Gå til innhold

Hva hadde dere forventet av mannen i denne situasjonen`?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg er litt frustrert nå, men bare så det er sagt så ønsker jeg IKKE å være utakknemlig på noe vis, og jeg har så langt heller ikke klaget på mannen min, men nå lurer jeg litt på hva deres forventning hadde vært...

 

Jeg er jo (som de fleste nå har fått med seg) gravid og superelendig med hyperemesis (kvalme, brekninger og oppkast). Er 100% sykemeldt og har vel snart slitt hull i sofaen på den mnd jeg har ligget her.

 

Formen min medfører at dersom jeg anstrenger meg noe videre kan jeg regne med å tilbringe det neste kvarteret hengende over doskåla, noe som gjør at det eneste vettuge jeg gjør/får gjort i løpet av en dag er å levere snuppa i bhg om morran, lage meg litt mat og dusje. Dette gjør jo at alt annet faller på gubben - klesvask - og legge på plass, handle, lage middag, bade snuppa, husvask og rydding i tillegg til sine egne "plikter" som er utendørsarbeid og bilhold. Og så jobber han 100% + nå som det er ferie for alle de andre.

 

Men det med innvendig husarbeid, det er kokt ned til et absolutt minimum, men jeg har jo skjønt at jeg har en annen standard enn ham, derfor sier jeg ikke noe, bare jeg slipper å vasse i møkk, liksom. Men det ligger konstant klær på spisebordet, puslespill utover gulvet, en haug med ting på salongbordet som ikke hører hjemme der (tørkerull, reklame som skal kastes, matrester etter snuppas kveldsmat osv) og jeg mistenker at dersom jeg ikke hadde sagt i bisetninger i helgene at nå MÅ det vaskes her, så hadde det ikke blitt gjort. Når han "rydder" tar han 3 ting og flytter mens de resterende 30 blir liggende igjen. Dvs at det aldri er en sånn standard her som gjør at jeg syns det er ok å ha besøk feks - det må nå planlegges i god tid. Hvilket er litt kejdelig siden folk har det med å stikke innom. Jeg takler godt litt rot altså, det er ikek det, men det er forskjell på litt og kaos, noe jeg føler det er/har vært nå de siste ukene...

 

Og det som er litt frustrerende er jo at jeg vet at hadde det vært han som hadde vært sjuk og jeg som hadde vært frisk hadde det IKKE vært sånn! Og jeg vet han kan bedre - nå kommer han hjem fra jobb og lager middag (hurra!), men resten av ettermiddagen halvsover han eller sitter med pc. Så legger han snuppa og sitter med tv/pc resten av kvelden. Mens han snubler i leker på vei ut til kjøkkenet...

 

Men så lenge jeg ikke gjør noe selv, så "tør" jeg jo ikek si i fra, selv om jeg kjenner at det irriterer meg. Og det verste er at han vet det også. Etter ei uke hjemme så sa han "jøss, at ikke du blir gal av å være her" (mtp rot) så jeg sier "ja, har du lagt merke til at jeg ikke har sagt noe" hvorpå han sier ja, og rydder.

 

Er jeg helt urettferdig i tankegangen når jeg har lyst å si hva som må gjøres, eller skal jeg bare fortsette å holde kjeft, glad for at han gjør noe ekstra i det hele tatt?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Dere får sette dere ned i ro og fred og bli enige om hva slags standard dere begge kan leve med og hva som er nødvendig. Vnskelig å uttale seg om han burde gjøre mer, men hvis du uttrykker det du sier her i et vennlig tonelag, så kan det jo hende det går hjem.

Skrevet

Jeg hadde forventet at han skulle rydde, vaske og holde det ok.

Ikke så bra som jeg gjør, men det vil han aldri greie uansett! haha.. Neida :)

 

Men at det var levelig, trenger ikke være strøkent. Men slik at man slipper å være flau for besøk :)

Skrevet

Forstår begge sider, men klart han må stille opp litt ekstra nå!

 

Hvis dere har mulighet ville jeg brukt litt penger på å få inn en vaskehjelp en gang i uka. Da må han rydde litt i forkant og så får du rene gulv og flater :)

Skrevet

Du er jo syk! Det er klart at det er noe han må ta hensyn til, og det er jo noe som er midlertidig. Det er jo forståelig at han har lyst til å gjøre noe som han forbinder med fritid, som feks data eller tv, men da må det vente til han har gjort unna alt det andre. Sånn er det bare, man må ta seg på tak i de periodene det trengs, han mangler kanskje bare en rutine på det der. Det har jeg i alle fall merket med meg selv, at om jeg bare får en rutine på sånt, så går det nærmest av seg selv etter hvert, også er det gjort, også har man fri. Jeg blir også gal av å bo i rot, så jeg forstår deg meget godt.

