LizzyG Skrevet 20. juli 2008 #1 Skrevet 20. juli 2008 Hun var 16 uker på vei, og mistet den altså igår. Legen hun møtte på sykehuset mente at dette var ikke noe å ta på vei over for det var helt normalt å miste babyen så sent. Vet ikke helt hva jeg skal mene om den legen jeg, men nå sitter altså min venninne å gråter og blør babyen sin ut. Har pratet masse med hun, og synes så ufattelig synd på hun. Hun føler at hun selv har skyld i dette siden hun har stresset så mye. Huff...
Mamma+2 Skrevet 20. juli 2008 #2 Skrevet 20. juli 2008 Uff a meg, ikke lett det der. Jeg vet ikke hva som er "vanlig" meg oppfølgning av å miste i uke 16- hva som er årsaken - Selv gikk fostervannet i uke 20 på meg- babyen levde ,men de måtte sette igang fødselen...fikk fin hjelp av sykehuset. Det er veldig vondt for veninnen din- det eneste du kan gjøre er å være der for henne- la henne få snakke ut om det...det vil hun nok ha stort behov for.... Føler med henne....
:::) Frøken Velferdsrett Skrevet 20. juli 2008 #3 Skrevet 20. juli 2008 noen ganger burde man klage på leger. kanskje du skal skrive et klagebrev for hun? så slipper hun og gå igjenom den belasningen selv, eventuelt angre på at hun ikke gjorde det
Gjest Skrevet 20. juli 2008 #4 Skrevet 20. juli 2008 Stakkars jente:( Håper hun har noen å prate med, hvis ikke burde hun prate med fastlegen sin, kanskje han/hun kan hjelpe. Det gjorde jeg og er utrolig glad for at jeg oppsøkte hjelp. Utrolig trist når det skjer. 16 uker er jo langt.
Northernlights Skrevet 20. juli 2008 #5 Skrevet 20. juli 2008 Åh, jeg blir sååååå sint på sånne ufølsomme leger!!!!!!!!! Opplevde det selv engang. Jeg byttet lege etterpå, over behandlingen jeg fikk. Dvs mangel på behandling. Behandling går ikke bare på det fysiske. Bra du er der for henne, Det er kjempevondt å miste! Vondt i hjertet og alle steder...
LizzyG Skrevet 20. juli 2008 Forfatter #6 Skrevet 20. juli 2008 Ja, og i tillegg så har barnefaren vært imot dette barnet hele tiden og sagt at han håper babyen skulle dø, og at hun aldri kom til å klare å ta seg av en baby så hun har det ikke så greit nå.
KineMor ♥C&M&O♥ Skrevet 20. juli 2008 #7 Skrevet 20. juli 2008 Huff:( Stakkars jente! Mange varme klemmer til henne...
Northernlights Skrevet 20. juli 2008 #8 Skrevet 20. juli 2008 Hm, sikker på at han ikke har noe å gjøre med aborten??? Vet det har skjedd før.
fox`y Skrevet 20. juli 2008 #9 Skrevet 20. juli 2008 huff for noe trist. Har blitt kjempe forbanna på den legen jeg, enkelte skulle fått seg et spark bak rett å slett. Bra du stiller opp for henne,hun må ha d kjempe tungt nå. barnefaren er en idot spør du meg,ingen ønsker slike ting vell. makan til oppførsel.
LizzyG Skrevet 20. juli 2008 Forfatter #10 Skrevet 20. juli 2008 Hva tenker du på Northern? At han har stresset henne så fælt at det har endt i abort?
Northernlights Skrevet 20. juli 2008 #11 Skrevet 20. juli 2008 Tenker mer på å lure i henne noe som kanskje forårsaket det hele? Var en mann som gjorde det til kjæresten sin, fordi hun ville beholde.
Northernlights Skrevet 20. juli 2008 #12 Skrevet 20. juli 2008 http://www.nowpublic.com/man-accused-trying-poison-pregnant-girlfriend-so-she-would-miscarry-0 http://jezebel.com/361250/swedish-man-drugs-pregnant-girlfriend-in-attempt-to-induce-miscarriage Der var et par historier jeg fant..
