mor_til_2_84 Skrevet 19. juli 2008 #1 Skrevet 19. juli 2008 Etter at jeg selv fikk barn, har jeg blitt kjent med mange andre mammaer. Og jeg blir overassket over hvor mange av de som bruker formuer på klær, leker og utstyr til unga sine. Jeg klarer ikke helt å skjønne hvorfor? Jeg skjønner såklart at noen har bedre råd enn andre og alt det der. Men jeg tenker som så, at dersom du legger lista kjempehøyt allerede fra dag en, så vil jo også barnet legge utrolig vekt på å ha alt etterhvert og. Det er jo faktisk ikke sånn at alle utdanner seg for å få millionlønn og kan kjøpe alt de vil ha. Og dersom man er vant til å ha det nyeste av det nye, så vil jo mange bli frustrerte når de vokser opp og finner ut at de ikke har råd til å opprettholde slike vaner selv.... Ble dette innviklet? Enkelt fortalt.. Må man gi unga sine alt, bare fordi man har råd, eller sender man feil signal til barna da? I familien vår, er det ytterst lite fokus på "ting". Jeg og samboeren min er mye mer opptatt av å bruke tid med sønnen vår. Leke, kose, synge, gå turer, lete etter spennende ting i skogen, tegne, male, bygge, lage mat sammen, enkelt husarbeid og slike ting... Dette er jeg også vant med fra jeg var liten. Og jeg lærte fort at ting kostet, og måtte ofte spare for få det jeg ønsket mest. Og det innebar ofte at jeg måtte spare i evigheter, og gjøre ekstra masse hjemme. Er det kanskje slik at de som kjøper mest, er de med dårligst tid i hverdagen? At man rett og slett "kjøper" seg litt bedre samvittighet?
AndreVonDrei Skrevet 19. juli 2008 #2 Skrevet 19. juli 2008 Endelig et godt innlegg som er verdt å diskutere på krangle...og så er du så irriterende å skrive noe som jeg er enig i?!? :-p Spørsmålet om hvorfor folk bruker en formue på alt mulig stæsj til barna sine er vel rett og slett -i min oppfatning- at de kan. Tror ikke det henger så mye på om foreldrene kjøper seg god samvittighet eller ikke -selvom man klart har de tilfellene også. Tror det heller dreier seg om at "alle andre har" og at ting har blitt såpass rimelig at de fleste har råd til ting, så de går tom for argumenter for hvorfor barna ikke kan få det de har lyst på og det faktumet at nettopp "alle andre har, så hvorfor kan ikke jeg få og?". Her og prøver vi å fokusere på ikke-matrielle verdier. Man trenger ikke bruke alle pengene og energien man har til å trøkke fellesferien full av aktiviteter for å gi barna gode barndomsminner, spør du meg - i allefall ikke bare fordi "alle andre gjør det". En fisketur, telttur, båttur -ja, i det hele tatt- tid med foreldrene til å spørre, utforske og bare roe'n helt ned kan vel være vel så artig og koselig. Og det har nettopp med verdier og gjøre -ikke penger. Sønnen min kom å spurte om ikke han kunne få trampoline, fordi "alle andre har, jo". Selvfølgelig kunne han fått det, vi har jo penger til det, men så ser jeg meg rundt... I annenhver hage er det en trampoline med en eller to unger på -eller mange av de er jo ikke i bruk i det hale tatt, og jeg tok meg i å tenke på "gamle dager". Før var det en og annen som hadde en spesiell ting og alle i nabolaget gikk til den ungen og lekte. Her vi bor leker jo knapt barna sammen, for alle har hver sin lekeplass i hagen sin! Fullt utstyrt med sklie, huskesattiv, dukkestue og ja -disse fryktelige, svære dråga av noen trampoliner. Besteforeldren til sønnen min bor dessuten ikke langt unna og de har trampoline. De andre besteforeldrene hans har sklie og et leketårn og her har vi sandkasse og huske. Er det virkelig nødvendig å være fullt utstyrt over alt hvs barna befinner seg -bare fordi man kan og "alle andre har det"? Jeg ser at sønnen min setter seg i skogkanten og foretrekker å leke med kongler, pinner og fantasien sin, mens noen av kompisene hans er avhengi av av leker som nærmest leker for dem. Jeg syntes bare ikke det blir helt riktig jeg altså. Men til gjengjeld har jeg en sønn som maser fryktelig lite om å få ting, da -som på jul og bursdag heller sitter og leker med innpakningspapiret og eskene lekene kom i, så det kommer vel litt an på ungene og :-). Men tror nok mye har med hva de blir vant med og verdisyn, ja...
