sosiale regler..?

[zzzumzzum]

kjære alle biomødre, fra oss stemødre, følgene sosiale regler gjelder etter skilsmisse, og når far har funnet seg ny dame;

 

- nei, det er ikke naturlig at du kommer i søndagsmiddag til svigersfamilien lenger. Det er heller ikke normalt å fortsatt ferie jul med dem. Nå er det min jul, og din jul. Ikke sammen.

 

- når det gjelder bursdager, gjelder det samme. Har du noen gang vært invitert i bursdager der alle sitter med ex, og eksens ex?

 

- Du kan ikke ringe til eksmannen din hver gang du får et lite problem, og ta det som verdens største selvfølgelighet at han skal være din handyman og komme hjem til deg og fikse problemet

 

- du skal forholde deg saklig til eks, for barnets beste. Dere skal avtale rundt barnet, ikke drive å sende lange sinna/sure meldinger. Send de heller til en venninne, det er LITT mer normalt. La frustrasjonen din øse ut over andre, og oppfør deg som et voksent menneske.

 

- Når broren til din eksmann får barn, etter at dere har vært skilt i over 7 år, hører det ingen sted hjemme at du skal forvente en invitasjon dit.

 

- ikke tro at den nye damen skal være med på familierådgiving. Har du et problem, gå dit selv! slike er for par, eller for for foreldre som ikke klarer å enes omkring barnet sitt

 

- Dine Exsvigerforeldre er ikke dine barnevakter. Det er ikke normalt å bruke dem mer enn sine egne foreldre. Litt kontakt ja, men det er far som i utgangspunktet skal sørge for at barna har kontakt med hans foreldre

 

... det var frustrasjoner fra en flink stemor med en vanskelig biomor som ikke har sosiale antenner, og som tviholder på sin x-svigerfamilie..

[Anonym bruker]

Disse reglene gjelder kanskje for noen, men ikke alle stemødre føler seg like truet som deg av at biomor har god kontakt med familien til biofar. Noen setter faktisk pris på at barnas beste går foran de voksnes, og klarer å feire jul, bursdager og andre familiesammenkomster sammen, og være venner. ;-) Ikke alle biomødre er bitre og ensomme som klorer seg fast i fortiden slik du beskriver her.

[vimsan]

- nei, det er ikke naturlig at du kommer i søndagsmiddag til svigersfamilien lenger. Det er heller ikke normalt å fortsatt ferie jul med dem. Nå er det min jul, og din jul. Ikke sammen.

*hvorfor ikke?? Bir jeg invitert, kan det hende jeg takker ja.

 

- når det gjelder bursdager, gjelder det samme. Har du noen gang vært invitert i bursdager der alle sitter med ex, og eksens ex?

*eks med barn og eks uten barn er to forskjellige ting. Kanskje det er for at barna skal være med å feire når det er hos biomor og at far ikke har spurt om å få ta det med og biomor synes det er trist?

 

- Du kan ikke ringe til eksmannen din hver gang du får et lite problem, og ta det som verdens største selvfølgelighet at han skal være din handyman og komme hjem til deg og fikse problemet

*nei, det kan jeg ikke, men det er lov å spørr og lov å hjelpe hverandre litt.

 

- du skal forholde deg saklig til eks, for barnets beste. Dere skal avtale rundt barnet, ikke drive å sende lange sinna/sure meldinger. Send de heller til en venninne, det er LITT mer normalt. La frustrasjonen din øse ut over andre, og oppfør deg som et voksent menneske.

*hvis frustrasjonen gjelder min eks er det ikke så veldig mye en venninne kan hjelpe til å løse.

 

- Når broren til din eksmann får barn, etter at dere har vært skilt i over 7 år, hører det ingen sted hjemme at du skal forvente en invitasjon dit.

*kanskje ikke, men jeg forventer at en ny dame ikke skal klage om jeg ønsker å gi en gave yil babyen. Det er tross alt mitt barns nære familie.

