DESPERAT:( skjønner ingenting jo:(

[Anonym bruker]

heia.. kanskje det er noen som kan hjelpe meg? håper iallefall det:)

 

det har seg sånn at jeg er 16 uker på vei,men jeg har et høyrisiko svangerskap.. mye blødninger og magekramper.

 

så er det barnefaren oppi alt dette.. han stresser meg mye opp siden han aldri får bestemt seg:( vi er ikke sammen,men vi har vært på hverandre siden begynnelsen av november, begge ha følelser for hverandre og han sa at han ville vi skulle gi oss et forsøk..

 

problemet er at han ikke kan føre seriøse samtaler.jeg har vært inne et par ganger på sykehuset om nettene,men alene:( jeg prøver å ta hensyn til at han skal på jobb så derfor sender jeg han mld om dette.. han har selv sagt at det nytter ikke ringe han om natta for han hører ikke tlf...

 

han fester HVER helg og ringer meg og er drita full..da er jeg veldig grei å ha for han vil ha besøk.. han sovner ALLTID midt i samtalen..

jeg har gitt han beskjed om at jeg ikke liker dette..føler meg brukt!!

 

i det ene øyeblikket er han veldig flink på å gi meg oppmerksomhet og i det neste så hører jeg sjeldent fra han.. han sier han ikke gjør noe med andre damer... det vet jeg stemmer.. men åffer kan han ikke bare gi oss et forsøk?

 

vi har det jo kjempe greit når vi er sammen:) og han skryter jo så til venner at han skal bli pappa..

 

når det kommer til ungen som legen har gitt beskjed om at kan dø,så virker det ikke som han tar det alvorlig.. fikk t.o.m beskjed om at vi burde finne et navn., men neida,han har ikke tenkt mer på den saken tydeligvis...

 

jeg liker denne gutten veldig godt,men nå er det sånn at jeg føler jeg må bli ferdig med han..jeg sendte han ei mld igår hvor jeg skrev" du er player når det kommer til meg.... men men...livet stopper ikke opp av den grunn LENGER...

 

plutselig fikk jeg ei mld tilbake hvor det stod at han var veldig glad i meg... WHY?

 

så får jeg vite av foreldrene at han er på jakt etter hus til oss.. hvorfor får ikke jeg vite slikt? skjønner han ikke at han holder på å miste meg?

 

hva skal jeg gjøre?

 

sorry langt innlegg,men jeg er såååå fortvila:(

 

 

 

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Dessverre er dette forholdet dødfødt. Du bør bli kvitt ham så fort som fy.

[Anonym bruker]

det jeg vil,men vet ikke åssen..

 

men hvorfor gir han meg så mye oppmerksomhet? hvis han ikke ville hatt meg så hadde han ikke tatt kontakt..foreldrene sier at han er veldig glad i meg og alle sier dama til han,dama di,når de prater om meg.. han sier ingenting på det..bare smiler..

 

nå er det mye festing i den familien..er nesten som at han vil feste fra seg før det store ansvaret...

[Penger]

Min personlige mening er at du bør la være å kontakte ham, både vedrørende barnet dere venter og andre saker. Syntes heller ikke du skal ta telefonen om natten. Si at når han er klar for de forpliktelser det innebærer å ha kone og barn kan han ta kontakt. Hvis ikke han vil eller kan klare å ha familie vil han, som alle andre ha besøksrett. Men det etter at babyen er født. Nå trenger du ro og jeg tror ikke at forholdet mellom dere vil forbedre seg, eller modne så lenge du alltid er der for han - heller motsatt. Ønsker han å jobbe med forholdet, bør du ha klart for deg, hva du ønsker å gå på kompromis med og hva du ikke kan fire på. Lykke til.

[Anonym bruker]

takk takk:)

 

jeg sender aldri mld til han før jeg får av han,så det er jeg stolt av:P

 

det er nesten 3 uker siden vi så hverandre sist.. jeg gikk forbi han på byen på lørdag natt.. men han registrerte aldri at jeg var der da.han var full som vanlig:(

 

eneste jeg har tenkt litt på er at jeg vil ikke at de skal ha noe på meg og bruke det mot meg i senere tid.derfor vil jeg fortelle han alt som skjer med ungen.. føler det er mest rett,men utover det så kommer jeg nok ikke til å ha videre kontakt med han...

 

 

[Anonym bruker]

Jeg vil ikke ha fortalt han noe om ungen heller. Rett og slett fordi det kan få han til å føle seg enda mere fanget å presset. Hvis han spør, kan han få svar. Ellers ikke. Lykke til med svangerskapet. Ta det HELT med ro, så går det bra skal du se. Jeg er alenemor, min mann døde da jeg var 2 måneder på vei. Det har gått helt uten anmerkninger.

[Anonym bruker]

Du skjønner ikke dette nå, og kommer ikke til å skjønne det på en stund heller. Men om et par år ser du tilbake på dette som en stor vits, hele mannen er en stor vits. Han kommer til å fortsette sånn som dette, kanskje noen i familien hans kustos på han en liten stund. Men da sitter du igjen med en frihetssøkende nesepillende gutte-mann i sofaen din som hele tiden vil utstråle sin frihetstrang og som aldri kan få deg til å føle deg elsket, han kommer til å gi deg følelesn av å være hans fengsel og du vil sikkert sette han fri etter en stund, bare får å se den barnslige iveren hans stråle mans han rømmer med halen mellom beina og du vet at han er lykkelig fordi han kan fortelle verden at han ble på sin post til du droppet han, så sitter den tette svigerfamilien din å slenger med leppa om hvor håpløs du var som dumpa den snille ansvarsfulle "duttebassen" dems.