lille spira Skrevet 19. juli 2008 #3 Skrevet 19. juli 2008 Jeg er så enig, så enig! Jeg har sagt klart ifra her at jeg ikke på noen måte ønsker meg et barnerom fylt med leker - og du kan tro jeg blir sett på som den barnemishandleren! Men hvorfor skal jeg ha et barnerom fylt med leker når man vet på forhånd at de fleste unger ikke leker med mer enn en tidel av de lekene de har? Og hvorfor skal jeg da være med på denne kjøpekarusellen - og bruk og kast mentaliteten -når jeg ikke ønsker det? Vi kommer heller ikke til å ha råd til å ha en "høy standard" hva gjelder lekepark i hagen, huset fylt med spillkonsoller og alle slags ting. Men hva gjør vel det? Vi bor rett ved skogen og kan bruke den for det den er verdt. Besteforeldrene bor på en liten gård - og hva er vel morsomere enn det dyr man er liten? Jeg vil heller ikke være med på å gi ungene mine verdier som sier at jo mer man har av materielle ting jo mer verdt er man i samfunnet..
Gjest Skrevet 19. juli 2008 #4 Skrevet 19. juli 2008 Dette må jeg si meg så enig i! Jeg har to myye yngre søsken som har fått alt de har pekt og ikke pekt på. Mens jeg og min jevngamle bror hadde det veldig annerledes. Dette var jo også fordi mamma hadde kjempe lite penger når vi var små, mens hun etter vi flyttet hjemmefra traff en mann og økonomien ble betraktelig bedre. Disse yngre søskene mine blir gale om de ikke får det de vil, og ønsker seg julegaver til 20 tusen kroner og oppover, spesiellt han på 15. ny pc, bil, moped, bil lappen.. det er ikke måte på! Og fordet om familien kanskje har penger, har de ikke sååå mye penger at dette er mulig. Så ja, om man gir barna alt de ønsker seg fra de er små, så skjønner barna til slutt ikke verdien i penger, og fatter ikke at ettersom de blir eldre blir ting de ønsker seg dyrere heller. Nei, man må ikke legge så mye vekt på det materielle.
mor_til_2_84 Skrevet 19. juli 2008 Forfatter #5 Skrevet 19. juli 2008 Det er jo vi foreldre som sørger for at barna kan kreve noe fordi alle andre har.. Veldig mange foreldre gir etter for barnas krav, uten å se på hvilke problemer det kan skape.. Er redd jeg kommer til å bli en kjip mor der. Ikke fordi jeg ikke unner sønnen min å ha fine ting, men jeg vil at han tidligst mulig skal se verdien av at ting koster. Vil at han skal ha mulighet til å spare, for så å kjenne på gleden når han endelig har fått råd og alt det der... Unger i dag har alt for mye ting og tang, og vi som foreldre burde ta et skritt tilbake, og la barna se gleden ved å være kreative uten å hele tiden måtte bli aktivisert av både tv, dataspill og you name it.
niania Skrevet 19. juli 2008 #6 Skrevet 19. juli 2008 Så hyggelig innlegg og så fint å se at det er noen med så sunne holdninger. Jeg er veldig opptatt av dette og ønsker ikke å ha et hus som flyter over av ting vi ikke bruker og bidra til at masseforbruket øker i takt med søppelberga her i landet. Jeg er førstegangsgravid og har blitt helt sjokkert over hvor utrolig mange unødvendige artikler det fins til spedbarn og barn i alle aldre egentlig. Har også vokst opp med at jeg måtte jobbe hardt for ting hjemme ved å gjøre oppgaver og hjelpe til fra tidlig alder i motsetning til KREMT samboer - og jeg merker jo at det har gitt meg evnen til å også jobbe hardt for andre ting og se verdien av det jeg har. Bare positivt!
