Jeg tåler ikke stefaren min!

[Anonym bruker]

Da jeg vokste opp var han en despotisk hustyrann som gjorde store deler av barndommen min ulykkelig og som i stor grad preger meg den dag i dag. Til tross for den dårlige behandlingen han ga både meg og min søster, ble det "folk" av oss.

Han er fortsatt gift med min mor og han er den samme umodne, egoistiske tosken med psykopatiske trekk. Jeg kjenner jeg knapt tåler å være i samme rom som ham. Jeg husker at jeg som barn ønsket ham død - jeg kjenner at jeg fremdeles ønsker ham død. Jeg hater å se hvordan han herser med min mor.

Åhh! Hvordan tåler man dette da? Jeg ser han aldri kommer til å forandre seg.

[Selmamamma]

Jeg vet ikke. Sliter med noe av det samme selv. Klarer ikke å ignorere det han gjør med mamma, klarer ikke glemme hvor drittsekk han var da jeg var barn. Hva kan man gjøre? Jeg prøver å huske at mamma er en voksen kvinne som velger selv hvordan hun vil leve. Hun kan fint dra fra ham, men hun gjør det ikke. Case closed. Vi er ikke ofte på besøk for å si det slik.

[Anonym bruker]

Har det samme problemet her, bare at det er jeg som er i hus med denne stefaren, og ser at stesønnen hans blir herset med. Morshjertet lider noe helt forferdelig under dette, fordi jeg er glad i denne mannen, samtidlig som jeg har hat for han når han er sånn.

 

Det er ikke lett å bryte opp et forhold.Vet ikke om moren din har barn med denne mannen, men har hun det, er det kanskje derfor hun blir?

 

En annen ting er at det kan være hun er hjernevasket til å tro at hun er den drittkjerringa mannen får henne til å tro hun er. At hun ikke klarer noe på egen hånd. Da er hun unnskyldt.

[Anonym bruker]

Hm... blir ikke forholdet ditt til moren din påvirket av dette? Er det bra eller kunne det vært bedre? Bare undres...

[Anonym bruker]

Hvordan er denne mannen mot ungene dine?

[Anonym bruker]

Ja det påvirkes. Hun kan ikke gjøre noen ting uten godkjenning fra ham. Hun er bare en skygge av seg selv.

Hans behov går foran alt, det gjelder uansett. Mitt barn er så lite ennå så h*n har ikke noe forhold til ham ennå. Vi er der lite på besøk og de er nesten aldri her. Kunne ønske barnet mitt kunne fått en mormor som var mer tilstedet i livet. Jeg savner også å ha et tettere forhold til min mor.

 

Til deg som har en mann som er slem mot barnet ditt..... Jeg er i dag ganske bitter på min mor for at hun ikke stoppet dette ondskapsfulle mennesket med å gjøre barndommen min til et rent helvete......

 

HI

[Anonym bruker]

Til anonym 21:33: Hvordan kan du leve med denne mannen når han behandler sønnen din dårlig? Og du tar feil: Det finnes INGEN unnskyldning for å bli i et slik forhold. Trodde morskjærligheten var sterkere enn egoismen, for det er jo kun DINE følelser for denne mannen som får deg til å bli, ergo egoisme.