angst mot amming....

[tuppa79]

noen her som har pompet seg,og gitt bebisen morsmelk på flaske? gruer meg skikkeli til amming,huff...

[♥Mie Celine♥Håkon♥]

hva er grunnen til at du gruer deg?

er det fordi du tror det er vondt, eller at du ikke skal få det til, eller hva?

 

jeg pumpet meg i begynnelsen, fordi sønnen min var prematur og for svak til å spise selv. Synes det var noe herk, mer rengjøring, sterilisering, pumping, klin og søl og ømt og æsj... men når han begynte og amme, var alt bare supert sånn hadde jeg det da.

 

men ammet kun ett par uker, for viste seg at han var allergisk mot melk. morsmelk inkl.

[tuppa79]

liker ikke å vise fram kroppen min, klarer ikke å gå i bikini engang. sikkert noen som synes jeg er rar som tenker sånn. huff...

Har ei datter fra før,og slutta på dagen me pupping da hun var 2 uker gammel. prøvde så godt jeg kunne,men fikk det ikke til.

[♥Mie Celine♥Håkon♥]

aha. da er jeg med vettu. vanskelig å svare når man ikke vet årsaken

 

det er jo ikke noe som helst "galt" i å bare pumpe? er mer jobb for deg, men om du er mer komfertabel me ddet så er jo det fint du har mange barn som vokser opp på MME uten problemer også, om du velger å ikke pumpe heller. morsmelk er selvfølgelig best, men MME er ingen dårlig alternativ

[♥Mie Celine♥Håkon♥]

du kan jo sette deg i en god stol på barnerommet, låse døra og ha ammestunden for deg selv uten frykt for forstyrrelser, også pumpe deg etter måltidet for resten og fryse ned, så du har hvis ungen må ha mat og du ikke kan gå fra. jeg ammet aldri offentlig de to fattige ukene jeg ammet, for likte ikke at noen så det. gjester respekterte det, og jeg hadde med flaske når jeg skulle ut. men han tålte jo ikke melk og fikk kun flaske tilslutt da..

[Gutt, jente og ?]

Jeg gruet meg SKIKKELIG til amminga, ikke pga samme grunn som deg men noe annet. Min største frykt var at jeg ikke skulle klare det.. Men når babyen kom ut, gikk jeg 100% inn for at dette måtte jeg bare klare. Det var jo det aller beste for babyen min. Og etter noen uker med litt knoting, gikk det som en drøm. Ammet lille gutt til han var 20 måneder. Kanskje du ser annerledes på det når du får babyen, at du kan lære deg å "venne" deg til det. Du trenger jo ikke å amme babyen i all offentlighet, når dere har besøk for eks, kan du jo gå inn på et annet rom å amme. Eller selskap eller uansett, bare trekke dere litt unna mens det foregår. KAnskje du også får et litt annet syn på det etterhvert, for da ser du kanskje ikke på puppene dine som puppene dine, men som på maten til babyen - som absolutt er nødvendig.

 

Prøver ikke å være noen bedreviter eller noe, vil bare hjelpe deg. Håper du finner ut av det. Lykke til!

 

 

[Lille Lu]

Jeg fikk liksom et helt annet forhold til kroppen min i det hele tatt da jeg fikk barn og spesielt rett etter hun var kommet. Puppene var ikke lenger pupper - de var bare mat for barnet. Hadde ikke lenger sin verken vanlige funksjon eller virkning...

 

Selv om jeg ammet offentlig og alt det der så var det stor forskjell fra person til person la jeg merke til hvordan man ammet. Jeg ville ikke blottlegge meg fordi om jeg skulle amme og hadde alltid klær som dekket til det meste. Jeg ser jo noen som viser hele puppen når de ammer, det ville ikke jeg føle meg komfortabel med. Så skjønner deg litt, men samtidig håper jeg du lykkes bedre denne gangen - hvis det er det du ønsker selv da. Det blir folk av babyer som får MME også

[tuppa79]

tussen takk for gode svar:) heldigvis varer et svangerskap i 9 måneder:) jeg har termin i begynelsen av januar,så det er god tid igjenn:) ute i god tid jeg he he

[Gjest]

Jeg gruer meg også veldig til å amme, av samme årsak som deg HI.

Jeg har alltid hatt et uhyre anstrengt forhold til puppene mine, har VELDIG store brystvorter, og de er ikke like store. Størrelsen på puppene er helt ok, og jeg har mange venninner som er misunnelige på størrelsen osv. Ergo er jo dette et problem som ingen andre enn meg vet noe om, og som det dermed er vanskelig å få "oppslutning" rundt.

Ser for meg at både venner og familie kommer til å synes at jeg er utrolig sær som går på et annet rom for å amme, og jeg gruer meg altså veldig til tilbakemeldingene. Har ikke videre lyst til å si "du skjønner, det er fordi brystvortene mine dekker halve puppen!" Nei takk!

 

Samtidig har jeg veldig lyst til å amme; hører alle sier at det er en fantastisk følelse å få være så nært barnet sitt, og jeg vil dermed ikke la noe så overfladisk som puppe-utseende ødelegge denne muligheten.

Jeg håper derfor at folk kommer til å godta den diskre avgjørelsen min (å gå på et annet rom) uten å stille altfor mange spørsmål rundt det.

Håer du også finner en løsning som passer for deg, HI!