 

- ikke tro at den nye damen skal være med på familierådgiving. Har du et problem, gå dit selv! slike er for par, eller for for foreldre som ikke klarer å enes omkring barnet sitt

*hvorfor ikke? Er ikke hun en del av den nye familien? Kanskje hun kan komme med objektive synspunkt slik at ting kan løse seg lettere?

 

 

- Dine Exsvigerforeldre er ikke dine barnevakter. Det er ikke normalt å bruke dem mer enn sine egne foreldre. Litt kontakt ja, men det er far som i utgangspunktet skal sørge for at barna har kontakt med hans foreldre

* kanskje jeg hadde et godt forhold til de og ønsker å spørre de? Hva har du med det foholdet å gjøre?

[Bolla og lille rosin]

Jeg føler litt for å "forandre" disse reglene litt jeg også, er selv stemor...

 

- nei, det er ikke naturlig at du kommer i søndagsmiddag til svigersfamilien lenger. Det er heller ikke normalt å fortsatt ferie jul med dem. Nå er det min jul, og din jul. Ikke sammen.

*Blir du bedt, kan du selvfølgelig velge å svare ja, og da håper vi at du svarer ja også.. Dersom mine svigerforeldre ber deg og jeg har problemer med det, må jeg ta det med mine svigerforeldre.. Om vi ber deg, håper vi selvfølgelig at du svarer ja, og at du gjør ditt beste for at det skal bli hyggelig for barnets skyld.. Klarer du ikke det like godt som oss, kan du takke net...

 

- når det gjelder bursdager, gjelder det samme. Har du noen gang vært invitert i bursdager der alle sitter med ex, og eksens ex?

* samme tillegg som over

 

- Du kan ikke ringe til eksmannen din hver gang du får et lite problem, og ta det som verdens største selvfølgelighet at han skal være din handyman og komme hjem til deg og fikse problemet

* Nei, det kan du ikke.. Men det er det faktisk eksmannens ansvar å kontrollere.. Før biomor vet at dette er plagsomt, kan man heller ikke forvente at hun skal gjøre noe med det..

Men spør i alle fall på en hyggelig måte, ikke krev og forvent slik du kunne gjøre når dere var sammen.. Det er mye hyggeligere å hjelpe noen som er takknemlige...

 

- du skal forholde deg saklig til eks, for barnets beste. Dere skal avtale rundt barnet, ikke drive å sende lange sinna/sure meldinger. Send de heller til en venninne, det er LITT mer normalt. La frustrasjonen din øse ut over andre, og oppfør deg som et voksent menneske.

*Som hun andre sa over her; gjelder det eksmannen er det jo best å ta det med han. Men behandl han/oss med respekt og forklar hvorfor du er frustrert, og ikke forvent at vi er enig med en gang.. Men ting kan diskuteres, og det er ofte mye lettere når frustrasjonen er over sitt verste punkt..

 

- Når broren til din eksmann får barn, etter at dere har vært skilt i over 7 år, hører det ingen sted hjemme at du skal forvente en invitasjon dit.

*Det er det faktisk ikke opp til meg å bestemme!! Blir du invitert, dra.. Blir du ikke invitert, hold kjeft;) Men kom gjerne med gave:)

 

- ikke tro at den nye damen skal være med på familierådgiving. Har du et problem, gå dit selv! slike er for par, eller for for foreldre som ikke klarer å enes omkring barnet sitt

*HELT FEIL!! Forvent at jeg SKAL være med!! Jeg er nå en del av familien, og bør bli tatt med på råd som gjelder mitt familieliv...

 

- Dine Exsvigerforeldre er ikke dine barnevakter. Det er ikke normalt å bruke dem mer enn sine egne foreldre. Litt kontakt ja, men det er far som i utgangspunktet skal sørge for at barna har kontakt med hans foreldre

*Vi (som par) hadde nok satt pris på at denne forespørselen kom via oss, slik at vi var de som i tilfelle kunne sagt at det ikke passet (for å skåne foreldrene). Mine foreldre er det en selvfølge at du spør gjennom meg.. Og ikke overbruk dem, men de er nok glad for å være med barnebarnet sitt uansett "hvem sin helg det er"

 

Legger til et par også:

 

- Ring oss gjerne og spør hvordan det går med barnet ditt, men spar deg for sure kommentarer som: Hva har han spist til middag (er det bra nok?), når la han seg i går (følger dere reglene mine?))

