Hvordan forteller man det til barna?

[Anonym bruker]

...at man ikke skal bo sammen mer...

[:::) Frøken Velferdsrett]

jeg har aldri måttet fortelle det til småen, men det kommer jo mye an på alder på barnet. men og legge stor vekt på at mamma og pappa er super glad i barnet er veldig viktig, og at det ikke er han/huns skyld. finne positive ting ved at det blir slutt. som at barnet får alenetid med mor/far og at det får 2 rom osv.

selv om man ikke kan få det til og bli idylisk på noe vis, så tror jeg det hjelper om barnet vet at mamma og pappa fremdeles elsker han/hun og at dere påpeker at dere er glad i verandre fremdels. men at noen ganger kan ikke mammaer og pappaer bo sammen mer.

 

for det er en kjent sak at skilsmissebarn kan bli redd for at foreldrene skal stoppe og være glad i han/hun, kanskje det har noe med "mamma og pappa er ikke glad i verandre mer, så vi skal bo på to steder, men vi digger deg da" forklaringer.

[St. Hans]

Det er en vanskelig samtale, ikke tvil om det. Vi valgte å være begge foreldre til stede da vi skulle fortelle det. Vi ønsket å være åpne og ærlige, gi en forenklet versjon av sannheten (som vi var blitt enige om på forhånd). Vi var forberedt på reaksjoner, men de kom ikke der og da. 2 åringen lekte videre som om hun ikke hadde fått med seg at det skjedde noe spesielt, 4 åringen sa åja, og fortsatte med noe annet.

 

Spørsmålene kommer etterhvert. Hvor er pappa når han ikke er her? Hvorfor ville ikke mamma og pappa være kjærester lenger? Det er dumt at mamma ikke hadde penger nok til å bo i det hvite huset...osv. Og da må man bare svare, der og da når temaet kommer opp. Ta barnet på alvor, la det få føle som det gjør og prøv å forstå.