Anonym bruker Skrevet 19. juli 2008 #1 Skrevet 19. juli 2008 Huff... Samboeren min er snill, men føler at han ikke strekker til. Han er ganske flink med barna, men det er nok jeg som har hovedansvaret. Ved et eventuelt brudd, er det han som kommer til å slite økonomisk. Det er jeg som tjener penga her i gården. Dessuten har han null økonomisk sans. Vi har egentlig ikke så mye til felles. Har forskjellige verdier og ganske ulik personlighet. Tror han elsker meg, men jeg elsker ikke ham. Tror ikke jeg kommer til å gå fra ham. Jeg syns for synd på ham. Jeg er IKKE happy. Hvorfor ble jeg sammen med ham? Hvorfor fikk jeg barn med ham? Vet egentlig ikke hvorfor jeg skriver dette innlegget, eller hva dere der ute eventuelt kan hjelpe meg med, men trengte å skrive ned litt om hva jeg føler.. Har ingen jeg kan snakke med om dette.
Anonym bruker Skrevet 19. juli 2008 #2 Skrevet 19. juli 2008 du er litt urettferdig synes jeg. Å være sammen med en, så elsker du han ikke. Gi han falske signaler å sånt. Hmm. Du kommer lengst med ærlighet. Min mening da men.
Anonym bruker Skrevet 19. juli 2008 #3 Skrevet 19. juli 2008 Jeg vet. Har veldig dårlig samvittighet. HI
Anonym bruker Skrevet 19. juli 2008 #4 Skrevet 19. juli 2008 Hei. Kjenner igjen den følelsen ja.. Hadde det sånn med faren til mine to barn. Jeg ville ha et happy liv jeg og, og det endte med skilsmisse. Angret da han fant seg ei ny, og en lang runde med sorg og sinne. Men nå.... angrer jeg ikke et sekund på den avgjørelsen. Har funnet en som jeg aldri kunne tenke meg å leve uten.. Alle fortjener å ha et happy liv... Lykke til..
!!!! Skrevet 19. juli 2008 #5 Skrevet 19. juli 2008 Å elske... er et verb. Noe man gjør. Noe man gjør er ikke noe man er. Det krever innsatts, eller bevegelse om du vil. Mannen din klarer seg helt sikkert super dupert uten deg. Han virker snill og grei og vil finne seg en koselig kone om du dumper han. Barna dine bør få ha en familie, og dere bør gå i terapi.
Anonym bruker Skrevet 19. juli 2008 #6 Skrevet 19. juli 2008 Dere er sikkert veldig unge, og har ikke utviklet dere helt enda. Så det er håp. Men hvis du setter deg over samboeren din, som jeg synes du gjør, så går du vel rundt og tror du er hakket bedre enn han? Da kan det bli voldsomme problemer senere i livet.
Anonym bruker Skrevet 19. juli 2008 #7 Skrevet 19. juli 2008 Sitter i samme situasjon som HI, bare at vi har likt ansvar, men han tjener mer penger enn meg. Fungerer rimelig greit i hverdagslivet. MEN; Jeg er tom og sliten av det hele. Har det egentlig bra sammen, men føler ingenting. Sexen er også fullstendig kjedelig og forutsigbar, jeg har ikke lyst på han i det hele tatt. Er glad i han, men egentlig mer som en venn, vi driver familien sammen. Han er en super far, og husfar. Men FØLELSENE - hvor er de? Og hvor mye betyr de? Jeg kjenner meg tom, trist og sliten. Håper på flere innspill i tråden......
Anonym bruker Skrevet 19. juli 2008 #8 Skrevet 19. juli 2008 Er det eneste problemene du har med han? Da sier jeg bare gresset er ikke grønnere på den andre siden. Jeg gikk av mye værre grunner enn dette. Og da var gresset grønnere på andre siden.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå