burde vi ikke åpne for aktiv dødshjelp?

[:::) Frøken Velferdsrett]

 

om noen vil dø, eller ikke ønsker og leve, burde de ikka da få slippe?

vi er da nok mennesker her på jorden om vi skal ta vare på de som ikke egentlig ønsker og være her.

 

et sted man kunne gå, skrive under på at man ønsket og dø, også fikk en sprøyte om man fremdeles mente det samme etter en hvis tid.

 

[:::) Frøken Velferdsrett]

(og ja, jeg har akurat lest enda en bok av erlend loe)

[Lektor Doppler med tillegg]

Problemet ligger i hvem som skal bestemme. Hva med personer som har formyndere?Og bør man få bestemme sånt når man er syk og plaget av smerte? Prosjekter fra Nederland viser også at svært mange som var tilhengere av dødshjelp skiftet mening når det gjaldt dem selv.

[Gjest]

Hvem skal sette denne sprøyten da? Jeg er veldig dor aktiv dødshjelp, men samtidig ser jeg alle snubletrådene på veien.....

[Gjest]

Er vel egentlig imot..

Og ja.. HVEM skal sette sprøyta?? Jeg er selv sykepleier. og har jobbet på avdeling med veldig dårlig kreft pasienter... MEN ..ALDRI om jeg hadde satt en sprøyte med dødelig gift..

[:::) Frøken Velferdsrett]

så de som ønsket og dø i nedeland skiftet mening om at de burde får hjelp til og dø når noen sa de kunne hjelpe dem?

 

burde ikke individet få bestemme? så lenge man er over 18 år og ikke ønsker annen hjelp en og dø, så burde vel ingen legge seg opp i det?

og de med sterke smerter som ikke går over, eller som kommer til og vare over den gitte tiden, så er det jo i grunn forstårlig at de ønsker å få slippe.

[Lektor Doppler med tillegg]

Trenger jo ikke være gift, bare litt mye morfin.

[:::) Frøken Velferdsrett]

det fins helt sikkert folk som vil sette sprøyten. det er jo nok av mennesker der ute som har et avslappet forhold til døden.

[Gjest]

men jeg ville vel heller ikke satt for mye morfin.. om man gir gift eller for mye morfin er vel egentlig ett fett...

har et avslappet forhold til døden... så syns ikke det har noe med det å gjøre..

og forresten kan jo de som har en døende sykdom forandre seg.. om de ønsker å dø i noen perioder.. så kan det faktisk forandre seg..

[Lektor Doppler med tillegg]

Men la oss si at en kreftbehandling tar tre år. Mye vondt og dritt i den tiden. Det første året bestemmer personen seg for å dø. Og han får da lov 6 mnd etter. Burde han ikke heller vente på resultatet av behandlingen? Tenk om han går glipp av de 50 beste åra i sitt liv?

 

Og hvor lenge skal en stakkar vente på å få dø om han vil?

[:::) Frøken Velferdsrett]

 

folk jobber jo som slaktere, folk i andre land der dødsstraff fins jobber med det. hvorfor tror du det ikke fins mennesker i norge som ikke har noe store problemer med og hjelpe folk til og død. det er jo mennesker som ønsker det.

 

ja ting kan forandre seg, men spiller det noen rolle? om man har en tid på 1 år, fra man søker om hjelp til man får det. om man har ønsket dødshjelp i 1 år, så høyt at man ber om det. burde det ikke være en mennskerett og få dø?

[Gjest]

Ved dødsstraff så er det f.eks når det gjelder giftsprøyten to personer som trykker på knappen som skal frigi giften samtidig. Sannsynligvis pga de ikke skal vite hvem som faktisk tok livet av fangen. Rimelig idiotisk spør du meg.

 

Skjønner tankegangen ved aktiv dødshjelp, men det er mange ting som er svært vanskelig med det. Hvem skal bestemme hvem som skal få dø? Hvilke kriterier skal ligge til grunn? Hvem skal sette overdosen? (Er også sykepleier, og ville definitivt ikke hatt det i min arbeidsinstruks)

[Gjest]

Jeg er sterk motstander av aktiv dødshjelp siden det ville blitt misbrukt. Hvem skal bestemme, og hvem skal utføre dødshjelpen?