 

 

[Fire småtroll]

Du kan fint skylde på ungen når du vil finne et eget rom å amme i, noen unger er veldig urolige ved brystet og nesten umulig å amme når det er mye stemmer og "mas" i rommet. Bare si at ungen spiser mye mer effektivt, får mye mindre luft i magen og dere begge slapper mye bedre av når dere får sitte i et rolig rom for dere selv! De som ikke aksepterer det må jo være rare... Selv nærmeste familie må da akseptere det.

 

Et lite tips bare, jeg er heller ikke glad for å brette frem hele magen og diverse for å finne fram puppen, derfor er ammesingletene de har på H&M helt geniale! De har nettopp kommet inn i butikken nå (høstkolleksjonen), løp og kjøp, de blir fort utsolgt. Det er en vanlig singlet som du kan kneppe opp ved puppen. Har du en vanlig genser eller skjorte over som du bretter opp dekker singleten magen og alt det andre mens du bare smyger ut en liten del av puppen til ungen. Skal love at ingen stirrer på brystvortene. Lykke til!

[hannes]

Er flere mødre som går på annet rom for å amme, både for å få ro selv og for at babyen skal få ro til å spise i fred. Det er en avgjørelse som DU tar.

Jeg skjønner meg ikke helt på de som skal henge over skuldra vår som tilskuere mens vi ammer.

Etterhvert blir man også ganske flink til å brette opp genseren på en slik måte at nesten ingenting vises.

 

 

[Randi86*Salt og Pepper']

Jeg pumpet meg og gav på flaske sist, men det pga jeg ikke fikk til ammingen og fikk ikke noe til hjelp på barsel etter fødselen til det heller.

Fikk allerede første dagen med amming åpne blodige sår så var vondt og jeg gråt før hver amming.

Etter ca 2 uker med pumping mistet jeg melka for fikk aldri tømt puppene på samme måte som ved amming som resulterte i at jeg fikk mindre og mindre melk.

Og det var slitsomt og sitte og pumpe hele tiden.

Jeg liker heller ikke og sitte og amme blandt folk for føler jeg blotter meg helt.

Jeg ammer kun fremfor samboeren min, vi hadde besøk av søstra hans og kjæresten hennes og dattera dems i dag og jeg måtte gå på soverommet for og amme for føler meg ikke vell med og amme fremfor andre.

Jeg vet ikke om jeg kommer til og føle meg mer komfortabel med og amme fremfor folk seinere når jeg har fått mere taket på det for nå er jeg helt fersk i amming, men en ting er hvertfall sikkert og det er at det er mye lettere og amme en og sitte og pumpe til hvert måltid.

Jeg føler heller ikke for og sitte og vise frem mage og alt når jeg ammer så jeg pleier legge Alexandra klar til amming også legger jeg et helseteppe over henne som dekker magen min og alt så tar jeg frem puppen og legger henne til, da er det ingen som ser noe.

 

 

Du kan godt ta det opp med jordmor eller lege på forhånd hvordan du tenker ang amming så kan de hjelpe deg med det før du skal begynne og amme..

Men om du velger og pumpe deg og gi på flaske så anbefaler jeg hvertfall elektrisk pumpe, jeg brukte manuell sist og det ble tungt i armen i lengden og pumpe.

Uansett må du ha lykke til videre i svangerskapet :-)

[Gjest]

Uff, skjønnar godt kva du meinar!

Tidlegare grua eg meg når eg tenkte på å amme ungen i det offentlege. Men, no har eg funne ut, at om eg har ammebh, ammetopp (eller gensar) i tilegg til å ha ungen i eit elastisk bæreskjal, vil eg kunne amme uten at noken ser noke som helst. Muleg det ikkje går like knirkefritt som eg har planlagt, men eg skal i allefall prøva å få til noko i den dur;) Viss ikkje blir det til at eg trekker meg unna når ungen skal ha mat.

Lykke til med amminga! Du har god tid til å forberede deg mentalt!

[Gjest]

jeg grudde meg veldig av samme grunn som deg. men i begynnelsen gikk jeg bare på et annet rom når det var andre tilstede enn pappaen.

men etterhvert var jeg jaggu en av de som ammet overalt. ble rene ammeforkjemperen før jeg sluttet. så jeg snudde totalt om.

 

kjenner at jeg gruer denne gangen også, liker ikke å vise fram kroppen min for andre enn mannen min. og det er nå straks 8 år siden jeg sluttet å amme forrige barnet. det er liksom som at alle som er tilstede ikke klarer å ta øynene til seg. det er jo ikke akkurat som om puppene mine blir offentlig eiendom når man får barn.

når jeg var i et rom med flere folk satt jeg meg med ryggen til i en stressless eller noe. de er igrunn bra frekke om de da kommer å henger over stolryggen for å se på. da burde de ta et hint om at jeg ville være litt i fred.

 

men frekkheten kjenner nok ingen grenser......... når jeg lå på sykehuset måtte jeg ha hjelp av barnepleier i begynnelsen fordi han ikke ville ta puppen. og midt oppi dette styret med omtrent naken overkropp og en barnepleier nevlende på puppene mine og en hylskrikende unge, presterer svigerfaren min å stille seg opp å ta bilder, istedenfor å gå på gangen eller ta seg til noe annet mens vi plagdes. det synes jeg var utrolig frekt. samtidig prøvde svigermor å hjelpe til med sine hender. jeg var så sliten at jeg klarte ikke si noe, jeg holdt på å svime av fordi det ble så mye styr.

jeg sier bare:... er det mulig??

men barnepleieren tok bunntenning etter 2 min og hev dem regelrett på dør, og de fikk ikke komme inn igjen heller.

men jeg liker ikke at noen har slike bilder av meg. har plagd meg siden.