Hvordan er din 1 åring?

[lengter daler ned i skjul...]

min gutt er veldig aktiv, sitter ikke i ro mange sekunder om gangen.

 

Han er ikke flink til å sitte å lke selv på gulvet, selv om jeg sitter i sofaen 2 meter unna. da er han mest i sofaen sammen med meg, går rundt bordet, tar alt han ikke får lov til osv.

 

blir ofte sint, skriker og hyler. fordi jeg setter meg i sofaen, fordi jeg siser nei osv.

 

er uintressert i mat når han skal mates, tar noen biter/skjeer og slår seg vrang etter det.

 

er veldig blid innimellom alt.

 

sjarmør og gogutt.

 

mye skriking for ingenting, skriker hvis jeg går noen meter bort, sitter ved beina mine og hyler mens jeg gjør noe på kjøkkenet.

 

er sinnsykt pappadalt, griner etter pappa hele tiden hvis han ikke er i samme rom, roper pappa osv.

 

mulig jeg fokuserer mye på det negative, men synes han er så krevende. jeg er nå gravid og sliten, det spiller sikkert inn.

han kjeder seg nok, men jeg orker ikke å finne på ting.

 

er han en helt normal 1 åring med en utslitt mamma? eller er han et mere krevende barn? og blir det isåfall bedre tro?

 

[Mamma til to tette]

Tror nok han er ganske normal og at du er en ganske normalt sliten andregangsgravid ,-)

 

Går han ennå? Min sønn har ihvertfall endret seg totalt etter at han knakk koden for å gå. Tror han har vært veldig frustrert den siste mnd fordi han ikke turde/fikk det til. Plutselig bare gikk han og noen ganger går han bare og hviner avfryd med armene i været. Elsker sin nye frihet og har ikke mye tid til å stoppe opp og leke eller gjøre noe annet enn å gå-gå-gå ,-)

 

Hvorfor gutten vår bare hyyyyler ved ethvert bleieskift er umulig for faren og jeg å forstå, spesielt siden dette går helt greit i bhg og hos besteforeldre. Er nok mye nyfunnet egenvilje i de små nå, de bare MÅ gi beskjed om hva de ikke liker. Og når det gjelder mat så føler jeg at vi endelig har normale middager igjen, vi har ignorert all galskap ved bordet, avsluttet måltidet når det bare ble tull og nå plutselig spiser han selv, koser seg og griser knapt. Har kostet mye tålmodighet men tror man må ignorere bevisst "trassing" for det er jo reaksjonen din de ønsker.

[lengter daler ned i skjul...]

ÅÅÅ tusen takk for svar snille deg )

 

ja min slår seg også helt vrang ved bleieskift, så jeg er heldig hvis jeg ikke har bæsj overalt!

 

han går ikke enda.... gleder meg til han begynner å gå. blir sliten av all bæring.

 

ja det er vel bare en egen vilje som har kommet frem, det er jo bra, men slitsomt, hehe!

 

flere som har sagt at han kanskje kjeder seg, og det gjør han nok. er mye blidere ute eller borte hos folk. men jeg orker som sagt lite. er i uke 3o, grusom bekkenløsning og generell dårlig form. orker så vidt en tur på butikken. heldigvis så sakl pappa ha ferie fra 1 august, og 15 august begynner han barnehage. det tror jeg blir bra for alle!

[<3 + <3 + ?]

Bra det er flere av oss....:-)

 

Gutten min er 16mnd og likedan, skriker opp for den minste ting. Han kan gå da, så han følger rett og slett etter meg og hyler, legger seg på gulvet og spreller med bena og andre festelige ting.

 

Det dere sier om bleieskift er også veldig gjennkjennelig.

 

er nok bare egenviljen som viser seg ja. Min tåler ikke å bli spurt om noe heller han da. Eks. "Vil du ha melk?" Han tramper i gulvet og hyyyler = "Nei".

 

Litt oppgitt kan man bli, men får bare håpe det går over.

[Gjest]

Høres akkurat ut som min på 11 mnd. Blir fint med litt barnehage etterhvert, både for meg og han;-)

[lengter daler ned i skjul...]

ja det var godt å høre atd et ikke bare er min! hehe!

da får vi satse på at det blir bedre. kanskje de tar trassen nå, og blir engler i 3 års alderen når andre unger trasser )

[Mamma til to tette]

For å si det sånn så gruet jeg meg til at han skulle være hjemme fra bhg i 3 uker for han virket bare så sur og trassete i ukene før. Men så begynte han å gå før første ferieuken og han har vært en sol siden. Vel hvis man ser bort i fra stellestundene ,-)

 

Gled deg til mannen din begynner på ferie, jeg har også hatt et tøft svangerskap med mann som har reist mye og har bare vært totalt motløs og lei. Men nå er han hjemme for 6 uker og tar seg av poden totalt mens jeg slapper av og gir ordrer fra sofaen ,-) 2 uker til termin og kjempelei! Gleder meg sånn til jenten kommer og vi kan starte på et nytt kapitell. Gleder meg til få kroppen, personligheten og humøret mitt tilbake! Ler av at når gutten min står rett under magen min og prøver å komme seg opp så kan jeg ikke lenger se ham, tuller med "hmm er det noen her? Hallo?", litt flodhesthumor må man jo ha.

[lengter daler ned i skjul...]

haha, så morsomt! ja jeg gleder meg også til å få ut lillebror. føler jeg har vært konstant gravid i evigheter nå! lei av å være stor, ha vondt, være slite, hormonell. er ikke mitt vanlige glade jeg.

gleder meg til å begynne et skikkelig liv som sprek og glad 2 barnsmor. komme i form osv.

[Mamma til to tette]

Er jo kort tid igjen nå men føler bare at det aldri kommer til å skje. Som om dette er en konstant tilstand jeg bare må leve med...får vel sjokk når det endelig starter og når jeg kommer tilbake fra sykehuset. Gleder meg til å leke på gulvet med gutten min og kunne løfte ham uten å okke og stønne. Og ikke minst møte jenten vi venter på. Skal bli spennende å se hvordan han takler det, er jo vant til å være universets midtpunkt ,-)

[Kakeåndsen]

Snuppa mi har blitt 14 mnd og har snudd skikkelig. Fra å være en krevende liten hissigpropp har hun blitt ei skikkelig gladjente som smiler og ler hele dagen.

 

Hun er superflink til å sitte selv og leke (mye flinkere enn storesøsteren på 2,5 år). "Prater" og synger masse. Danser, løper og hermer generelt etter alt storesøsteren gjør. Koser og nusser, og har en godblunk til alle.

 

Hun sover også stort sett greit på natta, og elsker mat. Iallefall så lenge hun får spise selv noe hun mesterer ganske bra.

 

Men hun var som sagt ganske krevende inntil hun lærte å gå. Før kunne hun kaste seg på gulvet og hylskrike hvis hun fikk nei.

[Mammaen til Noah Aleksander]

veldig godt å høre at det ikkje e bare min som e slik...hehe...

men har bare lest om gutter i denne tråden.hvordan er jentene da??

mi jente var såååååååååååååååå rolig frem til ho var 2,5 år..tok livet helt med ro..var skikkelig behagelig...ho brydde seg ikkje om lyder osv,så trudde faktisk ho var døv når ho var rundt 6 mnd,men var bare at ho gadd ikkje bry seg av enkelte ting...

 

her har vi å en super makk på stellebord osv...