AndreVonDrei Skrevet 20. juli 2008 #7 Skrevet 20. juli 2008 Jeg har et tantebarn som gikk rundt på julafen og fortalte alle at han hadde fått julegave til 4000 kr mer en sine søsken. Han forteller også alle ved enhver anledning han kan, hvor mye penger han har på sparekontoen. Det er rett og slett stygt hvor opptatt han er av penger og ting, og hvordan han hoverer t.o.m. til oss voksne om dette. Han er 8 år!? Han får alt han peker på -og ting er interressant ca.en uke. Det siste nå er at han vil ha flatskjerm på rommet sitt. Herregud!
starfire Skrevet 20. juli 2008 #8 Skrevet 20. juli 2008 Helt enig med deg, AnreVonDrei. Er sjokkert over hvor mange barn som rett og slett ikke _kan_ leke. De har jo ikke fantasi, og det er forferdelig synd. Lurer også på hvordan foreldrene til disse barna som har alt lærer barna verdien av ting og penger. Har aldri fått alt jeg har pekt på, men har alltid hatt leker nok. De tingene jeg ikke hadde og ikke fikk av mamma fordi det var for dyrt og hun ikke hadde råd til, sparte jeg til og kjøpte selv. Kan love deg at det var mange ting jeg fant ut at jeg ikke trengte da jeg så prisen og hvor lang tid det hadde tatt meg å spare til det. Som du sier... en fisketur eller tur i skogen sammen med foreldre eller besteforeldre gir barna utrolig mye mer enn det som kan kjøpes for penger. Jeg er derimot av den oppfatning av at noen kjøper seg bedre samvittighet fordi de ikke har nok til tid barna. Samtidig er jeg overbevist om at for enkelte er barn et statussymbol. "Se hvor god råd vi har som kan kle 3 åringen vår i designerklær"... og det verste av alt er at jeg tror ikke jeg er så langt ute på jordet som jeg skulle ønske med den tanken. Har en i min omgangskrets som har en datter som ikke har peiling på hva ting koster, for ikke å snakke om verdien av tingene. I fjor før jul spurte jeg henne hva hun ønsket seg til jul av meg, og 9 åringen svarer "Bærbar PC". Moren bare flirte. Blir sjokka av barnet, men at moren tillater det er enda mer sjokkerende. Vet jeg hadde fått vite hvor Adam kjøpte ølet hadde jeg som 9 åring fortalt noen at jeg ønsket meg noe som min mor visste kostet flere tusen kroner. Dessuten er det jo aldri gøy å gi denne 9 åringen noe, for hun viser sjelden glede over det hun får. Men det kommer vel av at hun får det meste hun har lyst på og dermed har hun aldri få oppleve å virkelig ønske seg noe. Uff, det er synd på slike barn, synes jeg.
A1973 har råtne egg :-/ Skrevet 20. juli 2008 #9 Skrevet 20. juli 2008 Dere får det til å høres ut som om det å være opptatt av materielle ting er ensbetydende med å være dårlige foreldre. Jeg er faktisk opptatt av materielle ting. Kleskapene mine er fylt til randen og sønnen vår har både tv-spill, data-spill, PC'er osv og innimellom føler jeg at huset flyter over av elektriske "duppe-dingser". MEN jeg vil ikke si at vi er dårlige foreldre fordet. Sønnen vår får ikke alt han peker på, mulig han får mer enn andre barn, men han er også både grei, høffelig, voksen, har empati og er flink på skolen. Vi snakker masse sammen og jeg vil si vi har et veldig nært forhold. Jeg tror, på ingen måte, at tingene har ødelagt ham. Kanskje han får et litt forvrengt bilde av virkeligheten. På den andre siden så ble han født inn i "stundetlivet" og han har sett at vi har jobbet og slitt for pengene. Vi har alltid forklart ham at penger ikke vokser på trær og at man må jobbe for pengene. Ikke minst har vi forklart ham at økonomi handler om prioriteringer. Jeg tror ikke at meterielle verdier/ting gjør en til hverken dårligere eller bedre foreldre og blir ganske så provosert når enkelte hevder de er bedre foreldre fordi de påstår at de ikke er opptatt av ting. Det er ikke tingene i seg selv som gjør en til et godt/dårlig menneske, heller hvordan man forholder seg til tingene.
