dilemma

[Anonym bruker]

jeg har rota meg opp i økonomisk mislighold av regninger og studielån,så jeg er ikke kredittverdig og får ikke lån til noen ting, jeg ble dømt av namsmannen og fikk trekk i lønn på jobben noen år framover, har flere sånne trekk,tilsammen skylder jeg forskjellige ca 300.000. Selvsagt angrer jeg på at jeg har rota meg opp i dette og sørget for at jeg ikke får lån på mange år, jeg har samboer og ett barn,jeg har ikke turt å fortelle dette til min sambo,har klart å unngå at han har skjønt noe av dette, jeg er vikar på en jobb men har jobba 100 prosent de siste to tre årene,så jeg har fast månedslønn,han eier huset og da vi trengte ny bil siden vi fikk en baby i vår så tok han opp lån på den,jeg sa je g ikke hadde råd til å ta opp lån bare siden jeg bare er vikar og tjener lite,han tjener mye i måneden, det dobbelte av meg,han sløser veldig men har alltid penger og for han har det aldri vært noe problemer med penger så derfor gruer jeg meg til å fortelle om mine dumheter,jeg er god til å skjule dette men det sliter veldig på. har noen der ute et veldig godt råd til meg?Hvordan skal jeg forklare dette?Jeg er 30 år og en skulle jo tro at jeg burde være voksen nok til å vite bedre enn å tulle det til sånn for meg,noen ganger har han sukket oppgitt og kritisert andre han har hørt om som er i lignende situasjon som meg.Dette gjør at jeg gruer meg enda mer, har vært sammen i over 3 år nå. En annen ting er, hvis vi gifter oss,vil han da stå ansvarlig for mine handlinger og kanskje får det ene kravet fra inkasso etter det andre?hvis han ikke betaler alt må han selge huset og sånn?kan han skrive særeie og ikke være ansvarlig for mine økonomiske problemer?men uansett vil det vel bli trøbbel for han hvis han skal søke lån og må krysse av i feltet for gift med meg og da ser de at jeg ikke er kredittverdig og sånn,jeg tenker sånn på dette, jeg tror han kommer til å fri til meg innen ett år og jeg vil jo så gjerne men vil ikke ødelegge livet hans heller.Håper noen har noen råd til meg.Og ja, jeg vet jeg er en stor dust som har ødelagt sånn for meg.

[Gjest]

eneste svaret jeg har å gi deg er at du burde prate med han.. så kan jo han kansje gi deg råd eller tupp i stumpen sånn at du passer litt bedre på..

 

visst dere skal gifte dere må en jo kunne prate åpent om sånne ting..

roter en seg opp i noe økonomisk så roter en seg lett opp i mange andre ting også..

 

ting skjer så fort at en mister helt kontrollen.. 30år er jo ikke så gammelt. er jo da en begynner å få gode lån å kan rote seg opp i sånt..

 

du er ikke den eneste. men jeg syns du skal prate med både han og en fagperson. er godt å ha noen til å være der å støtte..

[Solitude]

Skal ikke komme med noen negative kommentarer, tror du vet selv at det ikke har vært lurt å holde noe så viktigt hemmelig for din kjære.

 

Må være en stor byrde å ha en så stor hemmelighet i lengden, er det ikke det beste at du forteller samboeren din alt og håper at han viser forståelse for at det har vært vanskelig for deg å fortelle siden du vet hvilken holdninger han har.

 

Du kan jo ikke holde en slik hemmelighet i mange år framover, og bør absoloutt fortelle før dere går til eventuelt giftemål osv.

 

Før eller siden så får han vite sannheten og det er vel bedre å gjøre det raskest mulig å få det unnagjort slik at du kan senke skuldrene litt ?

 

Sannsynligheten for at han flyr i taket er kansje stor, men du må nok igjennom dette på et eller et annet tidspunkt.

 

Da ser du også hvor sterk kjærlighet dere har, står han ved din side når det stormer som verst da er denne kjærligheten noe å satse på. Stikker han ved minste motstand da er det kansje like greit å stå alene ?...

[Anonym bruker]

Huff. Dette er ikke en morsom situasjon for deg!

 

Jeg vil råde deg til å fortelle alt til samboer. Jeg sitter i samme ende som din samboer, da min samboer har samme problemer som deg. Jeg ville aldri drømme om å dømme ham for de feilene han har gjort tidligere, og denne åpenheten om økonomi gjør vårt forhold bare sterkere.

 

Vi jobber nå for å få tatt opp et banklån for å betale ut gjelden. Til dette får vi hjelp av min far og hans far. Når vi får dette lånet å betjene på vanlige bankrenter kan man snakke om at problemene er på vei til å løses. Det å skulle betale til kreditorer med skyhøye renter er et evighetsprosjekt. Du kan søke om å få betale et redusert beløp, foreslå for eksempel 30-40 prosent av det du skylder, mot at du betaler ut med en gang. Dette går mange kreditorer med på. Det er jo ikke snakk om at du da ikke skal betale tilbake det du skylder, men at de letter litt på de rentene som har kommet på toppen..

 

Du mååå fortelle dette til samboer før et eventuelt ekteskap, for så vidt jeg vet kan kreditor gå inn og ta pant i eiendeler til ektefelle. Jeg og samboer kommer ikke til å gifte oss før all gjeld er borte.

 

Til slutt vil jeg bare si at du ikke skal se ned på deg selv for dette. Dette kan skje alle!!! Man kan gjerne være kjepphøy og si at folk som får gjeld er skyld i alt selv, men plutselig kan man selv sitte i saksa. Dette kommer til å gå kjempefint dersom du er ærlig med samboer, og dere kan løse problemene sammen. Det kan jo være at han reagerer negativt, men dersom han over lang tid dømmer deg for dette får du et tegn på hvordan han er.. Man sier jo at man ikke kjenner hverandre før det kommer til penger

 

Masse lykke til!

[Anonym bruker]

Be om gjeldssanering. Personlig konkurs.

 

Skaff deg advokat!

[Kaos_dama]

Da jeg for "hundre år" siden skulle ta opp lån og kjøpe hus med min daværende samboer, fikk jeg bomba i fanget i banken. Vi hadde vært der på møte og fått finansieringsbevis, og da vi kom tilbake etter å ha vunnet budrunden og skulle skrive endelige lånepapirer, da bråstoppet prosessen og bankfyren sier at han ikke kunne gi oss så stort lån pga min samboer. Det ble ikke noe hus på oss.

Det var et skikkelig slag i trynet rett og slett, og jeg hadde nok ønsket at han hadde vært ærlig og fortalt meg dette på forhånd så jeg hadde sluppet å gå runden til megler igjen osv...

 

Nå sier du jo at han allerede har hus, men man vet aldri hvilke situasjoner man kommer borti etterhvert... så å være ærlig om økonomien er nok veldig viktig synes jeg..