vonna79

[*Silje*spiresnart*Prøvd.i.5år]

Hei!

 

Ja, vi har jo nesten prøvd like lenge vi. Gud å kjedelig det er at det ikke skal klaffe. Jeg er ikke mer enn 21år, så har igrunn god tid, men skal det fortsette sånn her kommer jeg jo til å få dårlig tid til slutt.. Har selv mange venninner som plopper ut unger hele tiden. For 2år siden hadde jeg hele 11 venninner som ventet/fikk unge. Skal si jeg ble skikkelig sjalu, prøvde så godt jeg kunne å være glade på dem sin side. Men er ikke lett når man prøver sånn selv..

 

Klem fra

[Lykkebitteliten]

Ja, det er kjempe kjedelig at det ikke skal klaffe. Jeg og blir litt sjalu når venninnene bare presser ut skjønne babyer. De er jo så søte og jeg vil så gjerne også ha! Det er vanskelige følelser som dukker opp når man har prøvd lenge sjøl og det ikke skjer noe... I min alder er det i tillegg "forventninger" fra familie og venner til at vi bør starte produksjon. Gjett om vi har startet prøvingen!!!

 

Alderen har jo i grunn ikke noe å si. Hvis man har prøvd i over to år uten at noe skjer, da tror jeg uansett man blir frustrert og tenker tanker... Men du er jo ung og har god tid (sikkert hørt det før).... Men jeg tror nu det klaffer etterhvert.

 

Sjøl har jeg prøvd massevis av EL-tester, uten resultat... har lurt på om jeg ikke har EL. Får vel svar på det i utredningen, håper jeg!

 

God klæm fra

[*Silje*spiresnart*Prøvd.i.5år]

Bra det ikke bare er meg som blir sjalu da =)

 

Hehe, ja jeg har hørt den en del ganger før.. Hehe.. Vi håper jo selvsagt det klaffer nå snart.. Hadde bare ett ønske jeg da. Og det var å kunne bli gravid å få baby før 08. For min bestefar har vært så syk og jeg ønsket så høyt at han skulle få oppleve at en av barnebarna hans skulle få baby. Men desverre så gikk han bort 23 Januar 08:( snufs..

 

Ja du får nok svar på det i utredningen:)

 

Klem

[Lykkebitteliten]

Kjenner til det med sykdom i familien også... har sjøl en farmor som er kreftsyk og vi vet ikke hvor lenge vi får ha henne her. Har også hatt et sterkt ønske om at ho skulle få oppleve at jeg fikk en baby....

 

Ser at vi sliter litt med like tanker... Det er faktisk litt godt å være her inne å prate med folk som vet hvordan en sjøl har det!

 

Jeg mistenker at jeg ikke har EL, har brukt masse masse penger på slike tester og aldri fått utslag. Når jeg slutta på pilla (Yasmin) hadde jeg meget ustabile sykluser det første året. Etterhvert stabiliserte det seg, men syklusene var likevel lang (35-40 d). De siste mnd har jeg gått på Damiana og Wild jam og håper det kunne hjulpet meg. Har mindre spotting før TR og syklusene har stabilisert seg på 30 dager. Men fortsatt ingen spire på plass :-(

 

 

[*Silje*spiresnart*Prøvd.i.5år]

Håper virkelig for din og din farmor sin skyld at du blir gravid snart da.. Skjønner godt du ønsker at hu skal få oppleve det. Bestefar har jo vært borte nå i 6mnd, og jeg føler enda at han er her. Og at når den gangen kommer og vi får en liten en. Så er han her:)

 

Ja, vi gjør det. Er ikke så mange av oss her som har prøvd så lenge og som faktisk har så mye til felles.

 

Min tr har egentlig alltid vært stablisert. Men nå siden oktober har det bare vært tull.. Har tr annenhver mnd og bare tull. Det er jo så kjedelig. Sukk.. Men skal få bestilt time til utredning, men er bare så redd for at det er noe galt. Det er jo grunnen til at jeg har ventet så lenge. Men det kan jo hjelpe oss å vite om det er noe galt og om vi kansje kan få hjelpe.. Vi får bare håpe det beste..

 

Hvordan er samboern din når det gjelder prøvingen da?

[Lykkebitteliten]

Ja, det der med utredning er i grunn litt skummelt. Vil vite om noe er galt, samtidig som det er forskjellige følelser med tanke på hvis noe er galt. Jeg trøster meg litt med at om noe er galt, er det mye hjelp man kan få i dag for å tilslutt lykkes :-)

 

Men ting tar tid! Min samboer avga sædprøve på sykehuset for litt over en mnd siden, vi har ikke hørt noe enda. Jeg regner ikke med å få innkalling før prøvene hans er klar. Venter spent på posten hver dag ;-)

 

Jeg kan vel i grunn si at vi har prøvd aktivt i litt over et år. Før det var vi ganske avslappet i forhold til å prøve. Min mann (vi er gift!) er flink når det gjelder prøving og jeg vet at han så inderlig også ønsker at vi skal få barn sammen. Det er en god følelse oppi det hele! Men vi føler vel begge to litt på det å måtte ha sex... det er i grunn litt slitsomt!

 

Hvordan er det hos dere da?

[*Silje*spiresnart*Prøvd.i.5år]

Ja, er jo mye hjelp man kan få Enda godt det. Jeg har også en stor aning om at noe er galt. Har jo blitt spådd av 4stk som har sagt at det er noe med eggstokkene mine. Så tviler igrunn ikke.

Men hadde jo vært moro om det klaffet uten hjelp å

 

Min samboer har også tenkt til å få gjort det.

 

Samboern min er helt med når det gjelder prøvinga. Sånn som om det er noen dager jeg ikke har lyst på sex, så kommer han "Men jenta mi da, vi skal jo prøve å bli gravide" Tihi, kan jo ikke motstå det da. Han ønsker også inderlig at vi skal få barn sammen. Så vi får bare håpe det skjer noe snart;o)

[Lykkebitteliten]

Så koselig da, er jo litt oppløftende med menn som er oppmerksom på prøvingen, og ikke likegyldig! For det er jo mange følelser vi jenter sliter med i "prøve-fasen". Da trenger vi at dem er tilstedet! Eller så tror jeg fort man kan føle seg litt alene om prøvingen.

 

Jeg gikk til min fastlege med problemet og ho henviste både min mann og meg til spesialist :-) Det gikk kjempe fort fra jeg var hos fastlegen til han fikk innkalling til sykehuset!

 

Jeg er enig med deg at det hadde vært så fint å lykkes uten hjelp. Men jeg har ikke tålmodighet lenger, kan vi få hjelp vil jeg ha det!

[*Silje*spiresnart*Prøvd.i.5år]

Sant det.

 

Så bra det gikk såpass fort da. For det kjedeligste er vel all den ventingen som det kan ta til tider.

 

Greit å få hjelp så lenge man ikke har tålmodighet lenger:) Skjønner deg godt jeg..