Litt inspirert av innlegget ang "ung mor"

[Julie Angelica:)]

Hvor går grensa for når man kanskje burde legge vekk tanken på å få barn da? Altså øvre alder?

Har fått litt kommentarer på alderen min så lenge Julie bare er 2 år, men det bryr jeg meg svært lite om. Jeg vet grunnen til hvorfor jeg fikk barn så sent, og synes kanskje folk bør tenke seg om både 2 og 3 ganger før dem snakker.. Men det er min mening.

Ålreit om dere begrunner svarene også

[Anonym bruker]

Det der er jo ganske individuelt, min mamma er 49, og kunne aldri tenkt seg og få flere barn, nå er det kun barnebarn som gjelder der i gården. Mens tante på 45 er skikkelgi babysyk. Hehe.

 

Jeg syns man er litt for gammel når man er mellom 55-65 når ungen er rundt om 15-20. Da skal man kose seg, med barnebarn, nedbetalt lån, stille og rolig hjemme,ferier uten og tenke på barn, osv. Ikke oppdra en tenåringsom krever mye..

[Gjest]

Jeg tenker vel at her bestemmer kroppen litt selv, og de fleste kvinner har store problemer med å bli gravide på naturlig vis etter de er 45-46 år, så da tenker jeg at det kanskje er en fin og naturlig øvre grense. Jeg må ærlig innrømme at jeg reagerer negativt når jeg hører om kvinner på over 47-48 som vil ha prøverør osv for å få barn, det er sikkert slemt og urettferdig av meg, men jeg har hatt flere venner og venninner som har vært attpåskatter med "gamle" foreldre (altså mor er over 43-44 år og far enda aldre) som ikke synes det er noe kjekt når som foreldrene begynner å bli gamle og grå, ikke orker å være med barnebarna sine osv, de føler de både må ta seg av gamle foreldre og små barn samtidig. Så dette påvirker nok litt mitt syn på når man kanskje burde tenke at man er for gammel til å få barn. Akkurat som jeg synes at en på under 19-20 år er for ung til å planlegge å få barn.