Det er vi som har barnet og vi som bestemmer.. Klart vi vil høre på deg som har barnet hele tiden og som kjenner det best, men noen ganger må vi få bevege oss litt utenfor rammene også.. Det er jeg sikkert på at du enkelte ganger gjør uten at vi vet det??

 

- Respekter at vi er en familie, akkurat som du har din familie med din samboer.. Like mye som jeg respekterer at du er mammaen, bør du respektere at pappaen er pappaen og la barnet først og fremst se opp til pappa. Det ER pappa som er sterkest, tøffest og kulest for alle barn.. Også for ditt barn.. La barnet leve i denne troa, og la pappaen få denne gleden..

 

- Ikke kom med krasse kommentarer til oss foran barnet, ei heller snakk stygt om oss til barnet.. Der er vi igjen inne på at barna bør får leve i sin verden om at mamma/pappa er best.. Vi respekterer deg, og ville aldri gjort det!

 

Ellers vil jeg bare si til alle stemødre rundt forbi.. Jeg føler jeg har opplevd veldig mye vanskelig med biomor, men har aldri nevnt dette for barnet.. Og det tror jeg er utrolig viktig!!

Og husk; det er en grunn til at mor og far gikk fra hverandre.. Ikke se på biomor som en rival... Du kommer aldri til å få morens plass for barnet, men du kommer heller ikke til å miste kjæresten din til moren.. Slapp av!! Prøv å samarbeid så godt som mulig, og ha noen utblåsninger med kjææresten din.. Aldri foran biomor eller barn.. Det fører aldri noe godt med seg:))

 

God sommer!!!

[vimsan]

Svarer på tilleggene også, jeg:-)

 

- Ring oss gjerne og spør hvordan det går med barnet ditt, men spar deg for sure kommentarer som: Hva har han spist til middag (er det bra nok?), når la han seg i går (følger dere reglene mine?))

Det er vi som har barnet og vi som bestemmer.. Klart vi vil høre på deg som har barnet hele tiden og som kjenner det best, men noen ganger må vi få bevege oss litt utenfor rammene også.. Det er jeg sikkert på at du enkelte ganger gjør uten at vi vet det??

*Dette er utrolig viktig. Jeg bestemmer når barnet er her og han når barnet er der. Jeg blander meg ikke i det. Nå er barnet blitt så stort at det har egen mobil, men at hun ringer meg klokken 23-23.30 hver kveld setter jeg ikke pris på. Dette er langt over leggetid, men jeg vet jeg har god tid til å ordne søvnvane før skolestart.

 

- Respekter at vi er en familie, akkurat som du har din familie med din samboer.. Like mye som jeg respekterer at du er mammaen, bør du respektere at pappaen er pappaen og la barnet først og fremst se opp til pappa. Det ER pappa som er sterkest, tøffest og kulest for alle barn.. Også for ditt barn.. La barnet leve i denne troa, og la pappaen få denne gleden..

*Dette er det jeg forsøker å "innbille" datteren min, men hun vil ha to pappaer og det har jeg snakket nøye med far om før jeg svarte ja til, for pappa skal være pappa og mamma skal være mamma. Pappa synes dette var greit, så da var saken løst.

 

- Ikke kom med krasse kommentarer til oss foran barnet, ei heller snakk stygt om oss til barnet.. Der er vi igjen inne på at barna bør får leve i sin verden om at mamma/pappa er best.. Vi respekterer deg, og ville aldri gjort det!

*Dette ville ikke falle meg inn å gjøre. Hun skal tross alt ha store deler av livet sammen med dere og SKAL respektere dere og dette skaper ikke respekt.

 

 

Som både stemor og biomor synes jeg dette skal gå begge veier. Ønsker mine svigerforeldre å invitere hans eks er da ikke det min sak. Hun takker ja til en invitasjon og det har hun sin fulle rett til.