Skrevet

For å si det slik så hadde jeg tenkt som deg. Som du sier så hvis situasjonen hadde vært omvendt hadde du gjort alle de daglige tingen pluss alt innad i huset. Han må også kunne ha såpass engasjemang for familiens trivsel syntes jeg. Dere er jo et team når det kommer til husholdning og akkurat nå er det ene team medlemmet redusert for en periode og da må han andre trå til.

Skrevet

Jeg skulle også foreslå noe lignende som A4 her, men jeg glemte det. Avtale med noen i familien at de kommer og hjelper til, eller leie hushjelp en dag i uka eller noe sånt. Han blir nok sliten, han mannen din óg. :)

Skrevet

Forstår begge, men du må huske på at han nok er sliten også... Han er på jobben, mens du ligger hjemme og irriterer deg over rotet ;-)

 

Ville unngått å lage en stor sak ut av dette.

Skrevet

Mamma og svigermor er gull altså, mamma tok feks hele helgevasken her forrige fredag. Men jeg syns jo det er flaut for hver gang hun kommer innom så ser det like fælt ut som sist hun var der (hun stikker kanskje innom 2. hver dag, enten for å si hei eller hjelpe meg med noe) så det ser liksom ut som om hun er den eneste som gjør noe her, og det føler jeg blir litt feil...

Skrevet

Jeg tenker at litt må du nok overse. Han må jo være sliten, du forteller jo at han gjør ganske mye fra før. Senk standaren for en tid du, og la han gjøre så godt han kan:-)

Skrevet

Hadde han vært syk hadde huset vært i orden.

 

Men ville bilen vært ren, og alt utearbeidet gjort etter hans standard?

 

Du sier selv at han jobber 100% + i tillegg til å ta seg av det han pleier å ta seg av. Når han da skal gjøre alt det du pleier å gjøre, sier det seg jo selv at han ikke orker alt det. Så selv om han snubler i leker og ellers sitter i sofaen, kan det jo hende at han trenger det.

 

De som kommer på besøk vet jo at du ligger og spyr. Du får be de skuffe unna der de skal sitte!

 

Jeg skjønner at det er kjipt, altså, og du kan sikkert be han pent om å holde orden i stua og på do feks. Sånn at de rommene er greie å ha besøk på. Men jeg har full forståelse for at han ikke får gjort alt.

Skrevet

Spør om han kan bruke en liten halvtime/ tre kvarter hver kveld etter ungen er lagt for å ta opp det verste av puslespill/klær/leker fra gulv og spisebord. Om han bruker litt tid med en gang etter ungen er lagt, til å rydde og muligens vaske litt også, så kan han sitte resten av kvelden med god samvittighet foran pcen. :)

Skrevet

Jeg skjønner dere begge.. Hadde jeg vært i din situasjon hadde jeg sikkert blitt superfrustrert selv.. Og mannen din prøver sikkert så godt han kan.., men kan jo hende han er veldig sliten selv.. =)

 

 

Hvis du f.eks vet at dere får besøk så kan du jo bare spørre han pent om han ikke kan ta et ekstra røsk og rydde opp litt ekstra.. =)

 

Skrevet

Snuppa er stor nok til å rydde lekene sine selv. Du klarer vel kommandere henne rundt med masse ros?

Ellers så var den siste metoden den beste, dessverre, den at han oppdaget det selv. Tror du bare må ta det slik så lenge ikke huset stinker.

Skrevet

Jeg hadde også hypermesiss med nr 2. Jeg lå rett ut i nesten 3 mnd, og det var snakk om å legge meg inn på sykehus pga av væskemangel, men det slapp jeg heldigvis!

 

Mannen min er rimelig flink til å ta husarbeid da. Jeg sa til han at jeg forventet ikke at alt skulle være strøkent og ryddig hele tida, men at det skulle være rent, og såpass at folk faktisk kunne stikke innom.

