hvordan redder vi et forhold?

[Anonym bruker]

Vi sliter og sliter.....

I går gjorde vi det nesten slutt etter nesten 10 år. Det er så utrolig trist alt sammen. Jeg vil så gjerne at det skal fungere, men vi klarer det ikke.

Han er min aller beste venn, jeg kan ikke tenke meg et liv uten han. Allikevel klarer jeg ikke tenke meg resten av livet med krangling heller. Det skal da vel ikke være sånn resten av livet tenker jeg.

 

Det gikk jo sånn "ganske greit" før vi fikk barn, etter vi fikk barn (for ca 1 år siden), så gikk det dårligere og dårligere. Det irriterer meg at jeg ikke så tegnene før.... At jeg trodde et barn skulle fikse forholdet våres.

 

Nå har jeg møtt igjen en gammel venn fra Italia (han bor der). Jeg kjenner jeg blir mer og mer interessert i andre enn min kjæreste...

 

Hvordan redder man et forhold...?

Eller, vil jeg redde det? Er så redd for å ende opp alene resten av livet, ikke finne noen å elske igjen. Tror snart det er det eneste som holder meg igjen i forholdet nå.....

[Anonym bruker]

Huff - jeg skjønner at dette må være veldig vanskelig for deg!

Jeg fikk et godt råd av min storesøster for noen år siden som jeg hele tiden tar med meg når det står på som verst i vårt forhold.

(Jeg har en gutt på 2 1/2 og er gravid i 7. mnd. nå.)

Min søster er selv tobarnsmor til en på 9 og en på 7 år.

Hun sa at de 3 første årene som foreldre er unntakstilstand. Man har ikke tid til hverandre som par, man lever under et konstant press for å få hverdagen til å fungere, mangel på søvn osv osv. Husk på at du faktisk har vært sammen med din mann/samboer i 10 år - bare 1 år av disse har vært MED barn. Hadde dere det bra før ungen kom til verden? Dere kan får det noenlunde som dere hadde det, bare kom over denne første "kneika". Mit råd er: vent å se, det er ikke verd å hoppe ut av et forhold som har vart så lenge OG ikke minst hvor det er barn involvert.

I tillegg kan du kontakte helsestasjonen der du bor. De fleste har et "lavterskeltilbud" til alle småbarnsforeldre hvor du/dere får prate med samlivsrådgivere. Vi gjorde det og det var veldig bra. Tenk på det - de fleste sliter i denne perioden, du/dere er ikke alene om slike problemer! Bare det at det faktisk finnes samlivsrådgivningstilbud til småbarnsforeldre sier jo litt!

 

Lykke til og stå på! Jeg vet det er tøft men hold ut!

[Anonym bruker]

Hold ut og ta en prat med din kjære om hva det er som sliter mest på dere begge.

Jeg og min kjære hadde det kjempe tøft etter første ungen. Når vår sønn var 18 mnd var det enten eller. Så vi satte oss ned og fant ut av hva det var som irriterte, og så løse dette - og vi lykkes! Dette har resultert i at vi har mere toleranse og forståelse i vårt forhold. Jeg kjenner hans stressfaktorer og han mine, slik at vi hjelper hverandre når vi ser at den andre blir stresset og jobber for å ungå å havne i en stresset hverdag.

 

I dag har vi fått et barn til som nå er 9 mnd og vi har det helt fantastisk. Vi stresser mindre og setter av tid til familien. Sexlivet har også fått en fantastisk oppsving og vi har virkelig tro på at det er oss.

 

Jeg hørte en vis gammel dame på TV bli spurt om hva det var som gjorde at hun fremdeles var forrelsket i sin mann etter 50 år og hun svarte: "Masse toleranse, masse humor og velge å elske ham hver dag". Det har blitt min leve regel også.

 

Jeg ønsker dere lykke til og håper dere kommer forbi denne krisen.

 

 

 

[Anonym bruker]

Hei!

 

Skulle tro det var jeg som hadde skrevet innlegget her! Har det på samme måte.. Vært sammen i 10 år og en unge på 1 år. Føler det akkurat som deg!!

 

Jeg har grublet meg ihjel og vurderer å dra.. men det er så vanskelig! ikke bare følelsesmessig, men også økonomisk. Jeg er bare i begynnelsen av tyveårene og er virkelig redd for at jeg aldri blir lykkelig igjen i forholdet med mannen min.. Vi hadde det også "greit" før vi fikk barn... Jeg går konstant rundt med vondt i magen, pga følelsene mine.

 

Anonym 12:28 21.07.2008;

Takk for kjempe bra svar! Jeg har nå bestemt meg for å prøve å holde ut. Er det ikke bedre om 2 år, må jeg ut av forholdet!

[Anonym bruker]

HI her igjen:

 

Takk for mange gode svar og råd.

Jeg har bestemt meg å virkelig prøve å redde forholdet våres. Det skylder jeg barnet vårt i alle fall.

Har snakket litt med ei venninne om det også. Det viser seg at hennes forhold går ennå dårligere enn mitt, så da føler jeg det er håp... på en måte.... Det at andre har det som oss (og noen har det verre) gjør at man ikke føler seg så alene også.

 

Jeg skal gi det noen år, blir det ikke bedre så bør vi kanskje revurdere forholdet.

Så lenge vi ikke krangler så kan jeg alltids leve med det (om ikke lykkelig...), får jo så dårlig samvittighet av å tenkte på jenta vår....

[Gjest]

Hei HI!

 

Jeg ville bare anbefale noen bøker jeg. "Menn er fra Mars, kvinner er fra Venus" av John Gray og "Førstehjelp til parforholdet" av Phillip C. McGraw (Dr. Phil). Det er jo litt pussig dette om hvor stor forskjell det er på menn og kvninner. Du trenger ikke involvere mannen din i å lese disse bøkene, det holder at du leser dem, så kan han lese dem om han vil.

 

Masse lykke til, og håper at det går bra med dere!