Føler ikke bare glede... er jeg rar?

[Trollunn]

Dette er forsåvidt planlagt: jeg er ferdig utdannet, kjøpt hus, har jobb, har verdens beste samboer som er helt fantastisk etc etc.

 

Nå er jeg gravid- og burde vel hoppet av glede og være strålende lykkelig. Og det ER jeg jo også forsåvidt, men så kommer denne usikkerheten krypende, redsel, anger... er jeg klar for dette da? Hvordan blir livet mitt forandret? Anger...ja, du dumt det enn høres... skulle kanskje ventet et år til...? Uff.

Jeg føler meg som en mann som akkurat har fått vite at han skal bli far... hehe. MEN MANNEN SLIPPER Å FØ HAN- det slipper jeg ikke unna nå, uansett.

 

Flere forvirra damer der ute?

[Silje med marsgull i magen<3]

Tror det er ganske normalt med sånne tanker! Jeg er også redd, har jo aldri vært gjennom dette før, så aner ikke hva jeg kan forvente og ikke, har fødselskrekk og aner ikke om jeg fikser å være mor.. Men samtidig, jeg tror at så snart det har gått skikkelig opp for meg, jeg kan enda ikke tro det, kommer det meste av seg selv.. Vi hadde også planlagt, hadde egentlig forberedt meg på at det kunne ta litt tid, men neida, spiren satt på 2 forsøk, den:P

 

men forholdene ligger jo til rette, vi har begge fast jobb, bil osv, og det er jo dette jeg egentlig vil!

 

Du trenger nok bare litt tid på å vende deg til tanken, det kommer til å gå kjempefint!

[kei80]

Helt normalt:)

gleden kom hundre prosent når jeg fikk dattern min på brystet!

[Trollunn]

Ja, det var d samme her... en mensen etter pilleslutt, så pang

 

Takk for svar- det er godt å dele tankene

[Trollunn]

Det må være fantastisk Virker heelt uvirkelig for meg nå. Oioi

[kei80]

kan ikke beskrives nei:)du har masse og glede deg til!