At folk velger å ta sitt eget liv er en ting, men at deres valg skal bli en byrde ved at noen skal være nødt til å hjelpe dem med dette???

 

Visse ting er opp til andre makter å avgjøre.

[Gjest Sekretøsa]

Vi hadde en pasient der jeg jobber, han døde for noen uker siden. Vi visste at han kom til og dø, han var veldig terminal. Barna satt hos han hele tiden, og et av barna hans utrykte sterkt at den lidelsen vi nå påførte faren, var det ingen i norge som ville gjort med en hest! Og han har et poeng.. dyr får ikke ligge sånn og lide seg til døden, mens vi mennesker skal.

Denne pasienten døde 2 timer etter at jeg var gått hjem, men han hadde ligget i koma omtrent, det siste døgnet. Alt barna hans ville, var at han skulle få slippe lidelsene, og dø.. Men hjertet kjempa imot, kroppen hadde alt forlatt oss..

 

Men ja, hvem skal få bestemme, og i hvilke tilfeller skal dette gjelde?

 

I nevnte tilfelle syntes både jeg og barna at han burde fåttt slippe, men desverre kjempet han til siste pust...

[to-store-to-små-en-liten-en]

Jeg er for aktiv dødshjelp, med den begrunnelsen av at det er MIN kropp og MITT liv!Så jeg mener det er en menneskerett å få hjelp til å dø, om man er uhelbredelig syk med masse smerter!Jeg vil gjerne dø med litt verdighet og ikke ligge i en sykeseng med smerter, liggesår osv.

En annen tanke er at selv om dette blir legalisert, er det ikke sikkert det blir brukt så ofte likevel!Jeg mener at tanken på at man kan få slippe når livet blir for ille, vil gi en trøst til den det gjelder!Kanskje de til og med vil ha det bedre på slutten, fordi de vet at EN SELV styrer hva som kommer til å skje!

[2søtesmåh]

Vi lar ikke dyr lide like mye som syke barn/eldre.... vi avliver de for å være humane. Mennesker som lider derimot må bare lide,- for da er det det humane??

 

Var en Nederlandsk lege som sa det på TV...Trakk da fram et eksempel på en baby de hadde, var født uten hud.....helt klart at de ville utføre aktiv dødshjelp på denne ungen....Ulidelige smerter, helt umulig å kurere, men de kunne ha holdt liv i ham/henne lenge......og i Norge ville/skulle det ha blitt gjort (holdt liv i barnet), ellers kan man bli straffet..... Blir litt rystet...HVor grensen skal gå er selvsagt vanskelig, men noen tilfeller er bare så innlysende at "mord" er best...så hvorfor ikke???

[Gjest fantasiløs]

Det har seg ofte litt slik at mennesker som gjennomgår en vanskelig periode, syksom psykisk eller fysisk, kan ha ønske om å dø. Men, det er ofte av forbigående art. Derfor må man verne mennesker, i situasjoner de så og si ikke er tilregnelige, i fra slike tanker...

 

Når det gjelder eldre dødssyke mennesker praktiseres aktiv dødshjelp i praksis, i form av at man slutter å gi dem væske, næring osv. osv. Kanskje ikke så mange som er klar over dette...

 

 

[Guttemamma75]

Jobber i helsevesenet og er i mot dødshjelp.,. Har sett mange dø på både fine måter og mer forferdelige måter (de kjempet i mot..) Fælt for familien når døden ikke kommer lett.. Men tenk på hvor mange syke og spesielt eldre som føler at de er til bry - veldig enkelt å tenke at om bare jeg får dø så slipper familien min å ha det vondt - og da har man jo helt feil utgangspunkt for å ville dø! I tillegg ville det nok også finnes tilfeller der pårørende "presser" en person til å motta aktiv dødshjelp pga arv osv... Så problemstillingen er ikke så enkel som at bare man ønsker å dø må man få lov... Enig med fantasiløs over her - man kan også være deprimert og dermed ønske å dø - men en depresjon kan jo behandles! Var borti et tilfelle der en pasient fikk hjertestans og ble gjenopplivet.. Pasienten syntes dette var en grusom opplevelse og ville at man ikke skulle gjennopplive ham om han skulle få hjertestans igjen.. Hans ønske ble sett bort i fra pga at han var klinisk deprimert og dermed ikke "i stand" til å ta den avgjørelsen i den tilstanden han var i.,.

