RødRev Skrevet 19. juli 2008 #1 Skrevet 19. juli 2008 Er jeg storforlangende? Vi har en liten kid på 6 mnd. Jeg passer alltid på å legge meg i skapelig tid, fordi jeg vet at jeg må opp og amme et par ganger, pluss at man må være opplagt for å stelle bebiss om dagene. Sånn er det jo bare. Mannen min derimot, ser ikke problemet med å sitte oppe til kl fire om natten (i går) og ofte til to-tiden, gjerne lenger. Og dette midt i uken, når han skal på jobb. Resultatet er at han kommer seg litt seinere av gårde om morgenen enn han burde, og dertil kommer litt seinere hjem om ettermiddagen enn det jeg setter pris på. Og i natt la han seg altså kl fire, to timer før ungen pleier å våkne. Han tenkte det var greit for "det er jo helg", men jeg prøvde å si at kidden faktisk ikke tar helg, han krever jo sitt uansett, og det er litt deilig for meg å få avlastning fra det jeg gjør hver dag. Sist han skulle passe ungen, og jeg for en gangs skyld skulle ut, sovnet han stående (!) inntil en vegg, mens jeg gjorde meg klar til å gå ut. Ja, da føler man seg jo trygg på barnevakten..! Merker også at han har mye vanskeligere for å høre at babyen griner om natten feks, når han har lagt seg kjempeseint. Og dersom jeg må be han om å ta en bleie, er det en seeeeeig prosess med å våkne veldig, veldig langsomt. Aaaarrggh!!! Jeg snakker ikke om å gå ut en gang i blant, det har jeg gjort klart for han at selvfølgelig er helt okei. Men dette dreier seg om kvelder når han sitter hjemme for seg selv foran PC'en feks. Jeg har prøvd å si dette tusenvis av ganger til han, men han bryr seg rett og slett ikke. Han er uenig. Samtidig går han rundt og virker konstant trøtt, noe som er helt unødvendig spør du meg.. Overreagerer jeg? (ja, sikkert litt..) Jeg er litt lei av å snakke til en vegg. Synspunkter mottas med takk!! ps! Selv om det kanskje ikke virker sånn her, så elsker jeg han veldig høyt altså
~sjiraff~ Skrevet 19. juli 2008 #2 Skrevet 19. juli 2008 Synes ikke du overreagerer. Har også en mann som legger seg sent, men det er pga jobb ikke pga selvvalgt døgnrytme. Det er ikke så lett å si hva du skal gjøre i denne situasjonen så lenge du har prøvd å snakke med ham. Du må bare snakke mer med ham, forteller hvorfor det er viktig for deg at hans døgnsrymte er mer normal. At du trenger hjelp i hverdagen av en mann som er våken. Kanskje lokke ham i seng tidlig med div sengeaktiviteter ;o)
Gjest Skrevet 19. juli 2008 #3 Skrevet 19. juli 2008 Syns absolutt ikke du er storforlangende! Min har også litt sånne tendenser, selv om han ikke er like lenge oppe som din. Det er utrolig irriterende, så jeg har kommet til at jeg ikke tar hensyn til det. Dvs - jeg forventer av ham at han gjør det han skal, avlaster meg osv. Når han klager over at han er sliten så sier jeg bare at jeg ikke syns noe synd på ham, han velger selv å sitte oppe så lenge. Det virker greit her, han har begynt å skjønne at det er mulig å legge seg litt tidligere Kjempeviktig at han avlaster deg i helgene og når han er ferdig på jobb, sånn at dere får mulighet til å bli uthvilt begge to!
RødRev Skrevet 19. juli 2008 Forfatter #4 Skrevet 19. juli 2008 Hm.. takk for innspill! Jeg har faktisk gjort det klart for han at jeg forventer akkurat det samme av hjelp. Og det får jeg jo, til en viss grad.. det er bare det at han sover seg gjennom grining og er så seig å få til å stå opp.. æsj.. vet ikke helt hva jeg skal gjøre.. Lurer på om jeg bare må gi meg på denne fighten.
