Hva feiler???

[Snappie]

To netter på rad nå har hun våknet og grått og skreket og ikke ville sove på 1 time. Jeg har vært konsekvent med å gå inn til henne bare hvis det har vært nødvendig og lagt henne på plass igjen og gitt henne smokken. Men hun nekter å roe seg. Går ut og venter ca 5 min og går inn igjen hvis hun ikke har roet seg. Jeg har prøvd å gi henne vann og smurt gummene med dentinox i tilfelle det er tenner på gang. Hun har aldri vært slik, men sovet i 12 timer i strekk, så og si.

 

Hun vil ikke roe seg, og jeg vet ikke hva jeg burde gjøre. Sitte med henne? Stryke henne? Ta henne opp og bysse henne? Eller forsette være "streng" og bruke metoden min? Hun er 1 år nå.

[heisand?]

jeg er vel dårlig mor. jeg tar min opp på brystet og har han der til han sovner og legger han igjen. det funker. ellers så leser jeg for han hver dag, det er skikkelig sovemedisin. min har aldri hatt smokk.

[Samsyn, Camilla og Therese]

Heisann

 

Snuppa vår kan også ha slike netter enda, dog sjelden heldigvis :-)

Det som hjelper her i gården er at vi er inne hos henne til hun roer seg. Men jeg gjør ingenting spesielt, bare er der. Ikkeno dill og dall.

 

Har inntrykk av at når det f.eks har vært mye inntrykk og nye ting så trenger hun litt ekstra trøst og å vite at vi er der.

 

Lykke til!!

[Opp og ned er like langt]

Høres ut som tenner, syns jeg.

Dentinox er noe dritt... Det hjelper max noen minutter, for ungene suger det av. Når minsten har vært slik har jeg gitt han en svak paracet, og da har han roa seg og sovet resten av natta.

Fortsett å bruk metoden din, så ødelegger du ikke rytmen hennes.

 

 

[Snappie]

Ja vil liksom ikke ødelegge den gode rutinen vi har opparbeidet oss. Og jeg får helt angst når jeg tenker på at jeg kan gjøre henne vant med å bli tatt opp eller strøket i søvn igjen. De 3 første mnd ammet jeg hver 3. time og fikk en del søvnforstyrrelser i tillegg. Så nattesøvn for meg er gull verdt. Kanskje jeg bør prøve å gi paracet i kveld, for å sikre oss en god natt siden det har vært 2 dårlige netter nå. Jeg føler av og til at jeg er en kald og kynisk mamma når jeg lar henne gråte til hun sovner, men jeg er jo inne hos henne hvert 5 min og forsikrer henne om at hun er trygg. Og på dagtid koser vi masse og vi har det bra sammen. Og jeg imøtekommer hennes behov på alle måter da. Men natt er natt og den er hellig for meg. Selvfølgelig har jeg lyst å ta henne opp og kose og stryke og prate med henne, men er som sagt redd for at det kan bli en vane for henne. Å gud, hun er så deilig:) Selv i den mørkeste mørke natten når mor er helt i koma!