[Nickie_og_GuttaBoyZ]

hvorfor kan ikke personen som ønsker å dø rett og slett sette sprøyta selv? få et rom, der det er lagt ut utstyr, få info om hva sprøyta gjør med kroppen, noe skremselspropaganda osv og så kan personenm se om den enda vil? da er det jo personen som til syvende og sist tar valget...

 

jeg synes det er jævelig måten syke mennesker tortureres på. faren min har kreft, og jeg vet den kommer til å ta knekken på han om en stund. han vil dø med verdighet. han vil nok mye heller dø før livet slutter å ha noen mening, enn å ligge i en seng å skrike i smerte, spy opp alt han spiser, gråte og hyle, miste all verdighet og la de pårørende sitte å se på.... det er horribelt! jeg gruer meg kjempemye til den kampen kommer, og synes det burde være opp tilø de dødssyke å avgjøre tidspunktet selv.

 

 

 

[Gjest fantasiløs]

Du sier 'verdighet' er problemet her. Da må jeg si vi mennesker virkelig har et problem, om verdighet ved sykdom skal påkalle aktiv dødshjelp/selvmord.

 

Herregud....

 

Ellers kan jeg si jeg selv har vært ikke akkurat den situasjonen du beskriver. Min far døde av kreft. Jeg kan ikke si at livet hans på noen som helst måte ikke var verdt å leve for ham til siste åndedrag... Kroppen har selvforsvarsmekanismer ved slik voldsom sykdom, hvor stoffer (foruten medisinene) produseres i kroppen og sløver en ned til en tilstand man fremdeles er 'lykkelig' i. Frustrasjonen og fortvilelsen av å ha en dødsdom er ikke til å komme i fra, men fremdeles er det verdt å leve den tiden man har igjen...

 

 

[Gjest]

Jeg må bare legge til at moren min døde av kreft og den siste natten skrudde de opp morfinen til høye doser for å fremskynde prosessen. Jeg var selvfølgelig veldig takknemlig for det. Problemet er å finne de etiske og juridiske rettningslinjene. Alle har sikkert eksempler på folk som hadde fått en bedre avslutning med litt hjelp. Det er alikevel vanskelig å definere et lovverk som skal regulere dette i stor skala og som skal favne/gagne hele samfunnet. Hvem skal f.eks bestemme hvis det er et barn som er sykt?

[Gjest fantasiløs]

Som du sier, så praktiseres jo aktiv dødshjelp... Helsepersonell har retningslinjer å gå etter i forhold til unødvendig lidelse...

 

Ellers vil jeg tro foreldre har noe å si når det gjelder barn, i samråd med personell?

[Gjest]

Å ikke gi væske intavenøst etc til en pasient som er døende, er ikke aktiv dødshjelp. Man slutter med slike tiltak når man vet at det ikke har noe for seg, og det bare vil gjøre at forløpet drar lengre ut.

[:::) Frøken Velferdsrett]

om jeg en dag blir lam men hodet fungerer som den skal, men resten av meg er temlig ubruklig så skal jeg ikke se bort i fra at jeg ønsker hjelp til å dø. og da er jeg jo fulstendig avhenig av hjelp. hva tjener samfunnet på og nekte meg det? bedre samvitighet?

[Nickie_og_GuttaBoyZ]

venninnen min er akkurat nå bortreist til sin bestemor for å ta farvel. kreften har spist opp alt som er, og hun har jævla vondt. hun har nå sluttet å spise, hyler stort sett, klarer ikke prate....

hvordan du kan si at et menneske som har så kraftige smerter kan være lykkelig, det forundrer meg...

hun sa at hun skulle ønske hun fikk dø med litt verdighet. ikke som et blekt bilde av det hun var, bare mange kilo mindre... ute av stand til å komme seg på do selv engang, ute av stand til å vaske seg, ute av stand til å prate noe særlig. ja det handler om verdighet også. hadde det vært meg som lå der, hadde jeg overhode ikke villet at det var det siste mine barn hadde husket... jeg ville ha dødd med litt verdighet ja...