Gjest Skrevet 19. juli 2008 #5 Skrevet 19. juli 2008 Jeg kjenner meg veeeeldig igjen her ja... Men på forunderlig vis har min kjære skjønt det selv, og legger seg oftere og oftere samtisig som meg. Jeg begynte vel bare å lokke ham med meg og sa jeg ikke ville legge meg alene. Og hvis han da protesterete (dette mens jeg var gravid) så stortuta jeg.. en smuuule hormonell bare... Men iallefall så kjente han vel selv hvor deilig det var å være uthvilt og samtidig få litt ut av dagene i helger. Så mitt råd... Begynn å grin he he he... Nei, vet ikke. men lykke til Dette er IKKE storforlangende av deg.
Candy girrrl Skrevet 19. juli 2008 #6 Skrevet 19. juli 2008 Jeg mener det er unaturlig når mennensker sitter lenge oppe på nettene og foretrekker det fremfor sosialt samvær. Ofte kan det ha negative tendenser. Enten med rus, pornoavhengighet eller dragning mot annen hjernedød underholdning. Mannen til en venninne viste tendenser til spillemani. Og foretrakk å sitte til langt på natt å spille det ekle spillene sine. Tror faktisk det bikket litt for han. Mye som er greit i små porsjoner. Men man skal være på vakt mot slik asosial adferd. Første symtom på depresjon fx er forskyvning av døgnrytme. Og jeg mener en familifar i full jobb bør ha en normal døgnrytme.Også av respekt for den andre parten som får lite-søvn-støyten. Noe annet om han jobber turnus og nordsjøen. Men likevel. Jeg hadde ikke likt det.
Morratryne Skrevet 19. juli 2008 #7 Skrevet 19. juli 2008 Ingen konkrete råd å komme med, men vil bare legge til at mannen din er ingen barnevakt, og han "passer" ikke kidden deres. Det er like mye hans ansvar. Legg deg på et annet rom, evt reis vekk noen dager, så får han kanskje øynene opp? Kan jeg spørre hva han jobber med? Jeg hadde aldri klart å gå på jobb og gjøre noe fornuftig etter bare et par timers søvn. Syntes du finner deg i altfor mye. Du overreagerer ikke!
Gjest Skrevet 19. juli 2008 #8 Skrevet 19. juli 2008 Synes overhode ikke du overreagerer. Men synes også du må endre din egen innstilling litt her. Mannen skulle passe, være barnevakt????? Han skal hjelpe deg med sin egen unge????? Seriøst? Er det slik du tenker? At det er ditt barn og mannen din er en som må hjelpe deg litt med ditt barn? Tror mange menn blir slappe og ikke gidder litt fordi de føler seg som en som bare er der for å hjelpe til når det passer kvinnen og de oppdager at konen/samboeren gjør det jo uansett selv eller på nytt igjen, eller maser om at de skal gjøre det anderledes. Men du er på ingen måte urimelig, du får lokke ham med deg til sengs da, friste ham litt, hehe...
Gjest Skrevet 19. juli 2008 #9 Skrevet 19. juli 2008 Du overreagerer ikke. Min samboer har også en tedens til å legge seg sent (han er B-menneske og jeg skikkelig A-menneske). En ting når man ikke har barn, men når man har barn må man jo bare tilpasse seg, og det gjelder begge. Jeg forlanger at han tar sin del da, "pisker" han opp så får han heller ta konsekvensen av nattevåken sin selv;-)
Gjest Skrevet 19. juli 2008 #10 Skrevet 19. juli 2008 Det er jo en overgang å få barn, og han har tydeligvis ikke helt skjønt det... ;-) Høres umoden ut.
RødRev Skrevet 19. juli 2008 Forfatter #11 Skrevet 19. juli 2008 Vel, umoden er det siste han er. Han er kjempeflink med ungen når han er våken, hehe..Det er jo litt vanskelig å få en fullstendig skildring av situasjonen når man skriver ut sin frustrasjon. Men innleggene deres har fått meg til å tenke. Nå har vi blitt enige om at han skal legge seg kl. ett seinest. Så får vi se.. Videre er det nok rett at jeg er litt av en "control freak", så jeg høster nok det jeg sår. Har snakket med mannen om det, jeg skal prøve å ta et skritt tilbake. Vi har nok noe å jobbe med begge to. takk for alle innspill, det var godt å få det ut!!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå