Ultralyd uke 9 + 3

[Hypathia]

Etter en krånglete vei med både MA, SA og et svangerskap utenfor livmora i løpet av et år, så oppdaget vi at vi var gravide igjen. Og det var ikke planlagt. Vi hadde faktisk lagt inn pause. Det er bare utrolig slitsomt å gå nygravid hele tiden, og jeg var faktisk ølsugen. Men nei, da slo naturen om, og kjørte meg på tjukka. Men jeg klarte ikke å være glad. Jeg var bare ....greit, det er forsåvidt mulig jeg har et befrukta egg, men det er ikke noe baby.

 

I dag fikk jeg ultralyd. Jeg har brukt lang tid på å kontakte helsevesenet. Tenkte jeg skulle la det gå over uke 7. I tilfelle kroppen fikset opp i ting selv. Man blir nesten litt kynisk av å miste flere ganger.

 

Siden jeg har en fortid med så mye rart, fikk jeg time ganske fort. Jeg ankom med mannen min, og jeg ville nesten ikke se på skjermen.

 

Men der slo et lite hjerte, og det satt i livmoren...vi så til og med en liten navlestreng som slo i takt med hjertet. Gynekologen sa at alt så veldig bra ut....Det var så rart...for jeg forventet egentlig å bare bli innlagt og få det unnagjort. Også ser alt bra ut. Vi er langt ifra i mål.....men ....nå kan jeg i allefall forholde meg til noe.

 

Så rart....vi er visst sånn skikkelig på tjukka. Og jeg ser og ser på det lille vesenet med armer og bein på ultralydbildet. Der ligger den og vet ingenting om alle nervene rundt dens ankomst i kroppen min...

 

Tvi tvi....til alle i min situasjon...Tvi tvi til alle som er gravide.

 

 

[småsmurf]

Så kjekt at det ser ut til å gå bra! Er en herlig følelse=)

[Hypathia]

Ja, det er så snodig. Kan nesten ikke tro det, og er enig med en av de andre innleggene...så merkelig at det kanskje skal bli et ferdig menneske inni meg...forruten datteren min.....

 

Man blir nesten litt nervøs....åssen blir det med to barn...Datteren min blir 3 i mars og er jo så selvgående. Så skal man begynne på nytt. Men jeg gleder meg litt....når jeg tør...

 

hehe...

 

 

[Itsrejk]

Gratulerer med et bankende hjerte!

 

Ang. det å begynne "på nytt": Sønnen vår blir åtte år to mnd etter terminen min...hehe... Tipper det går fint likevel, jeg. Velger å bare glede meg!

 

Ønsker deg masse, masse lykke til videre!

[Hypathia]

Hehe takk takk. Jo, det kan man si. Var det et bevisst valg å vente med nr. 2? Jeg tenker at det er greit å ikke ha to babyer i huset.Ca.tre år imellom er greit.. At min datter kan hjelpe meg litt, hente bleier og slikt. Og sønnen din kommer til å være en kjempe ressurs...helt til tenårene kommer...og de mister helt interessen for familieaktiviteter..hehehe....

 

Lykke til du også¨. Dette blir så spennende...skal prøve å glede meg jeg også.