Jeg er nok ikke lykkelig!!

[Anonym bruker]

Har nett innsett at jeg må gjøre noe for å bli lykkelig men vet ikke ut eller inn.Det er så Sinnsykt mye jeg burde hatt i livet mitt som jeg ikke har.

 

Jeg er alenemor med 2 små,uten utdannelse eller jobb.Ikke egen bolig selvfølgelig og ikke lappen!!

 

Føler meg nesten som eg dritt i livets potte!

 

Jeg jobba i en butikk som solgte babyutstyr en gang...jeg ble ikke gammel der:=( jeg likte egentlig jobben men fant meg selv svett og gråtkvalt på doen gang på gang.Fikk rett og slett angst!Jobba der rundt juletider og da var det sinnsykt hektisk.Jeg var rett og slett livredd for å jobbe for sent.Pakke inn gaver og syns kasseapperate var det verste.

 

Jeg gjorde også en stor tabbe en gang...jeg trodde at dem som henta babyutstyret sitt til sin nye baby hadde på forhånd. vogn,stellebord,osv...

 

Kassen var uderslått med flere tusen kr og jeg følte at jeg ikke kun bli der i den jobben lenger.

 

Har begynt på skole 3 ganger uten og fullføre en dritt!

 

Begynte på sykehjem.Der trivs jeg veldig godt:=) MEN

 

Jeg makter ikke å snakke foran en forsamling av folk uder raporten.Jeg blir helt varm og svetter som en gris!Rødmer og får bare lyst å gå...

 

Dette gjør at jeg ikke holder ut.Ellers tror jeg folk for et godt inntrykk av meg.Jeg er blid,ydmyk,snill,forståelsesfull og empatisk.Tror også at folk for inntrykk av at jeg er sterk og selvstendig

 

Helt til dem ser hvor dårlig selvtillit jeg egentlig har.Da får jeg følelsen av at alle syns jeg er svak og umoden.

 

Kjenner presset og litt angsten stige på pga jeg vet at jeg bør og må klare dette her på egenhånd.

 

Jeg vil jo at barna mina skal ha det best mulig.

 

Vil være kjent for å være sterk mor og kvinne som klarer det aller meste på egenhånd(uten en forsørgene far)

 

Jeg er så fortvilet for tiden,vil helst sove hele dagen å la oppvask og klær bare hope seg opp.

 

Noen tips eller tanker?

[!!!!]

Stram deg opp.

Meld deg på et studie. Samme hva. Ansett en til å vaske hver 14. dag, vet det er dyrt for ei alenemor, men det vil tvinge deg til å holde det så nogelunde i orden rundt deg. Dette kan du klare. Ps, Det at du er plaget med angst trenger du hjelp med. Gå til legen å be om en psykolog. Du betaler kun egenandel. Lykke til.

[Anonym bruker]

Jeg slutta som ekspeditør fordi jeg plutselig fikk problem med rødming. Det var kjempe ekkelt. Spesielt viss kjendte kom. Ble knallrød, nesten som om noen har dratt ut toppen som slipper ut litt rødfarge. Nå blir jeg SUPER rød og kjenner jeg koker. Sosial angst er helt forferdelig. Har fortsatt problem med at rødmingen kan komme plutselig. Men jeg har begynt å trene. Det hjelper så utrolig på selvtilliten. Anbefaler det virkelig. Mitt beste tips. Pluss at det er ikke lurt å unngå slike ting du nevner, du BØR gjøre det selv om du gruer deg. Etterhvert blir det bedre. Lover. Lykke til:)

[Rampegutt08+Bøllefrø12]

Heihei! Uff, dette var jo ikke greit.. Jeg tror ike du stoler nok på deg selv rett og slett. Men stram deg opp, bestem deg for å starte på ny f.o.m idag;)

[Anonym bruker]

Huff, jeg kjenner igjen så mye av det du sier der!!

Men jeg har rett og slett avskrevet alt som er jobber som innebærer kasseapparat, jeg får som de andre skriver noia, rødmer og svetter.

 

Men jeg har nå derimot funnet drømmejobben min som jeg stortrives i, og det er heldigvis en jobb det det er enormt behov for folk så jeg slipper å bekymre meg for å gå arbeidsledig. Som du kanskje skjønner er det sykehjem;)

 

Det der med rapporten syntes jeg også var fælt i begynnelsen, men har vendt meg til det nå. Jeg skjønner jo at det er verre for deg enn for meg, men jeg synes det er trist om du lar være å jobbe en slik plass bare pga rapporten. Det er jo bare 10 min av arbeidsdagen:) Men jeg fortsår at det er tøft å måtte deale med slike ting, derfor foreslår jeg at du nevner dette for sjefen din og heller hører om du kan få vakter der du slutter slik at du slipper rapport?

