Helt ærlig nå jenter.... (ang "bonusbarn")

[frøken blå]

Huff, er egentlig fælt å kalle manns barn for det, men ok.... dere forstår! =)

 

Skriver dette på bakgrunn av ei venninne som absolutt ikke takler dette med ektemannens barn fra tidligere forhold. Det skjææærer meg inn i hjerteroten, og noen ganger tar jeg meg i å overstyre henne (venninnen min) fordi jeg aner urettferdig behandling mlm "bonusbarnet" og hennes egne barn. JEG synes dette er vanskelig, men føler jeg MÅ gi beskjed! .... men HVORDAN?!

 

- er det lett å behandle bonusbarn helt likt egne barn?

- blir man like glad i bonusbarn som egne barn?

- hvordan takle en slik fam.situasjon bedre?

 

Huff dette ble rotete men jeg vil gjerne ha svar fra dere med erfaring....

[lengter daler ned i skjul...]

mannen min har en sønn som nå er 12 år... han er bare hos oss annhver helg. sønnen våres er 1 år.

jeg har overhodet ikke samme følelser for hans sønn som for min egen. men jeg er jo glad i han. prøver å behandle dem likt, selv om dete r vanslkelig siden det er så stor aldersforskjell.

uansett... jeg ville aldri ha drevet med forskjellsbehandling. ikke vise at jeg ikke føler samme for begge barna.

[PAVEEL]

heisann:-)

 

jeg har to bonusjenter på snart 6 og 8 år.

de er her 14 dager annenhver mnd (mannen jobber borte en mnd så hjemme en mnd)

 

jeg synes ikke det er vanskelig å behandle de likt med mine, er jo en familie, så vi må alle gi og ta.

 

man blir ikke like glad i bonusbarna som sine egne, men man er jo seff suuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuper mega glad i de:-)

 

vanskelig å si hvordan man skal takle en sånn fam situasjon.

men det første man må innse er at man har valgt en "ferdig pakke" når man velger å leve sammen med en partner som har barn fra før.

ungene er det viktigste man har i livet og takler ikke partneren de, så er forholdet døfødt spør du meg.

 

jeg har to gutter på snart 2 og en på 4 fra før, han med de to jentene, sammen venter vi et barn sammen (termin 3.nov)

[enik<3M06&L08<3]

jeg gjør ikke forskjell på barna, det ville jeg aldri gjort.. men nei, jeg er heller ikke like glad i hans barn som mitt!

je kan tenke forskjellig om de, men viser det aldri! og jeg tar meg av hans barn på samme måte som mitt!!

[2Kjønn3Stønn9MånederOg1Sønn]

Jeg blir så glad når jeg ser dere ikke gjør forskjell på barna, sønnen min vil jo en vakker dag være en annen kvinnes "bonusbarn"

[Trenger hjelp!!]

Nå er ikke jeg oppiden situasjonen selv.Men forskjellsbehandling liker jeg ikke,de hadde blitt behandlet likt..Tror nok jeg hadde vært like glad i begge barna jeg...Vanskeig åsi...

[hvorlangtkandetteegentligvære.]

Jeg gjør ikke forskjell barna, prøver iallefall. Men jeg får aldri de sammen følelsene for bonusbarnet.

 

Spør venninnen din hvorfor disse barna irriterer? det er som regel ikke barna som er løsningen, men altfor ofte de det går utover. Her i huset var det far (mannen min) som var altfor helgepappa: satt ingen grenser og ville bare være bestis med dattern sin. Dette førte til en ganske slitsom samværshelg og jeg grudde meg til disse helgene. Det ble mange runder før jeg skjønte at det var han som var problemet og ikke bonusbarnet. Nå er han mer på banen, setter grenser og prøver så godt han kan. Vi er fortsatt ikke der jeg ønsker men dette er iallefall til å leve med.

 

Hvis du ikke har bonusbarn synes jeg det er fint at du spør her før du dømmer venninnen din. Ingen kan nemlig forestille seg hvor mye man må svelge før man står opp i det. Spør henne, og prøv å hjelp så kanskje hun trives bedre. Og leve oppå noen som irriterer deg er ikke levelig, så hun må uansett gjøre noe med situasjonen.

 

Håper det løser seg

[Northernlights]

Jeg forstår meg ikke på steforeldre som behandler stebarn stygt. En vakker dag blir disse barna voksne. Og de glemmer ALDRI!

 

Hvem står der som taperen da?