bare litt bekjymring ute og går:p

[LilleSolaMi<3]

må bare lufte tankene litt, er bare 5+1 og alt går egentlig bra,ingen blødning hittil,ømme pupper og murringer som kommer og går litt,veldig oppblåst,trøtt og svimmel.. så alt virker jo til å gå som det skal,men alikevel er redslenen for sa stooor! midt første barn,har aldri vært gjennom noe sånt før,så alt er så nytt..kommer til å bestille tidlig ul,for å roe nervene! fler som er litt redde selv om alt ser ut til å gå bra? det virker som det går galt for så mange,er det virkelig så stor sjanse for at noe går galt??

[lillemeg har fått prinsen sin!]

Jeg har også mye beskymringer ute og går..jeg er 8 +1 lest om mange som mister så jeg tenker en del på det.. men lest flere steder at det er 10 % sjans for å miste og 90% for å lykkes... Jeg kan ta feil, men hverfall det jeg har lest.. jeg skal til første lege kontroll på mandag så tror det kommer til å roe meg en del ned.. håper i hverfall det..

 

Det går nok bra skal du se

Krysser fingrene for oss xxxx

[LilleSolaMi<3]

ja,leste et innlegg her inne at det kan se ut som mange mister,fordi inne på forumet her er det tre typer,det er de gravide,de som prøver og de som mister! så da ser det kanskje ut som mange gjør det.. får jo bare se hva som skjer,lite man får gjort med det men! sjansene er vel størst for at det går bra=)

[Smock]

Tror det å være bekymra hører til graviditeten (og morsrollen i det hele og store). Spesielt for oss som er førstegangs og ikke helt vet hva vi kan forvente så er det vel naturlig å skulle tolke alle tegn..og gjerne i negativ retning?!?

 

Jeg er selv 8+1 i dag, og kjenner meg igjen i det du sier. Men kjenner at jeg begynner å roe meg litt mer nå etterhvert som kroppen blir mer og mer vant til symptomene og den gravid-følelsen... Var mye mer bekymret rett etter at jeg fant ut at jeg var gravid og noen uker fremover.

 

Har hørt fra flere andre at de ikke kunne være inne på slike forum som dette her i starten fordi det var så mye fokus på det å miste og alt det som KAN gå galt... og det skjønner jeg godt. Får fort en følelse av at alle liksom har mistet en eller annen gang. Ser man på statistikken er jo ikke dette tilfellet! Mange nevner i innleggene sine her i inne at de har mistet, men husk på at alle de som aldri har mistet aldri nevner dette noe sted. Inntrykket man får blir derfor ganske skjevt tror jeg...!

 

Skjønner at mange er bekymra og derfor ønsker tidlig UL, og dette har jeg forståelse for. Jeg har imidlertid bestemt meg for at jeg skal gå til de vanlige kontrollene og UL som "normalt" rundt uke 17 (dersom ikke legen bestemmer noe annet). Faren for å miste blir jo ikke mindre av å ta tidlig UL, og jeg tror dessuten at det er tyngre å bearbeide dersom du har sett det lille knøttet allerede. Skulle det være noe galt vil kroppen etter hvert si ifra om dette uansett.

 

Vi er nok mange som er bekymra og engstelig, naturlig nok. Det vil altid være en fare for at noe kan gå galt, men sjansen for å lykkes er mye mye større... Heldigvis

[LilleSolaMi<3]

vedlig enig i det du sier=)

tidlig ultralyd vil jeg ha,bare for å se at hjertet slår og at det ser normalt ut der inne,da tror jeg at jeg kommer til å slappe litt mer av=)

[Cassie09]

Jeg må bare få si at jeg var like bekymra for at noe skulle gå galt som det dere alle andre her her. Er det såklart enda. Men jeg var så bekymra at jeg bestilte meg tidlig UL på Aleris. Og det hjalp så utrolig masse! Jeg aner ikke sjansen på å miste når hjertet har begynt å slå, noe jeg heller ikke har tenkt til å gjøre meg kjent med heller :-D Er ca 8+1 idag.

Så det anbefales for bedring på kort sikt;)