Gjest Skrevet 20. juli 2008 #10 Skrevet 20. juli 2008 Jeg må med hånda på hjertet innrømme at barna mine har vanvittig mye unødvendige ting. Dattera mi på 8 år har så mye stæsh at hun hvert halvår må gå igjennom lekene sine, og de hun ikke har lekt med siden forrige opprensking, må hun gi til barn i u-land. Dette gjør vi også med klær. Meningheten her vi bor reiser til et u-land 2 ganger i året, så vi sender alltid med leker og klær som ikke blir brukt/ er fravokst.. Dessuten har hun bursdag like etter jul, så det blir så mye gaver!! Hun får fra vår familie, pappa'ns familie, og fra min samboers familie. Dette med bare 2 måneders mellomrom, i tillegg får hun gaver fra klassevenninner til bursdagen, og alle som har jenter vet hvor mye små-stæsh det blir!! Holder på å bli sprø!!..... Dessuten har jeg ei venninne som jobber med barneklær og hun har en søster som er 1 år eldre enn dattera mi, så dattera mi arver haugevis med klær fra henne.. Jenta vår gjør plikter og får lommepenger deretter. Hun får sjelden noe nytt bare fordi hun ønsker det. Hun sparer heller lommepengene sine og kjøper noe hun ønsker seg innimellom. En fin måte vi lærte henne om pengenes verdi, var etter hun begynte å spare lommepengene. Hun la dem på en sparebøsse, og hadde full oversikt over summen. Hvis vi var på kjøpesenteret og hun ville ha noe, sa jeg at jeg kan legge ut, men at jeg skulle ha tilbake pengene når vi kom hjem. Hun måtte personlig ta pengene ut og gi meg dem, slik så hun at pengene faktisk minket når hun kjøpte noe. Det ble fort slutt på å "ha" noe hver gang vi var i butikken da.. =) Ikke er det flere jenter i familien heller, så vi sender som sagt bort fravokst/fralekt, eller gir til barna til venninner av meg.. Har ingen som kan arve, sånn som vi gjør med gutta.. Sønnen min på 2 har arvet alle babyleker etter henne, men nå har hun jo bare jente-leker, så det blir til at han får sitt eget.. Men nå venter vi en gutt til, og han må nok arve det meste av klær og leker.. De kommer vel til å leke med det samme uansett.. Huff, det er egentlig litt flaut å tenke på.. =(
niania Skrevet 20. juli 2008 #11 Skrevet 20. juli 2008 "Jeg tror, på ingen måte, at tingene har ødelagt ham. Kanskje han bare får et litt forvrengt bilde av virkeligheten". Haha. Jeg er ikke enig i at hvordan man forholder seg til tingene er det eneste poenget. Hva med ansvaret for planeten vår? Det blir feil å forsvare det å ha flere PC'er og kleskap fylt til randen bare for å forsvare det, når man strengt tatt ikke trenger det. Tenk hvis alle tenkte sånn. Da hadde alle vært bevisstløse forbrukere og ingenting av overskuddet vårt kunne blitt brukt på veldedighet etc.