 

Veldig mye bedre fremstilt av deg vil bli mamma, og jeg er enig i dette:-)

 

Det er også slik at den familien stemor har "rotet seg bort i" er den familien jeg levde med i mange år og ble glad i. Om jeg ikke er sammen med faren betyr ikke at jeg skal skyve hele familien hans vekk, for det er viktig for barna å se at et brudd ikke bryter alle bånd den dagen man går ut døra for ikke å komme tilbake. Min datters farmor er viktig for henne og da er hun viktig for meg også. Da får stemor svelge det i seg og late som ikke noe synes jeg. Å være sur for et vennskap som er der for barnas skyld er bortkastet energi!

 

 

[MaybeAgain]

En liten tilleggskommentar:

 

" ikke tro at den nye damen skal være med på familierådgiving. Har du et problem, gå dit selv! slike er for par, eller for for foreldre som ikke klarer å enes omkring barnet sitt

*HELT FEIL!! Forvent at jeg SKAL være med!! Jeg er nå en del av familien, og bør bli tatt med på råd som gjelder mitt familieliv..."

 

NEI NEI NEI, min samboers eks er ikke i min familie, de er ikke en familie og hun er heller ikke familie med mine svigerforeldre. Jeg må forholde meg til henne fordi de pleide (den gang de var gift) å være en familie, men gud bedre om jeg skal dele min familiehverdag med henne den dag i dag. Hun har sin egen familie og sin egen sirkel - det har ingenting med meg og mine å gjøre. Storfamilie er et tøvete begrep når det inbefatter ekskoner og eksmenn. Skillsmisse pr definisjon avslutter et familieforhold....

 

Mulig jeg utbroderer mdette mye, men som dere sikkert kan lese mellom linjene har jeg ingen interesse av å bli regnet som å være i samme familie som en kranglete og særdeles vanskelig ekskone som bare legger kjepper i hjulene og gjør sitt beste for å gjøre livet surt for omverden....

[Bolla og lille rosin]

Jeg har sikkert formulert meg litt galt.. Jeg mente ikke at jeg var blitt en del av stofamilien med sambo og hans eks.. Jeg mente derimot at jeg er en del av sambos familie, og dermed skal bli tatt med på råd da tingene de "bestemmer" på mekling i stor grad vil angå meg...

Så jeg er enig med deg i at vi ikke er en storfamilie, det blir helt feil både for oss og hennes nye familie... Men vi har jo en person som knytter familien sammen, og som må være midtpunktet...

 

 

[Anonym bruker]

Hi!

Du virker veldig sjalu og usikker med dette innlegget!

Jeg ser at du har en vanskelig biomor, men kanskje hun føler det samme om deg med den innstillingen du viser?

En ting er sikkert, i hvertfall!DU bestemmer ikke om biomor skal ha noe med sin ekssvigerfamilie, eller ikke!Det er vell noe mellom ekssvigerfamilien og henne, er det ikke?!

Det er mye jeg er enig også, men om jeg og min ekssvigerfamilie ønsker kontakt med hverandre, at jeg blir bedd på søndagsmiddag ol, er mellom MEG og dem!Når mennesker har hatt god kontakt i mange år, hvorfor er det automatikk i at vi plutselig ikke skal drikke kaffe sammen, bare fordi jeg og barnefar går fra hverandre?Er det ikke bra at folk kan oppføre seg siviliert ovenfor hverandre,da?

[Anonym bruker]

Jeg synes voksne mennesker må få ha kontakt med hvem de vil. Men; dersom forholdet mellom foreldrene (eks. sønn og x-svigerdatter) ikke er bra, vil jeg tro at det blir litt vanskelig for svigerforeldrene oppi det hele.