 

Det jeg gjorde (som han ba meg om å gjøre) var å sette opp en liste over det jeg pleide å gjøre hver dag, slik at han lettere så hva som trengtes. F.eks: Mandag: vaske 1-2 maskiner med klær, brette klær, vaske kjøkkengulv, osv... Slik fikk han unna det meste, og jeg slapp å bli irritert for at det så ut som en svinesti her hjemme.

 

Husker at når kvalmen gav seg, var jeg superhappy for at jeg greide ting igjen uten å spy, og fikk gjort ting på min måte!

 

Mannfolk har ofte fryktelig vanskelig for å se hva som trengs å gjøres, så det med en liste var genialt her.

 

Håper det ordner seg for dere også, husk du må hvile masse når du er så dårlig. Tenk på deg og babyen og prøv å ikke hiss deg opp!

 

*klem*

Skrevet

Dette med mannfolk og rydding er ikke lett.. Jeg har begynt å jobbe og mannen er hjemme i pappaperm, så det er hans tur til å ta husarbeidet..men.. Det blir selvsagt aldri gjort til rett tid, og ikke bra nok, og det er alltid rotete når jeg kommer hjem fra jobb.. Er innmari kjedelig, men antar at man har forskjellige oppfattelser av hva som er ryddig og ikke.. Prøver å minne mannen på at nå er det tid for å vaske gulvene igjen, men han bare hater å gjøre det, så da blir det utsatt.. Tror en får leve med litt sånt til en kan ta fatt selv igjen.... Selv om det er dumt at det skal være sånn at det er damene som gjør husarbeidet best.. (er vel egentlig heller slik at vi liker det gjort på vår måte, tenker jeg.. :))

Skrevet

Min lider av samme "syndromet". Han har spurt gjentatte ganger om han skal ta husvasken for meg, for å være snill, og jeg har jo sagt ja noen ganger når jeg har vært sliten og helst vil slippe. Men det ender jo alltid med at jeg må vaske huset om igjen etter at han er ferdig, det er jo ikke gjort i nærheten av ordentlig! Har prøvd å forklare at man må skylle kluten ofte og bytte vann når det er møkkete, men det har liksom ikke gått helt gjennom. Her vasker han både kjøkkenet og stua på en klutskylling, altså han skyller ikke gulvkluten gjennom 3 rom, og da blir det jo ikke rent. Trappa taes også uten å skylle kluten. Har lurt litt på hvorfor han bruker 2 min på trappa mens jeg bruker 10-15, men da fant jeg svaret :) Mulig han bare har "skjønt trikset" for å slippe å vaske, for nå vet han at jeg sier at jeg tar det selv, fordi han ikke gjør det bra nok.

 

Men til hans forsvar skal det sies at for noen uker siden vasket han huset, og da gjorde han det ordentlig, etter "min måte". Han tilbød seg selv å ta det, og da var jeg så sliten at jeg bare sa ja og håpet på det beste, og da ble det faktisk bra her, så virker som han har lært nå :)

Skrevet

Jeg tror nok jeg hadde prøvd å holde tett om irritasjonen rundt rotet. Høres ut som han har nok å holde fingrene i i løpet av en dag, så da er mitt tips å prøve akseptere et litt mer rotehjem for en periode.

 

Skrevet

Jeg skjønner deg veldig godt, men har også forståelse for mannen din.

Er nok ikke så lett for han å komme inn i de rutinene som du har for å få unna husarbeidet, så synes idéen som stod lenger oppe her om å lage en liste om hva du brukte å gjøre når, var god.

Men når det er sagt så synes jeg ikke du kan forvente at han skal få unna alle "dine plikter" 100%, i tillegg til sine egne, så dere bør nok snakke om hva som er viktig. Og da er jeg enig med henne som skrev at stua og badet bør være tilnærmet ordentlig til enhver tid, og for så vidt også kjøkkenet.

Var selv dårlig, og beordret til ro og mye ligging, gjennom siste svangerskap, så vet at det er tungt å se på ting som ikke blir gjort. Når det gjaldt klesvasken som skulle brettes, tok mannen min det av tørkestativet om kvelden, slik at jeg kunne sitte i sofa og brette det om dagen. Så sorterte, brettet og la jeg det i en kurv, så han kunne bære det i aktuelle skap. Føltes godt for meg å kunne bidra litt, slik at han fikk iallefall bittelitt mindre på seg....

 

God bedring forresten, og lykke til!

Håper du snart er på bena igjen :)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...