Alle Mikaels merkedager over for i år..

[Lillegull,2 på jorden,1 engel]

Da er det gått over 1 år siden alle de dagene som skulle være Mikaels tid her på jorden var forbi.. Jeg sitter her med mange tanker og følelser, men klarer ikke helt å få de ut. Mye har skjedd den siste tiden, og jeg skulle egentlig ønsket at jeg følte mer. Jeg er så likegyldig, har liksom bare akseptert at jeg har mistet et barn. Det skal ikke aksepteres det!!

 

For 1 år siden sist søndag hadde vi gjort det ingen skulle behøve å gjøre, å begrave sitt eget barn. Jeg har egentlig ingen ord akkurat nå, føler ingenting.. Jeg bare fungerer. På vanen.

 

Nedturen begynte 1. juli. Da var det 1 år siden Mikael var hjemme siste gang. Så kom 2. juli med turen til St Olavs, 3. juli med intuberingen, narkosen og brokk-operasjonen, 4. juli med ekstuberingen og spenningen om han ville klare å puste selv, og 6. juli med hjemreisen fra St Olavs. Dagene da de fant ut om hjertesvikten, om et lite hjerte som hadde jobbet så altfor hardt altfor lenge og derfor hadde blitt så altfor stort for den lille kroppen. Og fra 11. til 16. juli Mikaels intense, vonde og vemodige dødskamp. For dere som har lest stykket i Henne om Gøril og Jesper, det spørsmålet som står med store bokstaver på første siden der svarer jeg et rungende ja på.. En kan elske sitt barn over alt på jord og samtidig ønske at det skal få dø. Når smerten overstyrer alt, medisineringen er tung og pustingen svikter, da er svaret ja. Tro det eller ei..

 

Jeg har vært mange turer ut til Mikael denne tiden, vasket litt der, pyntet og satt meg ned og snakket med han. Jeg har tenkt, jeg har følt, men egentlig vært helt tom. Tårer har falt, og nummenheten har vært tilstede. Savnet har revet i meg. Hver dag de siste ukene har jeg tenkt tilbake på hva vi gjorde for 1 år siden. Hver dag har jeg blitt dratt til dagboken jeg skrev den gang, og lest litt.

 

Vi har feiret bursdag både jeg og sambo, med veldig blandede følelser. Dagene har gått, og alle har sagt at dette ser vi jo ut til å takle veldig bra! Men de ser ikke hva vi tenker.. Vi er blitt veldig flinke til å skjule det når sorgen river i oss, for vi orker ikke til stadighet si at, nei, vi takler det ikke så bra egentlig. Vi må takle det, men verken dere eller noen andre hører hva vi tenker eller ser hva vi føler. Diktet som heter "Sorte dager" sier det så enkelt: "for døgnet har mange minutter og timer som ingen ser". På dødsdagen til Mikael var flere i familien på grava og satte igjen ting til han, men desverre hørte jeg lite fra mine venner. Noen få sendte melding, men mange av de som virkelig vet hva disse dagene betyr for meg sa ingenting.. Jeg vet godt at mange tenkte på oss, og gjerne ville si noe men ikke visste hva.. Men likevel hadde det vært godt med et lite ord om at de husket..

 

På begravelsesdagen til Mikael var vi i dåp. Søskenbarnet til våre barn ble døpt den dagen. Kirka var en grusom plass å være da.. Dåpssalmens innhold var håpet ved det nyfødte barn. Det ble bare vondt.. Heldigvis hadde jeg en smilende gutt ved siden av meg, som holdt rundt mamma litt..

 

På mandag var lillejenta mi like gammel som Mikael var da han døde. Jeg holdt henne ekstra hardt denne dagen, så ikke hun også skulle forlate meg. Jeg er så inderlig redd for å miste de barna jeg har igjen her på jorden, jeg tør ikke tenke tanken engang..

 

Mikael.. Savner deg så inderlig i disse dager. Jeg vil ikke være englemamma!! Jeg vil ikke se alles sorg og savn på slike dager! Jeg vil ikke oppleve at besteforeldrene dine og oldeforeldrene dine skal være nødt til å kjøpe blomster til en grav på merkedager! Det er så grusomt.. Mamma elsker deg lille venn. Håper du og de andre englene har det godt der dere er nå. Ta vare på hverandre og vent på oss. Vi treffes igjen, et eller annet sted og i en eller annen form.

 

Kunne skrevet mye mye mer, men må nok gi meg nå.. Har så mye på hjertet nå, men orker ikke tenke på det og heller ikke skrive det ned..

 

 

[Gjest]

Klem til Lillegull. Sorgen vil blekne, men det tar tid..... nyt dagene med ungene dine som best du kan for ingen av oss kommer med garantier. Ingen kjenner dagen før solen går ned....

[Koala *g07*]

Får tårer i øynene av å lese, og finner ikke ord. Men føler virkelig med deg. Det å miste noen er så inderlig vondt.

Sender mine tanker til deg.

[Gjest]

uff, så trist.Hva skal jeg si?

 

Kos deg med lillejenta di;på en måte kan en jo si at Mikael gav deg henne.

 

Så forferdelig trist hva du har måttet være igjennom.

 

Husk at dere treffes igjen; som du så flott sier selv.

 

ta vare på minnene om en fantastisk fighter; et forbilde!

[Leirha]

Dette var så utrolig bra skrevet, jeg følte det så inderlig,sorgen smerten.

Ingen foreldre i hele verden skulle måte gå gjennom det å miste et barn.

Har så lyst å gi deg en god klem.

Tror nok det er veldig fint for deg å få skrevet det ned, lettet litt på hjertet sitt.

 

 

[Vålerenga12 m/ 3 små]

Sender en stor klem til deg og dine!

 

Mvh

[Bulle*]

Ord blir overflødige. Jeg føler så indelig med deg i sorgen. Grip tak i det positive du har i livet ditt. Du er sterk!

[boble <3]

Åh Lillegull, får bare lyst å gi deg en god varm klem.

[piano♫]

Kjære Lillegull. Du sier du skulle ønske at du følte mer - av innlegget ditt ser jeg at du føler en hel masse. En utrolig sterk kjærlighet både til Mikael og til de du har på jorden. Jeg har sagt det mange ganger før, og jeg sier det igjen: Du er ei fantastisk sterk jente, og lille Mikael er heldig som fikk ha akkurat deg som mamma i tida si på jorden. Er sikker på at han føler varmen og kjærligheten fra dere også der han er nå.

 

Sender deg en stor og god klem i ei vanskelig tid. Mikael har satt varige spor.

[Lillegull,2 på jorden,1 engel]

Tusen takk. =)

 

Ja, det hjelper å skrive.. Det hjelper å dele. Da blir ikke alt det vonde "bare mitt" lenger..

[:::) Frøken Velferdsrett]

 

du skriver så vakkert, så rent og så ærlig. jeg begyner altid og gråte når jeg leser innleggene dine, for de fanger et hav av følelser.

jeg husker dere! og jeg har tenkt masse på dere! og det vil jeg du skal vite.

 

ord er fattige!

[Attpåklatten :-)™]

Sterk lesning..........takk for at du deler med oss:-D

 

Varme klemmer fra

[Gjest]

Tårer i øya nå... Kan bare si att jeg føler så sterkt med deg. Har fulgt dere på avstand hele veien,og vil bare gi deg en stor god klem... Godt du får ut litt i blant vil jeg tro.

 

stor klem fra

[Chanelle med ♀♂♂♂]

Er så lei meg for at du har måttet oppleve så mye trist... Selv om jeg ikke kjenner deg, tenker jeg på deg innimellom. Du ordlegger deg så utrolig godt, og dine ord er med på å gjøre en så inderlig takknemlig for de barna en har her på jorden. Takk for det.

 

God klem til deg.

[Lillegull,2 på jorden,1 engel]

En annen ting, jeg kommer i løpet av de nærmeste dagene til å stenge Mikaels hjemmeside.. Så hvis noen vil titte før det, må de gjøre det snart!

 

Takk alle sammen!

 

=)

[Gøril og Jesper :)]

En god klem til deg vennen!!!!

Et hav av gode og trøstende klemmer sendes din vei. Vi tenker alltid på dere!

[Monajenten]

Stor klem til deg.

Du er så tøff og sterk.

 

Jeg tenker fortsatt masse på nydelige, vakre Mikael.

Kommer aldri til å glemme ham.

[☆Anonymia☆]

huff,...hvergang jeg leser tankene dine så faller tårene mine for deg..

jeg har så inderlig lyst å klemme deg og gi deg barnet ditt tilbake,om det var et ønske jeg fikk..

så ville det vert å gi deg han tilbake..har så utrolig vondt av deg..

 

[yasmina]

Huff, er vanskelig aa vite hva en skal si. Foeles saa meningsloest uansett....

 

Men sender deg og dine en stor klem,

 

tenker ofte baade paa deg og lille Mikael !

[☆Anonymia☆]

var innom å kikka på siden din nå..

det er så utrolig trist..

gråter litt for dere..

han var nydelig..

[mitt-skjønne-trekløver]

Det du har skrevet her vidner om hvilken stor kjærlighet du har for din lille engel!

Finnes ikke ord som kan gi skikkelig trøst når slikt skjer. Sender deg varme tanker og en god klem:)

[Gjest Sauen og dingsen]

Jeg har fulgt historien din oppigjennom, Lillegull, og har sett alle velmenende råd du har fått, folk som har prøvd å trøste og si at du har jo igjen de på jorda.

Det vil jeg ikke si til deg, for etter det inntrykket jeg har av deg, trenger du å sørge, trenger å få være mammaen til Mikael og bare mammaen til mikael, og du trenger å få slippe ut all den sorgen du har inni deg, uten å måtte føle dårlig samvittighet fordi du jo har 2 (?) barn på jorda.

Jeg skal ikke si at jeg vet hvordan du har det, for det vet jeg ikke. Jeg skal heller ikke si at jeg føler med deg, for for meg er det umulig å sette seg inn i den situasjonen du og din familie er i. Men det jeg kan gjøre er å sende deg en stor virtuell klem, håpe den varmer litt, og håpe dere sammen kan sørge det som trengs, og deretter gå videre i livet på den måten dere selv ønsker å forholde dere til lille Mikaels minne.

Lykke til Lillegull, du virker utrolig sterk.

[OneOfTheBoys]

Så utrolig fint du skriver.. Griner her jeg sitter. Har ikke lest noe av det du har skrevet før, men du virker som du var en fantastisk flott mor for sønnen din, og at du fortsatt er det!

Som de andre skriver; ord blir fattige! Sender en klem..

[♥ ♀06+♥♂10+spireimagen ♥]

Gråter med deg her jeg sitter jeg.. Syns du er utrolig tøff som skriver og deler denne enorme sorgen med oss. Dere har opplevd det ingen skal måtte oppleve.

 

Sender den en stor klem..

[ღOscar skal bli storebror:):)]

Sender dere en VARM klem,og masse tanker....

Tenker på dere!

Trøsteklem fra mamsen til oscar&samboer