 

For min del har jeg ikke noe imot om min svigermor har kontakt med mannen min sin x. Men om hun ønsker å besøke svigermor må hun takle at jeg og/eller mannen min kommer innom med ungene, selv om hun er der. Vi bor veldig nært og har åpent hus for hverandre og trives med det

 

Det vil iallefall føles veldig feil for meg om jeg som svigerdatter skal ekskluderes fra deres hjem så snart x-svigerdatteren kommer innom. Dersom alle kan være venner og omgås ser jeg imidlertid ikke noen problemer med at alle fortsetter å være venner

 

 

[Dilldall]

Jeg synes ikke det er naturlig at biomor skal ha noe med sine eks-svigers å gjøre. Kun ved levering hvis de skal være barnevakt. Å ta en tur innom for en prat om vær å vind er helt utenkelig. Det er snakk om å respektere sin sønns valg om at denne kvinnen vil han ikke ha som sin nærmeste familie lenger.

 

Om biomor skal være tilstede i bursdager og til jul burde diskuteres med biofar og hans nye samboer. Hos noen kan det fungere, hos andre kan det skape misstrifsel og uvennskap.

Hos oss er det helt utenkelig at biomor skal feire jul med mine svigers. Heldigvis. Men på barnet bursdager burde det gå ann å feire sammen.

Har hun et godt vennskap med andre i familien, og blir innvitert burde hun komme.

 

Hos oss bruker biomor sine eks-svigers alt for mye. Hun er blitt bedre, men hun sier alt, og da mener jeg alt, til dem. Uopfordret. Hun sier ikke like mye til oss, men hver gang vi treffes ved levering/henting av ungen må hun bare fortelle ett eller annet om seg selv. Ikke for å starte en samtale for å være hyggelig, men for å få snakket om seg selv.

 

Vi har lyst til å ta over omsorgen for barnet, vi vet hun har problemer, for hun snakker jo om de hele tiden til svigers. Min sambo kjenner henne jo og det er en grunn til de ikke er sammen.

Men hun er smart og. Hun vet at vi ikke kan bruke svigers som "bevis" i omsorgtvister siden de er innhabile.

Gleder meg bare til ungen begynner i barnehage (manger år for sent). Håper barnehagen plukker opp biomors problemer og får gjort noe.

 

 

Men et annet spørsmål:

 

Er det ingen bimødre som opplever biofar som et problem? At han fortsatt har kontakt med sin eks-familie??

[Anonym bruker]

Min sambo kunne aldri tenkt seg å spørre foreldrene til biomor om de kan være barnevakt når han har jenta si. Har henner 50%.

 

Men biomor bruker hans foreldre så mye hun orker. de er elendige til å si nei og. Det har hent at vi må reise å hente jenta fra foreldrene hans for de orket ikke ha henner alikevel.

[vimsan]

Er det ingen bimødre som opplever biofar som et problem? At han fortsatt har kontakt med sin eks-familie??

 

Jeg er ikke bestevenn med min ex, men hvorfor dkulle ikke han få lov å ha kontakt med min familie? Han var god venn med de frem til den dagen jeg gikk fra han og man kutter ikke ut sånne vennskap over natten.

 

Om min samboer vil ha kontakt med mormor eller andre på morsiden til sitt barn, er det faktisk greit. Det er noe jeg må leve med, for de har vært i livet hans en stund og selv om foreldrene til barnet ikke er sammen lenger er det ikke en god grunn til å kutte ut alle de i hennes familie.

 

For meg er det ikke naturlig å avslutte vennskap over natten.

 

Jeg ringte min ex i går og spurte om pris på en jobb siden han jobber med det jeg skal ha fikset, og han svarte at dette gjaldt jo hjemmet til datteren hans, så det skulle han fikse gratis. I gjengjeld får han mase musikk av meg.

Hva er galt med det?

[Anonym bruker]

Har faktisk ikke hørt om noen biofar som har hengt på sine ekssvigerforeldre på sammen måte som biomor her.

 

tydelig en dameting det der med å ikke klare å gi slipp på det som var.

[Anonym bruker]

Det er da ikke biomors feil at dine svigerforeldre tar på seg mere enn de makter?Da får de lære seg å si nei,da vet du!Jeg stoler i hvertfall på at voksne mennesker er så oppegående at de sier nei, om de ikke orker å passe barn!