starfire Skrevet 20. juli 2008 #12 Skrevet 20. juli 2008 Følte meg egentlig litt truffet av innlegget ditt, A1973, og vil derfor forklare hva i hvert fall jeg mente. Mener ikke at alle barn som har flust med leker, spillekonsoller og "alt" de ønsker seg er bortskjemte uten tanker for verdien av det de har. Eller at foreldrene til disse barna er dårlige foreldre. Kanskje det jeg skrev ble oppfattet slik, men det var ikke min hensikt. Men at det gjelder noen er jeg overbevist om fordi jeg har venner som har slike barn, og enkelte av disse barna er rett og slett ufordragelige. Synes det er forferdelig synd at jeg ikke liker å gi barna deres gaver fordi de slenger gaven til side og går videre til neste. Man blir litt satt ut av slik oppførsel... Synes du sa det best selv... "Det er ikke tingene i seg selv som gjør en til et godt/dårlig menneske, heller hvordan man forholder seg til tingene."
Gjest Skrevet 20. juli 2008 #13 Skrevet 20. juli 2008 Jeg tror ikke meningen med hovedinnlegget var å beskylde noen for å være dårlige foreldre.. Men det er ikke til å stikke under en stol at det er vi som foreldre som lærer barna pengenes verdi. Er barna vant til å få ting hele tiden og man bare kjøper nytt når noe går i stykker så blir barna kravstore også. Og kravene stiger med alderen.. Først starter det med en nintendo ds, så vil de ha egen pc, så en moped o.l, og dette ønsker de seg til jul!! Jeg var heldig som fikk en cd-spiller verdt 2000 kr til min konfirmasjon! Vi fikk det vi trengte, ønsket vi noe utenom måtte vi kjøpe det selv. Derfor jobbet jeg etter skolen fra jeg var 15 år.. Man handler etter lommeboka (de fleste av oss ihvertfall), og noen har råd til å kjøpe mer enn andre, men det viktigste vi lærer barna våres er at det finnes andre verdier enn merkeklær o.l.. Så lenge barna vet verdien av penger, vet at man må jobbe for pengene, og ikke blir ufyselig kravstore, så går det nok bra =)
Maya og Mini Skrevet 20. juli 2008 #14 Skrevet 20. juli 2008 Jeg merker veldig godt, og er ikke redd for å innrømme det, at i perioder der det går fort i svingene og vi voksne er slitne og gir gutta våre mindre oppmerksomhet og kvalitetssamvær enn det vi ønsker.. ja, da tyr vi til "ting". Det slo meg plutselig en dag da jeg blei irritert over at de ikke blei mer takknemlig for den DVD'en jeg hadde røska med meg fra Rema1000. De luska liksom av gårde mot TV'en og det var jo ikke noe rart! De hadde spurt om jeg kunne bli med å lage dukketeater, og den filmen var en dårlig erstatning, syntes de. Og jeg er seff enig. Det er ikke en sånn mor jeg vil være, og heldigvis er jeg en god blandings.. :-) Tingene symboliserer mye som barna ikke forstår, og ikke skal forstå heller. Penger, status, dårlig samvittighet.. Men det er en vanskelig balansegang! Jeg ønsker at gutta skal vokse opp med et realistisk forhold til verdier: materielle og etiske, men jeg vil ikke at de skal ha et forhold til økonomi for tidlig. Det er litt ekkelt når de i buttikken spør: har vi råd til dette? Vi HAR jo råd, men det er vanskelig å forklare hvorfor vi ikke kan kjøpe det største LEGO Star Wars romskipet fordi den tusenlappen helst skulle blitt brukt til noe annet.. Jeg ønsker at de skal være barn lenge og ikke ha våre voksnes bekymringer om økonomi..Samtidig som de ikke kan få alt og må forstå at alt koster.. Hvordan løser dere det dilemmaet? Jeg blir nesten kvalm av barneromma av og til. De flyter over av leiker! Det har hendt at jeg har fjerna masse og sendt av gårde uten at barna en gang har merka det.. Sånn tror jeg ikke det kommer til å kunne være så lenge til. Når våre barn blir store er kanskje verden anderledes. Kanskje har vi ikke ressureser på verdensbasis til å produsere en masse drit vi ikke trenger, vi får holde oss til det nødvendigste. Da er det greit å lære opp neste generasjon til at en ikke kan få alt en ønsker seg, lære dem behovsutsettelse og empati. Personlig mener jeg det skulle vært forbudt å lage og selge en masse stæsj som ikke holder en uke engang. Synes ikke det hadde gjort noe med statlig kontroll av Nille-søppel som bare fyller opp dyngende rundt om i landet. :-) Og vi voksne får bruke tinga bevisst og ikke som buffer for dårlig tid..