Men at du kommer til å være sjeleglad når du er kvitt han kan jeg love deg, det du vil ha fra han er en illusjon og du vet det. Jeg var i samme situasjon selv og et sted på veien skjønner man at en sånn person orker man ikke å ta seg av resten av livet.

Lykke til med å bli kvitt han, du vil aldri savne han igjen! Se din egen verdi i stede for å bli i rollen som hans selvutnevnte fengsel.

[Penger]

Så godt du skriver, 02.05

HI, sin "kjæreste" virker ikke særlig omsorgsfull.

[Anonym bruker]

først så må jeg si at det var trist å høre om mannen din:( føler meg som egoist her jeg skriver om "problemet" mitt..

 

jeg forstår mye av det dere skriver,, jeg er bare redd for at jeg gjør noe dumt som ødelegger ungen..vil ikke ha på meg at jeg nekta de å bli kjent..men allikavel så kan jeg ikke bare la han komme å gå som han vil...

 

mora mener at han ikke fortjener meg,men jeg har nå merka litt rare tendenser fra den siden..

 

var på en kontroll og de tok ul siden jeg visstnok hadde mistet ett av fostrene( var tvillinger) jeg fortalte det til BF og da var han skuffa siden jeg ikke hadde sagt til han at jeg skulle på UL.(noe jeg ikke visste selv).. mora begynte å spørre han ut om hvorfor jeg ikke hadde invitert han.. dette var i uke 5 vel å merke.. hadde akkurat funnet ut at vi var gravide..

 

er bare så irriterende at jeg er så glad i han og tenker på alt det gøye vi gjør sammen.. men jeg skjønner jo at dette ikke fører mye godt med seg:(

[Anonym bruker]

Det er ikke egoistisk å fortelle om en håpløs mann da. Men greia med sånne menn er at de blir ikke fordi de vil, de har ikke noen vilje selv, det er derfor de ikke blir voksne heller. Mest sannsynlig er han styrt av frykt for hva andre vil si om han stikker av nå. Men når han går på "fylla" hver helg og snakker med familien sin om å finne hus, men ikke med deg, så er det temmelig kare tegn på at han prøver å tilfredstille noen andre enn deg her. Dessuten det å prioritere tid ute på byen i så stor skal men samtidig fortelle deg at han er glad i deg henger ikke på greip, om du skjønner hva jeg mener?

 

Han sliter deg bare ut med tullet sitt og dybden i forholdet deres må jo måles i hvordan dere har det sammen i denne situasjonen ikke hvor morro dere hadde det før mens det ikke var noen forpliktelser mellom dere.

[Anonym bruker]

takk for hjelpa folkens:) setter enormt pris på det dere har kommet med:) selvom det er vondt å høre at det mest sannsynligvis aldri vil bli bedre.. men heldigvis har jeg 2 barn fra før som jeg skal vie all min tid til:) så kan den umodne 21 åringen heller leve sitt liv med fyll og f....skap!!!

[Anonym bruker]

Ja da slipper du iallefall ennå en unge, det er litt mere hyggelig å ta seg av små barn enn 21 år gamle barn. Og tro meg morra hans er neppe helt stuerein siden hun har oppdratt han. Så ikke ha sympati med henne heller i denne situasjonen.

[Anonym bruker]

hehe det er helt riktig:)

jeg må bare komme meg bort så fort jeg kan!!

 

mi bestevenninne er sammen med broren som er like gammel som meg(22) og han var helt lik da ho venta dattera.. ikke svarten om jeg vil ha det sånn som de har det!!

 

ja,mora er meget spesiell... ho går gjerne å tar på barna sine,snakker om f**** og k** hele tida,så jeg har forstått at mye av oppførselen stammer fra ho.

[Penger]

Jeg sitter i en annen tidssone. Ser du er oppe svært sent. Med alt dette som skjer inni deg og rundt deg håper jeg du har noen du kan betro deg til. Du må ikke slite deg helt ut. Tenker på deg.

 

Ps Det er faktisk mange fisk i havet. Og jeg tror de fleste fisker er bedre en denne mannen. Å være mor er herlig. - Vi tror alle at vi savner den ENE spesielle når det blir slutt. Men når man ser tilbake på ting savner man bare sin falske trygghet.

[Anonym bruker]

Han er ikke verdt mere enn å kalles en sperm donor så langt.

Anbefaler deg alenemortilværelsen istedenfor den dotten der.

[Anonym bruker]

nei jeg har ikke mange å betro meg til.er derfor jeg la det ut for dere..

 

jeg sliter veldig med nattesøvnen siden jeg tenker for mye:( men men..tiden leger alle sår.. dessuten så gikk det vel mer eller mindre opp for meg inatt hva som egentlig er i ferd med å skje..

 

tuuusen hjertelig takk for det du har skrevet,Penger:) det er ord jeg skal ta med meg videre på ferden:)