Og at biomødre "henger" seg på svigerfamilien...Har dere SPURT svigerfamilien deres om hva de synes om å ha kontakt med biomor?Eller er det bare DERES mening om at det ikke passer seg?!Det kan jo faktisk tenkes at svigerfamilien fortsatt bryr seg om biomor, siden hun har vært i livene deres en stund og faktisk er mor til deres barnebarn!

Nei, dette viser en negativ side ved de stemødrene som mener det er deres rett til å bestemme hvem svigerforeldrene skal ha kontakt med, eller ikke!!

Ikke flaten om min eventuelle nye svigerdatter skal fortelle meg hvem jeg skal ha kontakt med, eller ikke!Det hadde i så fall vert MIN SØNN som hadde valgt en ny partner, ikke jeg!Og velger jeg å holde et sivilisert forhold til mor til mine eventuelle barnebarn, er det MIN sak!!!

[vimsan]

Anonym 08:55: AMEN!!:-)

[Anonym bruker]

Mine svigerforeldre klager konstant på at de ikke klarer å si nei til biomor. Vi har sagt i fra til henne at det blir for mye for dem, hun skjerper seg en stund og så glir det ut igjen. Biomor har faktisk fått nei fra svigers, men allikevell kommet på døra med jenta ei stønn etter! Hun har dattern sin 50%! Men det er ofte at svigers har jenta flere netter for biomor er "sliten". Hun har sambo hun og.

 

Hadde biomor hatt litt flere hjerneceller kunne ting fungert litt bedre. Hun hadde først jenta på heltid, men det fikk vi heldigvis slutt på. Hun hadde aldri jenta selv to uker i strekk! Svigers hadde enne bestandi 2 eller flere netter. En overnatting i løpet av en to-ukers periode hadde vi ikke sagt noe på. Det er jo helt normalt. Men da sambo begynte å få igang så han skulle ha jenta 50% nekte hun. Hun fikk seg til å si at hun ikke ville være så mye borte fra jenta si!

 

[Anonym bruker]

Det ikke bare biomor som gjør feil.

Vet jeg har gjort en del feil som stemor. Ikke i forhold til jenta, men til biomor.

I starten var jeg hele tiden med inn for å hente jenta og ved levering. (vi gjorde begge deler en periode, for biomor har ikke sertifikat)

Har sluttet med det nå, tror jeg hadde behøv for å markere meg litt. Og jeg viste ikke bedre.

Jeg har finni ut at hvis jeg holder meg i bakgrunn går ting mye bedre. Jeg minner heller sambo på hva jeg synes biomor burde vite el.l. før han går inn.

Det var endelg sjalusi ute å gikk fra begge sider til begynne med og. biomor ville ha biofar tilbake. Han var elendig til å kommunisere med biomor og. var bare surr.

 

Er glad det er over nå. Biofar og biomor klarer å prate sammen nå. Og jeg vet at jeg kan stole på biofar.

 

 

[Anonym bruker]

Har bare en kommentar til dette med x-svigerforeldre som barnepassere. Ser at enkelte mener at det bare er å si nei dersom det ikke passer, og at biomor ikke kan klandres for noe. Så fint for dere at dere lever i en så enkel verden.

 

Her er det slik at biomor får ungene selv til å spørre farmor om ikke de kan få komme til henne. Og farmor klarer ikke å si nei siden det er barna som spør (men både hun og vi vet at disse forespørslene kun kommer når biomor har avlastningsbehov, dette har barna selv fortalt). Hadde det vært x-svigerdatteren selv som hadde spurt, hadde hun sagt nei. Farmor kommer ofte til oss og beklager seg over at hun er så lei av biomor og hennes frekke oppførsel. Men hva kan vi gjøre? Biomor nekter å prate med far...

 

Dette gjelder forøvrig ikke kun barnepass, men også andre ting. Lån av diverse utstyr, kjøp av klær og sko, frisørtimer osv. Hun skyver ungene foran seg hele tiden, frekt og dårlig gjort mot ungene.

