Jeg hater barnefar!!!!

[Anonym bruker]

Huff. jeg er så utslitt.. Jeg har ei livlig datter på 8mnd, som jeg selvfølgelig elsker over alt! Men trenger så sårt litt avlastning. Bf har aldri helt stilt opp, og i det siste er alt gått helt skeis. Han fester i dagesvis uten å svare tlf eller mld. Vi har hatt mye turbulens og jeg har tilgitt og tilgitt.. nå har jeg fått nok, og skal flytte i ny leilighet i neste uke. Heldigvis!!! Men nå sitter jeg i vår felles leilighet og han er igjen borte på 3.dag, Det er så tungt å ha det slik.. jeg trenger å få slappet av og få gråte i flere timer, men det kan jeg jo ikke når jeg har gullet her. Jeg er så sint! og vil ta i fra han alt av rettigheter som far siden han uansett ikke stiller opp.. vet det er egoistisk av meg, men jeg er helt hjelpesløs oten muligheten til å gjøre han vondt!!!!

 

[Anonym bruker]

Å frata han rettigheter ville gjort barnet ditt vondt også, og det vil du vel ikke?

[Anonym bruker]

Nei, som jeg sier er det en egoistisk tanke.. og vil selvfølgelig ikke gjore det bare fordi jeg selv er såret. Bf har også psykiske problemer, og driver med div rus når han er borte.. jeg håper han kommer på rette tanker og får hjelp, og at han vil være i stand til å ha samvær. Jeg vil til en hver tid sette jenta mi først!!!!!!

 

HI

[Anonym bruker]

Dette hørtes ut som meg og min situasjon det!!

Bare at nå er jenta mi 5 år, og situasjonen er uendret, bortsett fra at jeg endelig har skjønt at han aldri vil forandre seg, og nå prioriterer jeg bare å bruke tid på jenta mi og ignorerer hans tomme løfter. Liker ikke å si det, men jenta mi har det bedre uten ham, for når han er inne i livet hennes, blir det skuffelse på skuffelse på skuffelse... Jeg ser selv hvordan hun har blomstret i det siste, og det etter å ikke ha sett/ hørt fra pappan sin på 14 dager. Hun trenger ikke sitte og vente på ham, for jeg forbereder henne på andre ting hver dag, så hun ikke skal bli skuffet. Kanskje ikke det sakkyndige ville anbefalt, men en gang må man gi seg. Hverken jeg eller jenta mi trenger flere skuffelser nå...:/ Han har det supert, har vært på fylla i 14dager og er storfornøyd, hvorfor ødelegge det..? :/ Teit mann, ja det er han...

[Anonym bruker]

Ja, det er akkurat slik jeg tror det blir hos oss også.. Tror ikke han blir å forandre seg, nei:( Men nå i første omgang blir det godt for lillejenta og meg å komme inn i ny leilighet og all forventning og skuffelse på avstand. Vi klarer oss nok bra:) Det er bare så vanskelig å sitte her hjemme med alle tingene (og rotet) hans rundt meg. Skjønner ikke hvorfor, men jeg savner han selv om han er en idiot!

 

Håper du og jenta di har det bra sammen og koser dere sammen:)

Fedrene kan umulig forstå hva de går glipp av...

 

HI

[Anonym bruker]

nå skal jeg være litt slem jeg da..for det første,ikke kast bort energi og krefter på en som ikke er interessert,bruk det på deg og barnet:)Andre..du valgte selv å få barn med denne mannen,og må selv gjøre det beste utav slik ting er....Her har ikke bf vidt interesse på 3 år nå,men jeg kan ikke legge meg ned av den grunn-jeg må stå på det jeg kan for mine søte små-gjøre det beste uatv det..Som man reder ligger man he3ter det;-)Og jeg har heller ikke hatt noen avlastning den tiden-utenom bhg da,men da jobber jeg jo-så ingen tid til meg selv!!Husk at uansett hvor ille man tror man har det,er det alltid noen som har det verre..fattig trøst,men dog en trøst...

[Anonym bruker]

Jeg som skrevo over her, veldig lik situasjon som deg...

 

Jeg har også tingene hans her rundt meg, jeg savner han også. Savner de stundene hvor han er en super pappa/kjæreste. Før han havner på fylla igjen, og blir borte i dagevis. Men sånn er situasjonen, og det er ingen ting jeg kan gjøre med det. Jeg har funnet ut at jeg må sette en stopper for dette, datra mi har det bedre uten disse skuffelsene om og om igjen... Nå ER han borte, og hun venter han ikke hjem, og hun er uten bekymringer. Jeg synes det er flott, selv om innerst i meg gnager dette ønsket om en lykkelig familie med mann og mange barn...:/ Men, hvem vet? Kanskje finner jeg en som vil ha meg etter hvert? Men det må være en som tar imot jenta mi med åpne armer:)

[hgutto]

jeg kastet bort mange tårer og triste stunder på bf fordi han ikke vil ha noe med lillemor og meg å gjøre.. men har klart å skyve han tildels ut av tankene og kjenner jeg blir glad inni meg for hver dag som går.. nå er jeg heldig å ha mange rundt meg som er veldig glad i gullet og gjerne låner ho en natt eller noen timer nå og da..

men det jeg egenlig ville frem til er at du bare må prøve å drite i bf og kose deg med gullet ditt:)

ingen fortjnere en far som oppfører seg slik, da er det faktisk bedre uten.. stikke mange ganger i meg au når jeg ser en lykkelig familie, men tenke som så en dag går nok jeg også sånn:) bare ta en dag av gangen:)

lykke til alle sammen:)

[Anonym bruker]

Til anonym 04.25. Nå skal det sies at jeg og barnefar hadde et flott forhold i 3år før jeg ble gravid. Det var ikke før jeg var halvveis i svangerskapet at alt brått forandret seg, så jeg vil ikke si at jeg har valgt denne situasjonen!

 

Selvfølgelig vil det alltid være noen som har det værre enn meg, men det fratar vel ikke meg retten til å føle meg nedfor, lei og fortvilt ???

 

Skal selvfølgelig gjøre det beste ut av situasjonen. Trengte bare å lufte hodet mitt litt..

 

Tusen takk for svar. Ønsker alle andre aleneforeldre lykke til med alt fremover:)

 

HI