Sitter her ganske aleine

[Feit og freidig <3]

i natta... Og kjenner at jeg faktisk er litt ensom...

OK, gubben soover og ungene sover, men jeg savner liksom den "gode samtalen". Hva har skjedd? Hmmm, fra å være ei jente med flust av venner som alltid ble ringt og var med,ei som alltid var i gjengen- så sitter jeg her i natta og oppdaget plutselig at alt livet mitt har dreid seg om de siste årene har vært familieliv ... Har misTA GLØDEN PÅ EN MÅTE.. Misforstå meg rett, jeg elsker unga og mannen i mitt liv,ingen tvil om det. Men hvor ble det av meg midt oppe i dette?

Greit- jeg har ett par kalde innabords- men tror ikke at det er grunnen til at jeg føler meg aleina... flere der ute i natta som kjenner det sånn, eller er jeg bare utakknemmelig?

[Feit og freidig <3]

Huff, leste igjenom innlegget mitt igjen blei litt flau nå.... Ikke meningen å være sytete, sikkert bare pilsen som snakker! Blei bare litt sentimental, sorry (rødmer)...

Klem til alle dere andre der ute i natta<3 ,

[Vålerenga12 m/ 3 små]

Neida, utakknemlig er du ikke!

Jeg føler det slik selv.

 

Da jeg var 17år hadde jeg mange venner, nettopp flyttet og fått ENDA flere venner.

Jeg var kommet i et sinnsykt bra miljø jeg trivdes i, ble med på hjemmefester, pizzakvelder.. ++

 

Nå er jeg kun hjemme med Daniel og samboeren.

 

Jeg er en person som ikke liker å dra på BYEN.

Jeg takler ikke å være ute blant masse fulle folk, som glor på meg ++

Hehe )

 

Nå er det jo sånn at jeg ble gravid da jeg var 17, så flyttet hjem til foreldrene mine.

Og i januar så flyttet jeg sammen med samboeren min. FØrst til Ål, så til Kløfta.

Nå bor jeg i Kløfta.

Har lite venner, fordi de vennene jeg hadde for snart 4år siden er flyttet. Og jeg kjenner ingen her nå.

 

Så, jeg går hjemme med Daniel om dagene, han begynner i bhg i august.

Så skal jeg finne meg en jobb.

DET gleder jeg megtil. Få kollegaer, et annet liv.

 

Håper på å få venner som jeg kan reise til, ha koselige kvelder uten Daniel og samboeren.

DET hadde vært deilig faktisk.

 

Istedenfor å kaste ut samboeren så jeg kan få en kveld for meg selv, som jeg har gjort noen ganger.

 

Jaja, noen tanker fra meg også.. )

 

Klem til deg!

[Feit og freidig <3]

Tusen takk for svar! Så søt du er- godt å vite at det ikke bare er meg...klem tilbake

[Vålerenga12 m/ 3 små]

Hehehe, DET måtte ha vært ølen som snakket ;o)

Jeg er da ikke søt - bare ærlig ;o) hihih =)

 

Neida, men jeg tror nok mange føler det slik uansett.

Tror det er bra å ha slike følelser - og være klar over de. Da har man ikke mistet seg helt, om du skjønner.

Bedre det, enn å gå rundt som en zombie hele dagen, gjøre ting i huset ++ helt til man er ferdig som småbarnsmor. Kommet opp i pensjonistalderen og DA begynne å tenke på det.

Da er det for sent! ;o)

 

Også må du gjøre noe med det!

 

For dte skal jeg også nemlig.

Jeg er altfor ung til å sitte hjemme hele tiden.

På tide å bli kjent med folk, og ha minst 3-4 kvelder i året sammen med venner ;o)

hehe:o)

[Feit og freidig <3]

JA, jeg er enig i at man må gjøre noe med det!! Skal prøve jeg også;-) Hadde vært godt å blitt sett på som Mona- og ikke bare ;MAAAAAMMA!! He he!!

[Vålerenga12 m/ 3 små]

Hehe, ja ikke sant! ;o)

Lykke til - til oss begge ;o)

[Feit og freidig <3]

Lykke til tilbake- og du ER søt, ikke bare øllen som snakker!

Takk for at du tok deg tid til å svare -klem til deg

[Mammaen til Isak]

ikke bare enkelt dette livet, venner eller ikke )

[Vålerenga12 m/ 3 små]

Hehe, takk for det ;o)

 

Superklem tilbake

[Feit og freidig <3]

Du satte fingern på noe der;-) He he, klem