Nå trenger jeg litt hjelp jenter!!

[Anonym bruker]

Jeg sitter nå gravid etter mange års slit, men kun litt over 2 år med min nåværende samboer.. han har to fra før som jeg er såå glad i.. de er 6 og 12 år.

 

Men jeg er så alene om dette barnet i magen, min kjære viser nesten ingen glede, eller interesse.. vi har nå ferie med hans barn og jeg bare sitter alene med magen.. han styrer kun med ungene sine og glemmer meg helt, og det er så sårt.. det er greit vi har ferie kun 14 dager med dem men de blir så bortskjemt og får alt de peker på av sin far fordi han har dårlig samvittighet for at han har dem for sjeldent.. skjønner tanken med ikke ødelegge barna for det..

 

Og nå tok det kaka, fordi nå har han kjøpt enda en ny sykkel til han største til 4000 kr og han og jeg har ikke råd til ferie sammen, han skal kun ha 14 dager sammen med sine barn.. og her sitter jeg nygravid og burde jo vært super lykkelig.. men er dessverre ikke det.

Er så lei å komme i siste rekke hele tiden. Og jeg gjør så mye for hans barn og har alltid gjort det.. det er jeg som følger dem opp med lekser osv og ja det meste av barneoppdragelse for der har vi 100% ulikt syn dessverre, noe vi kommer til å slite med når barnet vårt kommer..

 

Dette ble veldig rotete men er så lei meg for å bli oversett i mitt eget hjem, og føle meg som ingenting.. føler deg så urettferdig i forhold til alt jeg gjør for dem..

 

jeg har jo tatt meg ekstra fri dager også mange ganger slik at de kan være her lenger osv.. for å glede pappan men hva får man igjen??????

 

Nei, uff hva gjør jeg?? er jeg mer lykkelig uten barnepappan?? det skal sies at jeg er 38 år så jeg er super fortvilet..

 

Og han vil også flytte nærmere barna sine, noe jeg bare ikke kan være med på, fordi jeg kommer garantert til å bli sittende alene på en hybel for mer han han ikke råd til, og jeg kan ikke selge den leiligheten jeg har her hjemme. Har aldri råd til å kjøpe det igjen..

 

Ser ikke noe fremtid m han lenger, bedre jeg bor her, her har jeg alle vennene mine og familien min som stiller opp.. hans familie har aldri stilt opp.

 

 

[Anonym bruker]

Du skriver ingenting om hva du har gjort iforhold til mannen din. Har du tatt dette opp med han. I såfall er det på høy tid. Ta en prat og still krav:

- Du flytter ikke fra hjemmet ditt

- Han skal som far sette sine barn foran, men det betyr ikke at han skal glemme deg. Si at du forventer å han er kjæresten din også når barna hans er på besøk

- Si at du forventer at dere møtes rundt viktige ting rundt barneoppdragelse og at dere begge følger det som er blitt bestemt (her må du nok lempe på noen krav du også, men dette er også viktig for ditt fremtidige barn

- Økonomiske innkjøp skal tas opp i samråd med deg.

- Si at du skulle ønske at han satt litt mer pris på det du gjør

 

Hvis ikke noe av dette går igjennom, hadde jeg nok pakket kofferten min og dratt. Dette blir skjevt også når babyen kommer ut. Vil han ha deg, må han rett og slett ta seg sammen. Søk gjerne hjelp hos familievernkontoret.

[Anonym bruker]

jeg tror ikke han elsker deg, du dekker bare et tomrom i livet hans for familien han mistet men savner.

 

 

men fortvil ikke det er mange menn der ute som vil elske deg slik du fortjener. du virker som en dame som gir mye av deg selv.

 

 

lykke til, du fortjener det beste

[Anonym bruker]

det er jo frykten når en føler seg slik, at en faktisk ikke er elsket, at en bare er der til å fylle tomrommet, så han slipper frykten om å være alene. det blir ikke egentlig noe mer eller mindre sant av at andre tenker det samme, for det eneste som faktisk betyr noe er hva han føler og hvordan du tenker

 

jeg har tenkt tanken selv, min mann er helt idiot når det gjelder tid, oppdragelse, penger og oppmerksomhet, egentlig nesten alt når det gjelder særkullsbarna. det var svært ødeleggende for oss veldig lenge, jeg ble nedbrutt, usikker, gikk der med den knugende frykten.

 

vel, to unger og tre graviditeter snur han plutselig, og har tatt til fornuft, jeg var på steget ut av forholdet, jeg orket ikke mer av den økonomiske situasjonen, og skulle leve uten økonomisk trygghet og et stabilt hjem.

 

hva du nå enn gjør ikke selg leiligheten din, ikke flå deg selv økonomisk, be han ta seg sammen. jeg er glad jeg beholdt leiligheten min også. det er alfa omega når ting er utrygt å ha noe å falle tilbake på. nå har vi kjøpt hus sammen, og har leieboer.

 

stå på, snakk han til fornuft, slutt å tulle, dere har snart baby å tenke på. lykke til. det er ikke enkelt følelsesmessig å være helge og sirkus pappa

[Anonym bruker]

det var da voldsomt til pessemisme. Husk at menn er enkle vesener - de tenker jo ikke så klart alltid. Og det hender de må settes på plass, både med felles unger og med særkullsbarn.

Snakk med han, si at du ønsker dere skal være en familie også når barna hans er der - og at dere sammen må diskutere større innkjøp til ungene. Bli enige om ting, ikke la han overstyre. Mannen din har garantert fryktelig dårlig samvittighet, men istedet for å flytte bør han kanskje se om han kan bedre tingene slik de er akkurat nå?

Å se klart uten hjelp er ikke lett, og dere må starte et sted før det bærer rakt utfor. Banret deres trenger ikke å oppleve det som barna hans fra før - nemlig å ha to hjem.

Lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg har nå snakket med han, og fortalt hva jeg mener om dette her, og at jeg føler meg så ensom og har det ikke godt.. og at det er veldig viktig nå som spiren skal gro og bli stor inni magen her.. men han sier hele tiden at dette er min feil, og at han gjør så godt han kan og mer kan jeg ikke forlange av han åååååå arg.. han gjør jo ikke en dritt for at forholdet skal fungere, fordi han tenker kun på seg selv..

 

Så sier han videre at jeg kan ikke ta fra han livet hans, dsv trening og atter trening.. men da sa jeg bare at hvis alt annet går foran familien din så er dette over, jeg orker ikke mer!!!

Da ble det stille, og han sa at nå må du huske på at du kommer til å angre, og at vi begge fikk det veldig vondt etterpå.. men jeg får jo ikke det, jeg slipper jo et kjempe problem men han sliter, fordi da har han en unge her og 2 et annet sted, så hvor skal han bo?!! er så lei av å hele tiden føle at det er min skyld. Eneste jeg forlanger er å bli elsket og tatt vare på.. kan da ikke være for mye??

[Anonym bruker]

Uff da, dette høres ikke noe koselig ut. Jeg hadde kastet han på dør jeg, kan jo ikke oppføre seg sånn, virker jo lite voksen denne mannen.

Lykke til uansett hva valget blir!

[Anonym bruker]

rådgivning, straks. gå privat utenfor ventelistene om dere må. så når du muligens inn til han.