MammaTilTre*augustbaby* Skrevet 20. juli 2008 #13 Skrevet 20. juli 2008 Stakkars jente! Gi henne en klem fra meg! Eg mistet lille Noah da eg var 17 uker på vei, ble oppdaget på ul i uke 18. Eg måtte møte på sykehuset dagen etter å få tabletter som satte igang fødselen. Fikk og dekket begravelse til han. Det er en liten baby selv om den "bare" er 16 uker! Syns det er respektløst av legen å si noe sånt! Og tror det skal mer til enn at hun har stresset for å mistet babyen. Kanskje det var noe galt med den eller som NL skriver, kanske barnefaren er involvert....
Gjest Skrevet 20. juli 2008 #14 Skrevet 20. juli 2008 Så trist for henne - kanskje det var et klønete forsøk på å trøste av den legen? Jeg må si jeg er litt delt i synet her. Har selv mistet i uke 9, og det er klart det er trist, men jeg syns det blir litt søkt å sammenligne en SA i uke 16 med å "miste en baby"...
MammaTilTre*augustbaby* Skrevet 20. juli 2008 #15 Skrevet 20. juli 2008 Noah var en liten miniatyr baby. Med ti fingrer, ti tær, ører osv. Det er stor forskjell på å miste i uke 9 og uke 16. Har selv mistet i uke 11 og det var trist, men ikke like fælt som å miste i uke 17....
LizzyG Skrevet 20. juli 2008 Forfatter #16 Skrevet 20. juli 2008 Det er jo en liten baby når man er i uke 16 slik jeg ser på det hvertfall slik jeg ser på det. Barnefaren har ikke gjort noe slik for de har ikke sett hverandre på noen måneder.
Gjest Skrevet 20. juli 2008 #17 Skrevet 20. juli 2008 Ja, man har vel litt ulikt syn på det - og ikke meningen å støte noen!
ha82 Skrevet 20. juli 2008 #18 Skrevet 20. juli 2008 Uff.Fikk vondt i magen da jeg så overskriften her!Trodde det var en baby som var født som hadde dødd. Ville nok ikke kalt et foster på 16 uker en baby, men meg om det. Det hadde jo ikke kunnet overlevd hadde det vært født.
LizzyG Skrevet 20. juli 2008 Forfatter #19 Skrevet 20. juli 2008 Både hun og jeg ser på det som en baby hvertfall og det var derfor jeg skrev det i overskriften.
Northernlights Skrevet 20. juli 2008 #20 Skrevet 20. juli 2008 Det kalles et foster, uansett om det er 16 uker eller 38 uker. Men jeg har alltid valgt å kalle det babyen i magen min, uansett hvor langt jeg var på vei. Uanesett om det ikke hadde overlevd, er det jo et ønsket barn av denne dama som mistet, og jeg håper hun møter masse forståelse over tapet og sorgen hun nå føler.
Mamma til to tette Skrevet 20. juli 2008 #21 Skrevet 20. juli 2008 Stakkars venninnen din og det passer seg vel ikke å begynne med diskusjoner om det er foster, baby eller bestemme hva noen har lov til å føle. Jeg mistet i uke 7 og hadde en dyp sorg. Ikke fordi det var en baby da men fordi vi hadde prøvd i maaange år og jeg hadde kjent en enorm glede over at det endelig var vår tur. Jeg hadde tenkt på første julaften, å fortelle mine foreldre, hvor fantastiske besteforeldre de ville bli, hvor fantastisk pappa mannen min ville bli osv osv. Masse tanker, masse glede og derfor stor sorg. Hvis hun har vært igjennom masse sårt i forkant med mann som ikke ville ha barnet så føles vel dette som en straff eller sorg fordi babyen kanskje ikke skulle føle seg velkommen. Masse rare tanker i et hormonfylt sinn. Så la henne sørge akkurat slik hun ønsker, ingen lege vet hvilken baggasje man kommer inn med,
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå