Er det meg eller er det svigermor ? BLIR GAL

[annie85]

jeg har vært sammen med typen min i ca 3og et halvt år.. å har kanskje møtt svigersene 8 ganger tilsammen....

Jeg husker førset gangen jeg skulle møte dem, da var jeg veldig nervøs å spent. Jeg dro på besøk sammen med min kjære, å det var det værste jeg hadde oppleved i hele mitt liv, de var stille, tilbaketrukken, å satt bare egentlig å prata med hverandre (svigermor og svigerfar). Etter dette møte synes jeg det ble enda værre neste gang jeg skulle på besøk, var liksom ikke den reaksjonen å velkomsten jeg hadde sett for meg, jeg er tross alt oppvokst i en familie som tar ALLE inn i varmen, smiler å serverer å prater å prøver å bli kjent med.

 

Vel så ga jeg svigersene enda en sjangs, så jeg dro dit for å spise middag, jeg syns det ble veldig stivt, å plutselig begynte de å spørre hva jeg jobba med, å jeg følte et ubehag, hun grevde om hvor mye jeg jobba, å sa at jeg måtte bare jobbe i helgene for da ble det ekstra penger.. jeg følte dette veldig ubehagelig, jeg er ikke vant til slike spm. allerede 2 gang jeg møter dem... det var like før hun spurte hva jeg hadde i mnd.

 

så kom jula å vi skulle feire hver for oss.... så jeg sente vin med min kjære som jeg pakket fint inn, å det var ment fra meg til dem da, men jeg fikk ikke gave det året, å ikke fikk jeg takk eller noen ting... jeg mener ikke at jeg må ha noe stort tilbake, i hvertfall takk.. mens kjæresten min ble overøsa gaver fra mine foreldre og besteforeldrene mine...... forlager jeg for mangt ?

 

å etterhvert som vi flytta sammen da jeg å min kjære, var foreldrene mine tilstede å hjalp oss, mens hans foreldre var ikke å se, vi har bodd dær i 2 og et halvt år nå, å de har vært dær 2 ganger på besøk...

men hun forlanger at vi skal invitere dem.. hmmm... mine foreldre krever ingen invitasjon, de kommer de...

 

så jeg har mer eller mindre ikke orket være med til dem, eller dra noe særlig på besøk, jeg drar når det er høyst nødvendig, å nå er det skikkelig negativitet i mellom oss, hun liker ikke meg, å har tatt dette opp med broren til min kjære, så broren hannes, sitter å sier at jeg må ta intiativ, å vise interesse, å jeg må ditt å jeg må datt...

 

jeg kommer overens med alle tantene til min kjære, har vært hos dem mye å de klemmer meg å er snill med meg..

Er det meg det er noe galt med ? er jeg for sta som ikke orker gi etter for henne? skal jeg være en løpe snor ?

 

så nå da er jeg gravid i uke 18 å faren hannes fikk vite dette forleden dag, å de ble enige om at han skulle ta det opp med moren til min kjære, eh hva betyr det ? hvorfor ? blir hun gal? hvorfor har han ventet så lenge med å fortelle dem dette ? Vi elsker hverandre høyt, å vi er forlova, vi har det fint, men nå føler jeg at SVIGERMOR kommer litt i veien, det blir en plage for meg, en slags byrde

 

jeg blir forbannet hvis hun ikke blir glad, for det er ingen vei tilbake med barnet, det er vårt, å vi elsker bebisen allerede.. nå frolanger familien at jeg skal dra på lørdag på besøk... jeg føler meg kontrolert, broren forlnager også at når vi får barnet må jeg være MINST 1 gang i uka med ungen hjemme hos svigersene ? er jeg ego? eller blir jeg styra litt for at den KJærringa skal få det sånn som hun vil, servert på SØLVFAT

 

nei ikke vet jeg, til dere alle andre jeg unner dere et bedre forhold til deres svigerse... for dette er tungt psykisk

[Anonym bruker]

Det er ditt liv og de har ingenting med å forlange at du skal noenting som helst.

 

Om du reiser på besøk eller ikke har ikke hans bror noe med. Og der må du stå på ditt.

 

Er en ting å besøke dem innimellom eller invitere dem innimellom når din mann vil, det er jo hans foreldre men andre har ingenting med dette å gjøre.

 

Og man må da for guds skyld ikke besøke foreldre og svigerforeldre en gang i uka bare for at man har barn. Du skal tenke på deg og barnet og mannen/samboern din og dere skal kose dere, så får heller svigermor bare være sur.

 

Snakk med typen din du forklar hvordan du føler det og finn ut hva han tenker om ting og så kan dere sette opp grensene som passer for dere.

 

Ikke la andre overstyre hva dere gjør. Men er viktig å stå samlet om avgjørelsen hvis dere kan.

[Anonym bruker]

Har selv et ganske så dårlig forhold til min svigermor. mange har desverre det! jeg personlig tror at mange svigermødre er sjalu på den "nye kvinnen" i sønnen deres sitt liv å tror at mye av handlingene deres blir drevet av sjalusi! Tror også at mange kvinner har et problem med å bli farmor. ei mormor har naturlig nokk et bedre forhold til sitt barnebarn, for at di er mor til barnebarnet sitt sin mamma, vi vet at vi har hatt en god oppvekst å søker derfor råd og støtte av vår mamma.. jeg gjør iallefall det. mens farmor ikke får delta i den delen fordi det ikke faller naturlig å be henne om råd!

I mitt tilfelle hadde jeg ei svigermor som tilsynelatende benyttet alle anledninger til å snakke styggt om meg, til alle andre enn meg og min samboer vel og merke!

vi ble nødt til å fortelle at jeg var gravid over telefon, for ryktet på bygda var allerede begynt å spre seg. reaksjonen vi fikk var "åja... men det er forresten kommet noe post til deg, kordan e været i byen?"

ellers gikk det mye i det vanlige "dårlig mor, tar for lite ansvar, ungen får ikke mat"

Det gikk til slutt så langt at vi valgte å kutte kontakten med henne, noe som desverre førte til at samboeren min fikk mindre kontakt med faren sin og sine småsøsken. Vi har nettopp fått litt mer kontakt med henne, men det måtte desverre et dødsfall til for at det skulle skje. faren til min kjære døde etter fem måneder med stillhet fra den kanten. mitt råd er å ta dette opp med henne, æ gjor det å fikk jo svar å mer til, å fikk bekrefta at det æ hadde følt det siste året ikke va min fantasi, men et faktum! da vet du nu iallefall sikkert ka det e som skjer mellom dokker, hvis ho e tøff nokk til å si ka ho føle når ho blir konfrontert med det!

 

sånn for å svare litt på ka du faktisk spør om.. den delen der ho spør om arbeidet ditt osv, kan jo være hennes måte å bli kjent med dæ på, æ vet ikkje kordan di svigermor e i forhold til arbeid å sånnt, mi har ikkje jobba på 20 år, så ho spør mer om huslige ting, brodering og mat! ho syns blandt anna at det e interresangt å høre ka vi har spist til middag i det siste! så hvis di svigermor e mer "karriere kvinne" e det sikkert naturlig for ho å spørre om arbeid. og ho kjenne jo ikkje dæ godt nokk til å vite dine grense angående det.

 

det med jula mene æ at du ikke forlange for mye, dæm burde iallefall gitt en slags symbolsk gave!

 

det med at de mener du må komme en gang i uken er bare bullshit!!!

er det langt mellom dere? æ mene at det e IKKJE ditt ansvar å skape konntakt mellom dem å ditt barn, det er evt din kjære sitt ansvar eller deres eget! ikke ditt!!! du må INGENTING!!!

 

men æ personlig skulle ønske at æ hadde et bedre forhold til mi svigermor, å hvis det e mulig så e det jo best om dokker kunne hatt et godt forhold. men ikkje selg dæ sjøl av den grunn! e ho vanskelig må du bare la ho få tid til å innse at der i gården bestemme du. ho har mer plikt til å komme til dokker en gang i uka enn du har til å komme til dæm.

 

kordan e svigersan dine som persona? yrke? osv?

kordan del av lande e du fra?

e dokker gammel?

 

[Anonym bruker]

Høres ut som det er henne, men akkurat det med gaver har folk ulike forhold til. Min kjære har alltid fått fra mine foreldre, mens jeg aldri får av hans. Jeg har et godt forhold til svigerfar, et heller dårligere til svigermor. De er skillte og de siste årene har jeg fått julegave av svigermor. Svigerfar fikk jeg en gang en biteliten 10kronersgave som han var meget fornøyd med. Det var en jul vi feiret sammen og det var tydelig at han hadde kommet på meg i siste liten, men jeg vet jo at han liker meg. Nå som vi er gifte tror jeg nok vi vil få gaver sammen. Vi har foresten vært sammen i 8 år.

[annie85]

Tuuusen takk for alle gode svar Syns det e godt å hør, at ikke æ e heilt på bærtur, for av og til, tænk æ at æ kanskje over reager, eller at æ e urettferdig...

Men vil gjerne svar på innlægget rætt over mæ....

Æ mein som sagt ikke at æ skal få nåkka stort, men i det minste takk... eller et kort er eller anna..

E ikke stor forlanganes, men mein at når kjærestan til de andre søskenan til typen min får gava, elle kort, eller takk..

jah da d på sin plass at æ å får det!

 

Ho e ikke egentlig så veldig opptatt av karriere svigermora mi, men meire at vi ikke skal kom å spør ho om hjælp hvis vi blir fri for pænga, nåkka vi aldrig blir, sia vi e flenk å spar, å ha litt igjen t slutten av mnd.

Det e det typen min har forklart med, dæffør e ho opptatt av at æ må tjæn MÆST mulig, sånn at ho vet at ho slipp å gi oss noe...

 

Åsså trur ho vel at han forsørga mæ, nåkka han ikke gjør, fordi vi tjæn nesten like godt, å betal 50/50 trur ho e litt ute ætter å ha nåkka å irriter sæ over, eller bare for å vær vannskelig.

 

Æ blir nesten SINT fordi det skal vær "farlig" å fortæll ho at man venta unge.. men ho vet det nu da