Hvordan bli kvitt sjalusien?

[Anonym bruker]

Noen som har en oppskrift?

 

Saken er den at min mann har en kvinnelig kolleaga, som han må samarbeide ofte med. De har utvekslet en del sms'er som jeg anser som flørtende innhold, som han mener er uskyldig trekking / erting..

Jeg tror ham når han forteller at det ikke har vært noe mellom dem, at det heller aldri kommer til å bli noe.

Innholdet i meldingene fra henne sto det også ofte at han måtte hilse til meg, noe han aldri gjorde, og kunne variere helt til at han skrev om ikke de skulle ha et sidesprang dagen etter. Jeg vet at dette er jobb relatert, og ikke ment bokstavelig. De skulle gjøre noe utenom det vanlige jobb greier.

 

Jeg får helt vondt inni meg når jeg vet de to er sammen, jeg kjenner ikke henne og vet ikke hva hun står for. Vet hun er gift og har barn, men er det noe hinder? Jeg syns han kunne inkludert meg mer. Han er flørtete av person og det er tydelig også hun. Jeg mener han en periode der var betatt, noe han selvfølgelig benekter.

 

Jeg har aldri tidligere vært sjalu, men når jeg ser denne sms dialogen som jeg overhodet ikke er nevnt i eller tatt med i. så føler jeg meg ført bak lyset og sviktet..

 

Vi har en åpen dialog om dette og han er blitt veldig flink til å fortelle meg ting f. eks. om de skal være sammen, om han får meldinger fra henne. Men tok han her en dag i å slette en melding fra henne slik at jeg ikke skulle finne den og for å slippe bråk hjemme. Det var en melding han tvilte på hva hun ville og hviorfor hun sendte den.

 

Disse sms'ene er avsluttet og hun vet ikke at dette er en diskusjon hjemme hos han. Dette sliter jo på han også. Han har ikke lyst til å være med henne på jobb. Han kunne ønske han aldri hadde gjort dette, og han skulle ønske at han aldri hadde blitt kjent med henne.

 

Vet dette ble rotete skrevet men kunne ha skrevet en novelle om hvordan vi har hatt det de siste månedene.

 

Alt er jo egentlig greit, jeg vet at de må jobbe sammen - greit nok. Han vet hvordan jeg føler.

 

Hvorfor klarer jeg ikke å la være å være sjalu? Dette tærer skikkelig på forholdet...

[Anonym bruker]

Ingen?

 

Gjerne noen vil legge den på skravle for meg?

[Anonym bruker]

Jeg har ikke noe godt råd til deg, desverre. Men jeg vil påpeke en ting jeg reagerer på. Du sier at sjalusi aldri har vært et problem tidligere, at det er noe som har kommet med denne situasjonen. Slik det ser ut, er du ikke en sjalu type og dette er vanligvis ikke et problem. Når det blir slik nå, er det fordi du reagerer på noe (sms-virksomheten virker suspekt), intuisjonen din flagger det røde flagget og du bortforklarer det, slik vi er flinke til å gjøre. Vi vil alltid tro det beste, ikke sant? Jeg ville aldri sagt dette til en person som er sjalu av natur, fordi det mest sannsynlig ville være falsk alarm fra et paranoid sinn. I ditt tilfelle tror jeg bestemt at det foregår noe med mannen din, og at det er derfor du reagerer som du gjør. Jeg tenker at du ikke klarer å la være å være sjalu, fordi du reagerer riktig. Jeg kan desverre ikke fortelle deg hvordan du skal kvitte deg med intuisjonen din og motarbeide signalene kroppen din sender deg. Det ville være en bjørnetjeneste.

 

Jeg håper du finner ut av dette.

[Anonym bruker]

Veldig bra svar!! Jeg har tatt ham i å slette meldinger og ikke fortelle om dette. og når jeg spør om han har slettet meldinger før denne han innrømte, så sier han blankt NEI. Det plager meg at jeg vet mer enn han innrømmer. Men jeg lager jo ris til egen ræv, når jeg ikke sier noe om det jeg vet fra før, med en gang.

 

Sms virksomheten er så godt som avsluttet, han kan få sms av henne som er jobbrellatert og da har ikke jeg plikt til å få vite om den. Egentlig greit nok.

 

Er redd for at hvis jeg slipper hen mine bekymringer, så begynner han på an igjen med sms'er, for da stoler jeg liksom på han..

 

Regner med at det grunnen til at jeg er sjalu ligger mye i at jeg har avslørt mye uten at jeg har sagt i fra og han lyver om det.. Ja, dumme meg som "snoker".

[Anonym bruker]

Som jeg trodde. Det ligger mer bak her. Du reagerer akkurat slik du skal når du oppdager at det ikke er samsvar mellom det som er sagt og gjort. Jeg skjønner du er redd for å konfrontere ham med dette og samtidig redd for å "godta" det, fordi du er redd for at sms skal ta seg opp igjen, eller at han begynner med en annen form for skjult kommunikasjon.

Jeg lot min mann lese innleggene dine og han er enig med meg, selv om han sier det kan være en liten mulighet for at han ikke forteller deg alt i håp om å skåne deg for unødig bekymring.