 

 

[Anonym bruker]

Ja, det blir noe helt annet når det skjer på den måten du beskriver anonym 13:40!Til og med JEG forstår frustrasjonen da!

Men det jeg reagerer på er at stemødre forventer at svigerfamilien skal kutte all kontakt med biomor, fordi hun ikke er en del av familien lengre!

Jeg ser det selv i min familie, der min svoger har funnet seg ny partner. Min ekssvigerinne er fortsatt tante til mine barn. Hun får fortsatt julekort, og har vi muligheten så drikker vi kaffe sammen.

Hun betyr fortsatt en del for oss, siden hun er mor til mine tantebarn.

Hadde min nye svigerinne fortalt meg at hun ikke syntes denne kontakten passet seg, hadde jeg sagt klart i fra at det har hun ikke noe med!Jeg er da et voksent menneske som selv bestemmer hvem jeg vil omgås!!

[*-*]

Vi har barna 50/50 og et ryddig og godt forhold til mor til barna. Vi er to selvstendige familier som hver tar ansvaret for barnas forhold til sin side og vi respekterer hverandres grenser. Det vil si at vi i vår familie bruker fars eller min familie + venner til barnevakter og mor bruker sin eller samboers familie og venner. Hvis vi av en eller annen grunn skulle ha behov for å spørre mors familie så går vi alltid gjennom mor. Det har skjedd et par ganger at vi har vært i beit, eller det feks er lenge siden barna har sett mors familie når vi har trengt barnevakt. Da ringer vi mor og spør hva hun syns og så spør hun enten familien sin selv eller så ringer vi dem og hilser fra mor. Det samme gjør mor i omvendt situasjon. Dette syns jeg er viktig og den eneste riktige måten å gjøre det på. For det første unngår vi konflikter oss voksne i mellom, og så slipper svigerforeldre å bli utslitt eller ha problemer med å si nei. Det er lettere for oss som har god kontakt med fars familie å vite hvordan det står til på barnevaktkapasiteten hos svigers. I tillegg slipper vi 'klønete' situasjoner hvor vi ber noen være barnevakt for så å få beskjed om at de passet barna våre kvelden før...

Det er også veldig deilig å føle at man kan få organisere sitt eget familieliv, at livet blir litt forusigbart og at man ikke trenger å koordinere med en annen familie absolutt hele tiden eller bli overrumplet og overrasket av en annen person sine planer.

Jjeg er kanskje hard, men jeg syns overhodet ikke synd på ekssvigerdøtre som ikke har den sammen familiekontakten med ekssvigers lengre. Det kommer selvfølgelig litt an på hvordan det ble slutt, men i ryddige skilsmisser så syns jeg det er helt ok at far i første omgang står for kontakten med sin familie og mor med sin. Dette går ikke utover barna, de får jo kontakten likevel gjennom mor eller far. Tvert i mot tror jeg det kan bli mye mer forvirrende for barna noen ganger hvis enkelte medlemmer i familien tviholder på gamle familiekonstallasjoner og nekter å slippe nye personer inn. Barna sitt dagligliv er radikalt endret og vi voksne forventer og håper at barna skal tilpasse seg den nye tilværelsen og få en ro og trygghet i sine nye familieliv. Da må vi voksne klare å signalisere det samme, at endringer ikke trenger å være farlige og at det er plass til nye mennesker. Det er viktig at de voksne viser at livet endrer seg, at man kan få det helt fint på mye måter og at de voksne heller ikke ønsker det gamle livet tilbake. Jeg skjønner at er annerledes når det blir slutt når man har barn enn når man ikke har det, men jeg skjønner ikke hvorfor voksne mennesker plutselig skal få lov til å tviholde på like nær kontakt med familien til en person de brutt med likevel. La nå livet få gå videre, og ikke la barna føle at det er noe som er den 'egentlig familien' og så noe annet som er dette nye som overhodet ikke når opp til samme standard. Hvordan skal barna klare å bli tilfredse hvis dette er de signalene de voksne gir?