Gjest Skrevet 7. august 2008 #15 Skrevet 7. august 2008 Vi merker også presset. Eldstemann er fem år og lurer på om ikke vi også kan få trampoline (svar: for da er det ikke så moro å gå til naboen å hoppe, for ikke å snakke om besteforeldrene), eller sånn og sånn DVD-film (svar: for alle trenger jo ikke å ha den samme, men vi kan ha litt forskjellige). Til bursdagen ønsket han seg alt mulig med Spiderman. Jeg var ikke videre begeistret, og han fikk ikke noe sånt av oss. Men av andre fikk han en Spiderman-shorts. Det ble vill jubel og han formelig bodde i den i tre døgn. Da jeg tok den vekk for å vaske den, glemte han hele shortsen, og han har ikke spurt om den siden (fire uker). Jeg tror ungene ønsker seg mye av det som andre har, men kanskje ikke så høyt som vi tror. Sønnen vår fikk en en liten bil (Lightning McQueen) av en nabogutt, og den har han lekt med hele sommeren. Det viktigste for ham var å ha et selskap slik at alle kunne se at han fylte fem år, med andre ord; selve opplevelsen og anerkjennelsen fra de andre. Men jeg er helt enig i at det ikke er lett å holde igjen. For vi kan jo kjøpe... Ser imidlertid at de siste tre-fire år har vokst på seg mange leker - ikke nødvendigvis fra oss, men fra alle andre rundt som også har stor kjøpekraft og giverglede. Det kan rett og slett bli for mye, men det er ikke alle som blir like glade for foreldrenes ønske: "Dere kan jo gi klær?"
Bare™ Skrevet 7. august 2008 #16 Skrevet 7. august 2008 Tanken med overflod i heimen kom virkelig over meg 17 mai.. Det styrtregna, var dærlig vær, og min niåring nektet å spise frokost. Hadde også nektet å spise kveldsen i forveien, med den begrunnelsen at det var 17 mai dagen etter, og hun skulle ha pølser. Hun er et barn som ALLTID blir akutt sulten når hun ser Shell logoen, eller logoen til Baker Samson.. Aldri når hun ser kjøleskapet hjemme. Dette er vi lei, så vi lot henne gå til sengs uten mat. (får sikkert litt pepper for min Hitler oppdragelse, men det får gå)-- Dagen etter var hun uvel. Når hun våknet 17 mai, var hun spent, sulten uten å ville ha mat. Hun var så uvel at hun SPØY. Fra senga si og ut på gulvet... MEN: Der hadde hun jo ikke ryddet. 17 millioner Littlest Pet Shop figurer på fillerya, og alt RÆLET i skuffen under senga som hun ikke hadde skøvet inn- som hun skal. Hun SKAL rydde rommet hver kveld, men hadde nå ikke gjort det. Vi forklarte henne hvorfor hun kastet opp, og vi KASTET HELE LEKEKASSA!! Orka ikke begynne å plukke i spy, selv om det stort sett var vann som kom opp... Prinsippsak. Hun har ikke spurt etter noen av lekene. Og siden den dagen, har hun husket å skyve inn skuffen under senga.. Og Pet Shop'ene står i andre enden av rommet.. Så Hitlermamma lærte trassebarnet at vi må rydde. Trassebarnet har også blitt litt forsiktigere med å spørre etter ting når vi er og handler, for da svarer Hitlermamma :"husker du hva som skjedde med alle lekene du hadde i skuffen? De har du ikke savna EN eneste dag..." Vår overflod går til barneavdelingen på Riksen og Ahus, samt SOS Barnebyer lokalt.
Maren og snella Skrevet 7. august 2008 #17 Skrevet 7. august 2008 Håper jeg klarer å være like idealistisk (misforstå meg rett) når jeg får min etterlengtede pode.... Jeg vet at jeg har veeeeeeeeeeeeeldig lyst til å kjøpe inn ting og tang allerede nå, selv om vi ikke engang vet når vi får til å bli gravide igjen.... Tror det er en vanskelig balansegang, men jeg har lyst til å lære barna mine verdien av penger.... Vil at de skal få det de jobber for... Jeg vet at den sykkelen jeg fikk når jeg var ti år betydde enormt mye for meg, siden jeg hadde spart lommepengene mine i evigheter og betalte for nesten hele selv... slikt hjelper på
magica fra tryll Skrevet 8. august 2008 #18 Skrevet 8. august 2008 Kjempefin tråd!! Kan anbefale boka "Storeulvsyndromet" av Thomas Hyland Eriksen. Det er vel ikke for ingenting vi blir kalt dessertgenerasjonen og våre barn glasurgenerasjonen (ja,ikke i den boka altså). Føler jeg må jobbe hardt hele tiden for å stå imot kjøpefristelsene og holde på holdningene og verdiene mine iforhold til å ta vare på miljøet bl.a.+ den verdien det er i seg selv å lære seg som barn å forholde seg til å ønske deg noe du aldri får. Men må si det er oppløftende å lese alle disse gode innleggene:) Ha en flott helg!
siddismamma Skrevet 9. august 2008 #19 Skrevet 9. august 2008 HI skriver: Og jeg blir overassket over hvor mange av de som bruker formuer på klær, leker og utstyr til unga sine. Jeg klarer ikke helt å skjønne hvorfor? Vi kommer til å bruke en del penger på utstyr til førstemann, men det betyr ikke at vi kommer til å handle masse stasj, heller tvert i mot. Vi har bestemt oss for å investere i kvalitetsvarer, pga at vi vil ha utstyr som kan brukes om igjen når vi evt får flere barn. Vi kjøper derfor stellebord, seng og Tripp Trapp fra Stokke. Vet at mange synes det er litt "råflott" siden man kan få både seng, stellebord og stol mye billigere på Jysk eller Ikea. Jeg synes derimot det er miljøvennlig, vet at de kommer til å holde i mange år. De er også lette å selge brukt dersom vi ikke ønsker å beholde dem når de ikke trengs lengre. Min mor hentet nettopp min gamle Tripp Trapp fra kjelleren, for å se om den trengte å fikses på. Men den var like fin (og like moderne) selv om den er 26 år gammel og brukt sammenhengende av meg og mine søsken i hvertfall i 12 år. Jeg hadde også en norskpodusert Jær-gyngestol da jeg var liten, den er også like fin og snuppa vår skal få den på rommet sitt.
mor_til_2_84 Skrevet 10. august 2008 Forfatter #20 Skrevet 10. august 2008 Jeg syns også det er fint å kjøpe kvalitet fremfor mye annet som er billigere. Jeg kjøper f.eks kun dyre sko til sønnen min, men han har kun de parene han trenger, og ikke 10 par. Sønnen min bruker forresten min tripp trapp stol, og den har også vært flittig brukt så lenge jeg bodde hjemme. Jeg mener mer at man skaper så usunne vaner av å hele tiden gi barn det de ønsker, samme om de trenger det eller ei. Vi foreldre skaper ofte unødvendige behov hos barna våre, med å hele tiden la de få. Jeg for min del syns det er veldig godt å ha en 2 åring i hus som ikke gjør noe nr ut av å ikke få noe i butikken hver gang vi er der. Han er nemlig ikke vant til at vi alltid må kjøpe ting. Nå har vi vært en uke på hytta. Der er det verken strøm eller vann. Hadde ikke med noe leker til han annet enn en bil, og en bok til å lese på senga. Bilen rørte han nesten ikke, fordi han var så opptatt av alt han fant ute. Vi var ute og lekte flere timer om dagen, og han koste seg med steiner, vann, blomster og andre ting han fant. Vi fikk dessuten hilst på en ordentlig "bæ bæ lille lam", og den ble han sittende å følge med på i over en halvtime. Fortsetter det sånn, skal jeg være en super lykkelig mamma.
