noen som har en mann som er langvarig syk?

[stvgr_mamma]

sliter litt med å holde humøret oppe begge to, og litt sliten av hele situasjonen. Jeg tar stort sett alt som har med gutten vår å gjøre dag og natt, pluss vanlig husarbeid. mannen har vært sykemeldt og i dårlig form i 4 mnd nå og vi er bare lei lei lei.

jeg hjelper jo gjerne til, og gjør hva jeg kan for at han skal få mest mulig ro og hvile...

"håper" andre som er i lik situasjon har litt erfaringer å bidra med.

[Gjest]

har ingen syk mann sånn sett, han har prolaps og har midd allergi da så han kan ikke gjøre så mye husarb. og jobber mye om dagen (Gjør jeg også...) Har med jobb hjem og sitter langt utpå natt og tidelig opp neste dag.. :/ Slitsomt det....ta barna morgen og kveld pluss lage mat, vaske klær, brette klær, vaske hus osv.... men man må bare godta det, iallefall her hjemme så kommer det til lå bli bedre etterhvert heldigvis :-) Men vi skal ordne vaskehjelp, det kommer til å lette på mye... du får snakke med venniner som kanskje vil hjelpe deg litt en periode...??? Fks ta med barna ut på tur mens du ordner hjemme?? Er mye løst synes da jeg, når barna er hjemme krever det så utrolig mye mer energi og ting tar mye lenger tid.... Husk at det er viktig å ha det godt selv også, lov å unne seg selv noe er viktig....

[Northernlights]

Ja, jeg har...og ser ingen bedring heller.

 

Det er kjempetungt! Føles som om man er alenemor, selv om man er gift.

Jeg er sliten, han er sliten. Jeg har prøvd å bare være forståelsesfull og grei, men det er slitsomt å bare glemme seg selv hele tiden.

 

Vanskelig å hoppe rett i "de onde dagene"..

[stvgr_mamma]

har dessverre ikke mange å støtte oss til her vi bor, så er stort sett bare oss. har stort sett gått greit, men begynner å bli redd begge to for at han kanskje ikke blir bra igjen. mange tanker...

har jo lyst på flere barn og et stort hus på sikt, men nå er det vanskeli nok å holde en liten leilighet i orden..

[Northernlights]

Det håper jeg han blir, mannen din =o)

 

Min kan bli bedre, men må opereres igjen. Og siden han ble skadet i jobb, vil ingen betale ny operasjon. Han ble kasteball isteden, og fikk innvilget at han var ufør, men får ikke uførepenger pga at han mottar workers compensation. Men det inkluderer ikke tillegg for hvert barn vi har (3 stykker), så vi taper penger på dette innviklede systemet..

 

 

Han sover som regel til 12 på dagen. Og minsten står opp mellom 6 og 7, så UFF, jeg blir frustrert mange dager...spesielt når jeg selv ikke er bra (lider av migrene og hodepine generelt veldig ofte).

 

Jeg setter meg ned noen ganger, og synes veldig synd på meg selv en dag eller to, men så løfter jeg meg selv etter nakken, og tvinger meg framover.

 

Har dessverre ikke råd å komme med.

Har det litt vanskelig selv med oppmuntring ;o)

 

[enik<3M06&L08<3]

ja, sambo har me ( kronisk utmattelsesyndrom) og kommer alltid til og være syk... det er sykt vanskelig til tider.. jeg ha ikke så mange råd og komme med, når det er på det verste her, må jeg bare prøve og fokusere på hvor høyt jeg elsker han, og hva han betyr.. og glede meg til litt bedre perioder!!

det er ikke alltid lett, men jeg vet iallfall at han er mannen i mitt liv, og det er det so får meg til og holde ut!

[stvgr_mamma]

takk jenter! godt å høre at det er flere som sliter litt innmellom, selv om jeg ikke unner noen å ha det sånn.

føler at jeg utsletter meg selv på en måte, har jo aldri tid til å gjøre noe godt for meg selv. sitter litt med pc da jeg syns det er ok avkobling, men får jo dårlig samvittighet da også siden det allid er noe som må gjøres i huset, eller leke med sønnen vår. slitsomt å gå oppå hverandre så mye også, får jo ikke nye opplevelser heller, gjennom jobb etc, vi er jo nesten altid sammen, og når han drar ut å fisker el noe annet må jo jeg alltid være igjen her for kveldsstellet.. litt irritert idag, ble sutrete dette.

vil jo gjerne være uforbeholdent hjelpsom, neste gang kan d jo skje meg noe som gjør at han må trø til... må legge til at han gjør alt han kan for å hjelpe til, men blir i dårli form etterpå.. så synes det er vanskelig å be han om hjelp også... vi får bare stå på jenter!! er endel på msn om noen vil holde kontakt og gi/få oppmuntring..

[petite fleur]

Samboeren min har vært sengeliggende pga ryggen i mndr nå, så jeg vet hva du snakker om...Forskjellen er bare at min kan ikke stikke ut for å fiske o.l., han klarer knapt å komme seg på do og i dusjen en gang i blant. M.a.o. er jeg "alenemor", gjør absolutt alt selv. I går ble han innlagt på sykehus for 2 netter, og - synd å si det - det er SÅ deilig å kun ha ansvar for mini og meg selv :-) I tillegg har mamma hatt sønnen vår i 2 netter nå, så for første gang på 9 måneder føler jeg meg uthvilt.....snille mammaen min;-)

 

Jeg er jo heldig som har litt avlastning i venner og familie da, og jeg tenker ofte at "det kunne vært verre". Jeg håper bare at han blir frisk, legene på sykehuset snakket om å operere ham, så da SKJER det i alle fall noe!

[Northernlights]

HI, du har svar på PM

[♥ Celines mamma ♥]

Min samboer har 2 kroniske sykdommer. Det er veldig slitende som du sier; både for han og for meg. Selv om jeg prøver å holde motet oppe, så er det ikke like lett alltid. Det meste faller på meg, selv om han prøver så godt han kan og ta seg av lille jenta vår. Vi ser frem til de gode periodene som skal komme, og håper det vil bli noen av de fremover