"Forlatt" i 6 Månede.... Erfaringer om hvordan en takler det

[Anonym bruker]

Har termin i dag...... Men følelsene er litt blanet.... Vet ikke om jeg gleder meg eller gruer meg. Det har seg nemelig slik at jeg er alene, Det vil si at jeg var i et forhold da jeg ble gravid(hadde vært det i 5 år) men når jeg var 6 måneder på vei, Så fant jeg ut at han hadde funnet en annen... (hun var 10 år yngre og ante ingenting om at han var i et forhold eller at han ventet barn) og det var på hode ut. Jeg kunne ikke stole på han og han gikk videre med sitt liv og ny dame(stakkars dame som ønsker å gå inn i et forhold på de premissene, løge for om alt og alle fra dag 1 men vi er så forskjellig)

Er jo klar over at vi må ha kontakt med hverandre i tiden som kommer men syns bare han er så jævlig, at jeg vet ikke hvordan jeg skal takle det. ER DET NOEN andre som har vært i lignende situasjoner, som kan dele noen erfaringer med meg???? F.eks. Besøk på sykehuset( han skal ikke være med på fødselen) Besøk hjemme, kontakt med ungen.... ????+

[Anonym bruker]

Jeg har ikke vært borti situasjonen, men det virker naturlig for meg at han kan besøke på sykehuset og selvsagt være endel hjemme hos dere nå når barnet er så lite.

Jeg mener man bør glemme litt situasjonen dere har opplevd og heller la han få ta del i babyen sitt liv til det er så gammelt at det kan bo hos han disse berømte annen hver helgene osv. Han er tross alt pappaen, og syns han bør få komme på sykehuset og besøke. At han ikke er med på fødselen kan jeg godt forstå fra din side, og hvis det er ok for han, så er det jo enda bedre. Men hvis jeg hadde vært han, hadde jeg nok ventet rett utenfor døren og sett ungen min så snart jeg hadde hatt sjansen.

 

Du skriver "kontakt med ungen". Jeg mener at så lenge han ikke er psykopat eller farlig for barnet eller deg på noen som helst måte, så skal han selvsagt ha kontakt med barnet som alle andre fedre har.

 

Når det kommer til barn, må foreldre legge bak seg evt. konflikter. At dere to dere imellom ikke går overens er en ting, men å nekte faren omgang med barnet fordi du misliker han eller det han har gjort, er en uting og ikke rettferdig mot hverken barnet eller faren.

 

Ønsker dere lykke til, det høres ut som en ekkel og vanskelig situasjon.

[Anonym bruker]

Fy fader, for en egoistisk mann :-( jeg synes faktisk at en mann som klarer å lyve både til sin samboer og sin elskerinne over så lang tid, ER litt psykopat jeg da.....Synes du er storsinnet som er åpen for kontakt mellom far og barn videre. Han har jo tross alt sveket både deg og det ufødte barnet på det groveste, og en sånn taper fortjener ikke den enorme tillitserklæringen det er å oppfostre et barn. Vi får håpe at eplet faller langt fra stammen når det gjelder hans miserable gener.

 

Har desverre ingen gode råd eller erfaringer, man kan bare håpe at den vordende far får litt ryggrad og integritet etterhvert. Og så får man vel håpe at uttrykket "tiden leger alle sår" virkelig stemmer....

 

Ønsker deg og den lille et godt liv, og at dere får en ordentlig mann i livet deres etter en stund:-)

[Anonym bruker]

"en sånn taper fortjener ikke den enorme tillitserklæringen det er å oppfostre et barn" sier du.

Jeg er tildels enig, men likevel syns jeg man må legge bort de konflikter voksne har seg imellom når det gjelder barna. Ingen barn har godt av å høre "din far/mor er en drittsekk" osv. Og om man ikke sier det direkte, så vil jo barnet etterhvert lure på hvorfor det ikke har omgang med faren.

Kanskje han blir en kjempe pappa, men driter seg ut i forhold med damer? Eller kanskje han vokser litt nå når han får barnet sitt og innser hva han har gjort?

 

Jeg er forresten helt enig i det anonym 2019 sier, han er utrolig egoistisk, og jeg hadde hatt store problemer med å omgåes han også, men prøv å gjør det beste for barnet ditt. Du trenger heldigvis ikke se han hver dag resten av livet. Håper han vokser på dette.

 

Anonym 2010

[mamman_til _♥♥♥♥♥]

jeg ble forlatt 3 mnd før fødselen.. fikk selvfølgelig ikke være med på fødselen, men kom dagen etter (hun ble født sent på kvelden)

 

har hatt grei kontakt hele tiden, da vi har to eldre barn å ta hensyn til. de to eldste er mine fra tidligere.

 

han kom til oss de første 4 mnd, så tok han henne med seg hjem noen timer. da hun ble 7 mnd begynte hun med overnattinger, nå er hun 9 mnd å hun er hos han fra fred-mand og tirs-torsdags ettermiddag. fungerer greit:)