Hvordan kan man lage røyk uten ild?

Jeg tror det beste du kan gjøre er å konfrontere ham med det du vet som ikke han vet at du vet, og be om en begrunnelse for hvorfor han har holdt det tilbake. Fortell ham at du gjerne vil stole på ham, at du er lei for snokingen (fordi det plager deg) og at du vil fortsette forholdet i full åpenhet. Be om en forklaring, så må dere sammen bli enige om kjørereglene videre. Du har lov til å fortelle hva du ønsker og gi uttrykk for hvordan du vil ha det.

 

Håper det ordner seg!

[Anonym bruker]

Veldig godt svart!! (merkverdig og uvanlig på dette forumet)

 

Helt enig med henne over, da jeg var i en liknende episode selv og gjorde eksakt hva hun rådet deg til å gjøre.

Det ble en liten oppvask, men langt fra så dramatisk som jeg hadde trodd. Det er jo greit at mannen din VET at du vet, og at han dermed vet at det er en tillitsak som må bygges opp igjen.

Mannen min tok seg nok bare litt vann over hodet og ting her har gått veldig greit etter denne episoden, men jeg ville nok sittet med en klump i magen enda dersom jeg ikke hadde konfrontert ham om det.

 

De røde flaggene -som hun over så velformulert sa det -er som regel korrekte, desverre og ikke noe å bare fnyse bort. I alle fall av min erfaring, men med rett kommunikasjon kan man ungå en tidsinnstilt bombe.

Lykke til!

[Anonym bruker]

Det har gått så lang tid nå, at jeg vet ikke om jeg tør å ta opp meldinger som jeg oppdaget før oppvasken vi har hatt begynte. Vi er veldig åpen om dette og jeg får lov til å forlange hva jeg vil vite, han går med på alt dette.. Han respekterer mine følelser rundt dette, mer enn sine egne.

Tror mannen (han som har lest her) har litt rett, han vil nok skåne meg for noe. Men jeg vil ikke bli skånet for noe, jeg vil vite alt.

 

Og att på til nå, så har vi en åpen invitasjon hjem til henne og hennes familie i sommer. Hva skl jeg gjøre her da? Han sier at han kan finne unnskyldning for å ikke gå hvis jeg ikke vil. Han håper jo på at hvis jeg møter henne så får jeg et annet inntrykk. Men jeg er redd for å få se en kontakt mellom de som jeg ikke vil se..

Jeg analyserer og tenker mye, og jeg kan vri alt negativt hvis jeg går inn for det.

Vanskelig dette her altså!!

 

Takker så mye for gode og seriøse svar..

[Anonym bruker]

Ville nok dratt, jeg, var jeg deg.

 

Jeg var også i denne situasjonen (bortsett fra at roten til sjalusien var single) og jeg ungikk henne til det ytterste fordi jeg var redd for hva jeg ville møte, men til slutt så jeg at det var hensiktsmessig å møte henne, for jeg hadde malt et så usannsynlig stygt bilde av henne oppe i hodet mitt og jeg klarte ikke å slutte å tenke på det.

Det ble også litt viktig for meg med hensyn til at hun også fikk se hvem jeg var. Tenkte kanskje det ville bli vanskeligere for henne å gjøre noe "ugang" hvis hun traff meg face to face, hehe.

Det ble et veldig uproblematisk treff med feles bekjente og enda jeg hadde alle antenne ute, kunne jeg ikke se at det var noen fare på fære.

Med tiden har jeg ikke lenger noen følelse av at noe er "feil", men er nok litt vár de gangene jeg vet at de er på samme sted.

Men -som din mann har gjort- har min gjort med meg -altså full åpenhet. Han har veldig forståelse for mine følelser og vi har vel mer eller mindrelagt dette bak oss :-)

[Anonym bruker]

 

Hos oss hadde denne saken vært veldig grei, hadde min mann måttet samarbeide med en kvinnelig kollega så hadde det kunn vært JOBB det var snakk om, ikke noe personlig forhold,ikke noe veninne-greier, og heller ikke noe flørtende sms-er. Han skulla heller ikke møtt henne å spist middag/lunsj osv............sånn er vi. Han har kompiser, jeg har veninner, og så har vi selfølgelig felles venner og bekjente...

[Anonym bruker]

Det er kun jobb med dem også, nå, (har blitt mindre privat mellom dem nå) men hvis de reiser eller skal noe uten om arbeidsplassen er det jo normalt at en spiser sammen. Men vet at han har spurt henne om de skal ha lunsj, da sammen.. På en måte plager det meg, men på den andre siden så er det normalt å ha lunsj med kolleager, men at han må velge henne blant 100 andre... I følge mannen min er de veldig ute etter å bli kjent med oss som vennepar.. Er ikke så interessert i det jeg altså, men kan godt treffe de en og annen gang. Har jo truffet henne på firmafester og slikt, men det var før denne situasjonen oppsto.

 

HI..

[Anonym bruker]

gir meg frihet til å dytte denne jeg...