hvordan kan jeg få han til å forstå?

[Anonym bruker]

Sitter her med en vond klump i halsen...

Føler at jeg/ mine synspunkter og følelser blir nedprioritert av min mann...

 

Vi bor i 2mannsbolig med svigermor...

Hun er snill som dagen er lang - men jeg synes hun er for nærme....

 

Skulle ønske vi kunne finne oss et annet sted..., gjerne i nærheten..., men ikke sammen med henne....

 

Greit - vi bor billig (er henned hus) , har så godt som ALLTID barnevakt... men like vel...

 

Min mann sa i sted at jeg bare er utakknemlig og bortskjemt...

er jeg det?

[Anonym bruker]

Er hun ofte hos dere? Hva med og sette grenser?! Si rett ut at dere vil ha litt privat liv, og litt tider da dere vet at dere er alene. For selv om dere bor nærme, så har alle godt av og ikke treffes hele tiden.

hvis det er derfor så ville jeg sagt rett ut at dere vil ha privatliv, og at dere tenker på og flytte pga det. må jo komme til enighet.

 

Du er kanskje litt utakknemlig vis dere bor der billig.

[Miss Misantrop]

Jeg vet ikke om du er utakknemlig og bortskjemt. Men jeg vet at jeg ikke kunne ha bodd så tett oppi familien (og jeg ELSKER familien min, ser de flere ganger i uka når jeg har sjans). Jeg syntes ikke gratis bolig og barnevakt er noen grunn til å bli. Mange ting er verdt å betale for. Selvstendighet er en av dem.

[Anonym bruker]

Jeg vil ikke kalle deg bortskjemt og utakknemlig. Mine svigeforeldre bor i kjelleren vår. De har bodd der i fem år, men de har et annet hus de skal overta når mor til svigefar blir borte (hun er syk og svært gammel). Svigisene er helt topp, men jeg ville ikke latt dem flyttet inn i kjelleren hvis jeg ikke visste at ikke kom til å være for alltid. Forstår deg godt. En vil bare ha litt rom og noe eget.Hadde vel alldr trodd at svigisene skulle bo så lenge hos oss, men er selvfølgelig glad for at det går bra med oldermor. Det er viktig at mannen din i det minst lytter til deg og respekterer dine meninger, selv om han ikke liker dem.

[Anonym bruker]

hun kommer i tide og utide...

hører hun ikke lyder herfra om morgenen, kommer hun opp og inn på soverommet vårt for å spørre om vi ikke skal på jobb...

 

Har prøvd mange ganger å fortelle henne hvor mine grenser går..., hjelper en liten stund... men hun faller fort tilbake i gamle vaner...

 

Føler at jeg er den eneste av oss som vil flytte....

Min mann ser ikke prøblemet..

Vasker ikke jeg klærene hans, gjør hun det..

Kan ikke jeg hente datteren vår i bhg, gjør hun det...

Tar ikke jeg ut søppelet når det er "tømmedag", går hun opp og henter det....

[Anonym bruker]

Hvis det ikke hjelper og sette grenser så ville jeg kanskje vurdert det ja. Og hvertfall vis hun hele tiden overskrider privatlivets fred, Men mannen din er kanskej litt bortskjemt?! Vis hun gjør alt du ikke gjør, så slipper jo han og gjøre noe.. Vanskelig dette.

[Anonym bruker]

Kjenner et par som skillte seg pga at de delte postkasse med svigers og mannen syntes dette var ok, mens dama syntes at det var en privatsak hva postman Pat kom med. Respekt for hverandre og ekteskapet som enhet må komme foran alle andres krav og behov.

[Anonym bruker]

Jeg ville ALDRI ha holdt ut å bo så tett innpå noen i familien! Når hun passer på ungen deres så ofte så føler hun nok at hun kan kreve endel tilbake. Jeg gjorde den samme feilen med min svigermor, og da begynte hun å ta seg så mye til rette at vi måtte sette klare grenser. heldigvis så samboeren min også det, og ble flau over oppførselen hennes. Hun ble DRITSUR da vi sa at det ikke var greit lenger, og skyldte på meg for at det ble sånn for gullgutten kunne jo neppe ha noe imot det.

 

Jeg kjenner to forhold som har gått istykker pga. nærgående svigermødre og manglende forståelse fra samboerne/sønnene. Ofte synes sønnene at det er topp å bli degget med at både mora og samboeren sin, så hvorfor skulle de forandre noe? Jeg ville gjort alt jeg måtte for at han skal forstå hvor viktig det er at dere får et eget liv. Det er utrolig viktig, men hun kommer nok til å motarbeide løsrivelsen med nebb og klør, så vær forberedt!

[Anonym bruker]

Selvfølgelig er du ikke bare utakknemlig og bortskjemt.

Første punkt på lista di bør være en prat med mannen din, med det mål å få ham til å forstå hvordan du opplever situasjonen, og akseptere at du føler det sånn. Det trenger ikke bli noen diskusjon omkring det, det er greit at dere har forskjellig mening. MEN du må få aksept for din mening, slik han har aksept hos deg.

Deretter må dere bli enige om hvordan dere skal håndtere situasjonen. Ikke gjøre noe, prøve å få det bedre der dere er eller flytte fra det hele. Dere må jobbe med dette til dere er enige, og det vil jo trolig innebære at en av dere må bite i det sure eplet. Sånn sett utenfra virker det rimelig å prøve å gjøre noe med situasjoenen, siden en part er misfornøyd. Å bli enige med gamlemor om noen husregler er en opplagt løsning. Dette introduserer din mann for moren sin, og dere står sammen om at dere føler reglene vil være til det beste. Sånn må vi ha det, skal dere formidle til henne. Ingen skylding, fokus på hvordan det skal bli og ikke på at du har vært misfornøyd fram til nå.

[Anonym bruker]

Nei, det er klart dere bør flytte. Svigermoren din tramper jo langt over grensene om hun tar seg inn i deres del av huset og til og med kommer inn på soverommet. Tror jeg ler meg ihjel her =) =) Neste gang får dere hoppe dere inn i et knull i det hun åpner døra og late som dere ikke hører henne.