Bare™ Skrevet 11. august 2008 #21 Skrevet 11. august 2008 i diskusjonen om materielle ting, kommer alltid dette med merker/ ikke merker opp. Og der er jeg litt tvetydig. Ja takk, begge deler! Jeg liker å handle kvalitet, men jeg liker å handle kvalitet billig. Så jeg handler ofte disse merkelærne det er snakk om på salg. Saumfarer stativene for å finne det jeg er ute etter. Men jeg handler ikke en GANT T- skjorte til en tre mnd gammel baby selv om den er på salg, for mine har brukt body og ikke T- skjorter når de var så små. For å statuere et eksempel. Men: Min halvannetåring har LEVIS bukser! Hugg av meg hodet! Kjøpte det av en grunn; Hun går ikke enda. Pga sykdom så er hun sent ute med alt grovmotoriske, og hun har slitt knærne av alle HM buksene sine. Nå kjøpte vi Levis og den er like fin vask etter vask. Og det kommer jeg til å fortsette med!! Min 13 åring er veldig opptatt av dette med merkeklær. Nå når hun begynner på ungdomsskolen, har vi besluttet at hun skal få bankkort. På kontoen får hun lommepengene sine. Hun får ikke barnetrygden i sin helhet, men får lommpenger kun når hun utfører pliktene sine i hjemmet. Nå skal hun også jobbe en time eller to for meg i min bedrift, og er vel inneforstått med at disse pengene skal på denne kontoen og skal gå til det hun måtte "trenge" av klær, sko og stæsj... Når jenter på 13 år må kjøpe klærne sine selv for penger de har jobbet for, så skal jeg si at merkeklær ikke er så aktuellt lengre! Da blir hun såå gjerrig!! Når jeg sier at vi kan reise på Bik Bok og se på den buksa hun nevnte for meg, så drar hun lenge på det og sier faktisk at det har hun ikke råd til... Så; Eksempelets makt folkens! De skal gjøre som vi sier, og ikke som vi gjør, RIGHT?? Det er VI som setter standarden. Det er VI som er rollemodellene. Enten vi vil eller ikke...............................
Jaris Skrevet 11. august 2008 #22 Skrevet 11. august 2008 Mitt poeng med dette innlegget er at vi lever i et samfunn som er ekstremt opptatt av det materielle. Jeg har selv venninner som har hus og gjerne et par hytter. De kan ikke fatte at vi overlever i en liten leilighet og at våre familier ikke har en fin hytte! Jeg er veldig bevisst på at mine datter ikke skal bli "snobbete", men samtidig ønsker jeg at hun skal få tilgang til mer enn det jeg hadde som barn. Jeg vokste opp i et hjem med lite penger og vet hvordan det er å gå med gamle klær på skolen, aldri dra på ferie, ikke ha eget rom. Jeg ønsker at mitt barn skal ha litt leker, et eget rom, klær som tåler en støyt og muligheten for en liten ferie hvert år. Syntes det er en fin balansegang:)
Supha Skrevet 12. august 2008 #23 Skrevet 12. august 2008 Flott innlegg!! Enig med deg!! Det er jo vi som foreldre som skaper forvetningene hos barna. Øser vi på blir forventningene skyhøye og de blir mindre tilfredse. For det er jo en gang sånn at ting gir meget kortvarig glede. Jo mer de får jo mindre setter de pris på det for det kommer altfor lett...rett i fanget på dem. Tror man gir ungene sine mer ved å være aktive sammen med dem..ut på tur aldri sur! En tur i svømmehallen er bedre en enda en ny Barbie dukke. En tur i skogen på en lørdag og grille pølser over et bål i skogen gri mye mer enn en eller annen ny ting som blir lagt vekk etter 24 timer fordi de kjeder seg...IGJEN.. Godt det finnes så mange fornuftige mødre her..
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå