hvordan takler man dette??

[gir.snart.opp]

Her er min historie, hvis du har tid da..

Jeg og samboeren min har vært sammen i ca 1 år. Vi ønsker oss begge barn, og syns liksom tiden er inne for det. Det passer fint i begges liv. Jeg har ønsket meg barn i mange år, men ikke følt meg helt klar før nå. Ja ja, begynte å prøve for 6 månder siden, men ennå ikke lykkes.

Men så skjedde det som snudde opp ned på livet vårt. For en mnd siden fikk samboren min vite at han var far til en gutt på 4 månder. Moren trodde en annen var faren, men det vist det seg da ikke å være.

Nå har verden min rast i grus, jeg elsker jo barn, men plutselig er det en annen som har tatt fra meg det jeg ville gi samboeren min.

Nå må jeg stå på sidelinjen å bare se på. Dette er et barn som jeg ikke har noe med. Jeg vil så gjerne være glad, men klarer ikke.

Ønsket om et barn har tydeligvis vært større en jeg trodde. Ingen skjønner at jeg ikke takler dette særlig godt. Folk sier: "skjedd er skjedd...osv....ja men det barnet skulle jo vært mitt. Ikke en annen sin, som bare hadde en one night stad med min kjære og aldri noen sinde igjen.

Måtte bare få det ut.....føles ikke ut som noen i verden forstår min frustrasjon...........

[Gjest]

Du spurte i overskriften hvordan man takler dette? Vet du, jeg aaaaner ikke! Det må være en kjempetøff situasjon for dere - alle sammen! Skal din samboer ha kontakt med sønnen sin fremover?

 

Håper virkelig at ting ordner seg for deg, altså!

[Vintersol]

Forstår veldig godt at dette er en fortvilet situasjon. Å få barn var jo noe dere to skulle dele sammen. Ikke et barn med en nærmest ukjent tredjeperson. Forstår godt at du ikke klarer å glede deg over dette. Hvorfor skulle du egentlig det?? Antar at din kjære heller ikke særlig begeistret for at en one-night-stand fikk dette utfallet. (Kanskje han for sikkerhets skyld skal be om en farsskapstest??)

 

Her vel heller ingen gode forslag til hvordan du skal takle dette. Det er vel ikke noe annet å gjøre enn å ta tiden til hjelp. Dårlig trøst, men...

 

Selv om din samboer nå har ett barn med en annen, kan jo fremdeles dere to få barn sammen.

 

Ønsker deg/dere bare lykke til!!

 

[gir.snart.opp]

Han er en utolig ansvarsbevist person, så ja han vil ta det ansvaret. Men uff....så vanskelig dette blir. Jeg har aldri vært særlig sjalu av meg før nå....men jeg nekter å la dette ødelegge forholdet mitt.

[meg & to små vampyrer]

Hvordan skal man takle det? Hmm. vel, for det første så visste vel ikke din samboer om dette før nå? Så han er sikkert like sjokka, om ikke mer, som deg.

 

Han har blitt far uen å vite det. Det er ikke bare bare nei.

 

Men at han har et barn er jo ingen stopper for at dere skal få barn sammen? Dette barnet han har blir jo bare en bonus for dere, dere vil vel uansett ha barn sammen?

 

Hun som er mor til din samboers barn har vel egentlig heller ikke "tatt fra deg" det dere skulle oppleve sammen, for hun trodde jo ikke det var din samboers barn og din samboer har ikke blitt involvert før nå når ungen er 4 mnd. Dessuten tviler jeg på at hun ble gravid med vilje?

 

Det er så mye som skjer før barnet blir født; forventinger, glede, planlegging.. Og alt dette skal din samboer få oppleve sammen med deg! og han har valgt det helt selv. Det er et kjempeprivilegie egentlig. Du får jo støtte og glede hele veien, jeg syns du er heldig!

 

Så prøv å gled deg litt over at din samboer er far helt plutselig og at det nok blir like bra (og kanskje enda mer spennende) når dere begge er med på hele prosessen i det å få et barn:)

 

[gir.snart.opp]

Ja jeg prøver for harde livet å glede meg. Ikke så lett. Jeg føler bare så enorm sjalusi. Hadde jeg ikke ønsket meg barn så mye som det jeg gjør, så hadde det nok ikke vært så vanskelig.

Ja han er veldig sjokka. Han sier jo at det er ikke på den måten han ville ha et barn, men nå er det bare skjedd også må vi jo gjøre det beste ut av det.

Men trengte bare å få ut min frustrasjon litt, for jeg kan jo ikke la det gå ut over han,

[meg & to små vampyrer]

Ja, men jeg er enig i det at nå som nå det engang er slik, så må dere bare gjøre det beste ut av det.

 

Men tenk litt på det jeg skrev, kanskje du blir mindre sjalu da? Fo det å få barn kan være så mye mer enn bare å få beskjeden av en tilnærmet fremmed kvinne.

 

Jeg tror ikke du har noen grunn til å være sjalu. dette barnet og barn dere evt får sammen vil bli søsken og jeg tror han vil være så god far som han kan for alle sine barn:)

 

Bare gi det litt tid.