Når jeg har blitt eldre har jeg ikke savnet søsken, men jeg VET at når foreldrene mine blir gamle, DA vil jeg savne søsken sårt. For da blir det meg som må stille opp og ordne alt, og står alene med alt det følelsesmessige. Og når de blir borte, så har jeg ikke igjen noen.

 

Jeg ble ikke materielt bortskjemt, men jeg var vant til å få viljen min, og det henger igjen den dag i dag :-) Jeg står ganske hardt på mitt for å få det som jeg vil ;-)

[Gjest]

Jeg er veldig glad jeg har min storesøster, men min lillesøster kunne jeg godt greid meg uten.....

Man får ikke nødvendigvis glede av hverandre selv om man er søsken.

Positivt ift enebarn : lett å ordne barnevakt for ett barn. Du kan gi barnet mye tid og oppmerksomhet. Økonomisk er det kanskje mindre stramt med ett barn.

Fordeler med søsken : du har gjort det en gang før, så du slipper å finne opp kruttet på nytt. Barna lærer av hverandre og sosialiseres gjennom lek. De har en å betro seg til når foreldrene helst ikke skal vite. Kan korrigere hverandre på en poitiv måte.

[bjørnen*i*det*blå*huset]

Jeg har heller ingen søsken, men da jeg var mindre savnet jeg det aldri heller! Lærte tidlig å leke selvstendig, samtidig som jeg hadde venner og søskenbarn å være sammen med. Det er først nå etter at jeg har blitt "voksen" at jeg savner søsken - ser i forhold til det fellesskapet min mann har med sine søsken. Men på den annen side så kan man jo aldri planlegge hvordan søskenforhold skal utvikle seg... Vet om mange som ikke har noe særlig forhold til sine søsken.

 

Hvertfall.. Jeg kan ikke se for meg at barn "tar skade" av å være enebarn. Men jeg ønsker meg søsken til mitt barn - fordi jeg har lyst på flere :-)

[adni]

uff dette er så vanskelig tema.vi har kunn en gutt på fem år og skal heller ikke ha flere.det er vi begge enige om.hadde tøff fødsel og baby tiden slet vi en del så det frister rett og slett ikke med flere.storkoser oss med han vi har.og er kjempe glad for å fått en frisk og fin gutt.men klart jeg tenker stadig vekk på om gutten vår kommer til å få et dårlig liv uten søsken.flere som har sagt at går ikke ann og være så egoistiske å få bare en.og klart det sårer.men skal man tenke sånn så er det vel egentlig egoistisk å få barn uansett hvor mange.det er jo får at vi har lyst på at vi får barn.men trøster meg med at fra de er små nå så er de i barnehager og er aktivisert mye av døynet så tror ikke min savner noen og leke med nå.men selfølgelig kan det bli et savn senere,og det valget vi har gjort må vi jo leve med.men håper han får masse gode venner og egen familie når han blir voksen så det ent savnet ikke kommer.vi er ute på masse gøy sammen og han får være med på mye som kanskje ikke andre får.så jeg håper og tror vi gir han et fulverdig og godt liv alikevel.men veldig interesant å høre hva andre mener.