 

Håper uansett du finner det i deg å jobbe med det du elsker å jobbe med, det er en så stor del av livet og hverdagstrivsel!

Forøvrig er jeg enig med hun som foreslåt trening! Jeg skal begynne å trene etter endt svangerskap denne gangen og jeg gleder meg:) Selvtilliten stiger og endorfinene som kroppen skiller ut gir godt humør!

 

Utover det så er det kanskje lurt å snakke med legen din så han kanskje kan henvise deg videre slik at du kan få litt hjelp, det ville hvertfall jeg ha gjort:)

[Gjest]

Det er dessverre bare DU som kan gjøre noe med situasjonen, du kan få hjelp fra andre, men som sagt er det deg det kommer an på!

 

Prøv å endre holdningen din, prøv å tenk positivt, prøv å gi litt f... dvs ikke ta deg selv så høytidlig. Øv deg på å bygge opp selvtillitten din, dette er fullt mulig! Ved å fullføre ting du går inn for, tror jeg selvtillitten din gradvis vil bli bedre! De egenskapene du skriver du har, er jo kjempeviktige egenskaper og kan føre deg langt. Prøv å finn ut hva du kan trives med å jobbe med og prøv å gå inn for det og inn for å gjennomføre for eksempel et studie.

 

Kan bruke moren min som et eksempel for deg, hun tok utdannelse i voksen alder (dvs over 40 år), først gymnaset, så sykepleieren og deretter spesialkompetanse. En gammel drøm hun hadde hatt. Hun begynte på gymnaset et par ganger før hun endelig fullførte det. I dag jobber hun som leder ganske høyt i systemet. Så alt er fullt mulig!

[Gjest]

Be om å få fritak for rapport. Avtal med en eller annen kollega at du opplyser vedkommende om dine ting for dagen, dersom dette er greit for leder. Er jo faktisk ikke verre enn det.

Er en på jobben til mannen som har fått en slik ordning...

[___]

For det første så er det ingen som er lykkelige hele tiden. Det skal du ikke tro du trenger å være. Du trenger heller ikke være perfekt. Alle gjør tabber noen ganger. Som arbeidsgiver blir man gjerne sur når noen ansatte gjør en tabbe som koster mange penger, men vi vet at det er sånt som skjer og etter en stund blir det gjerne bare en "morsom" historie av det.

 

Du sier du er veldig redd for å snakke forran mange mennesker. Det føles sikkert som en begrensning. Hva med at du melder deg på et kurs i å holde taler. Det finnes mange kurs som er myntet på dem som er redde for å sin noe forran andre. Det er faktisk veldig vanlig. De aller fleste må gjennom noen rundre med rødming, stamming og kaldsvette før de gjør det med selvfølge. Det er noe som går ann å lære seg.

 

Du skriver hvordan du vil at folk skal oppfatte deg, men er det egentlig så viktig. Du kommer til å møte mennesker som beundrer deg, som synes du er modig og sterk, men du kommer også til å møte andre som kanskje synes du er lat, dum eller uinteressant". Prøv å bli det menneske du vil være for deg selv og glem alle dem som har andre forventlinger til deg ol.

Hva slaks liv ønsker du deg egentlig? Du skriver mye om hva du ikke har og hva du ikke tør, men hva vil du og hva ønsker du. Hva vil du jobbe med? Hvor vil du bo?

 

Et tips for å få det bedre er også å trene, ikke for å bli tynnere, sterkere eller sprekere nødvendigvis, men fordi det gir en så god følelse i kroppen at resten av livet ofte blir enklere.

[___]

De første gangene jeg skulle snakke forran mange mennesker var jeg så nervøs at jeg nesten ikke viste hva jeg sa. For meg hjalp det litt å fårestille meg at de jeg snakket til sto der mutters nakne. Da virket de liksom ikke så perfekte og selvsikkre lengre.

[!!!!]

Hørt om eksponerings terapi, tilab. Trekker man seg unna vil man bare finne flere og flere områder i livet man ikke takler. Her gjelder det å ta tyren ved hornene.

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar:=) Jeg har mange ganger tatt meg sammen og tatt tyren men hornet men jeg er så opp og ned.Ja det betyr mye for meg at folk ikke ser meg rødme pga det er egentlig ikke helt meg.Jeg er jo egentlig en klovn å jeg elsker det.Rødmingen kommer helt utav det blå!!!

 

Til stross for det så vil jeg ikke gi opp!!!!

 

Jeg begynte å trene nett....hvem tror dere jeg havna ved siden av på spinningtimen???Joda en ex som jeg har grua meg for å treffa i 3 år hehe......jaja

 

vet at alt står på meg!derfor får jeg helt angst!

 

Hi

[Anonym bruker]

Du er bare jævla lat alenemor som elsker overgangsdønaden din!!!

 

 

[___]

Rødmingen er en del av deg, til og med en del som mange sansynligvis finner veldig sjarmerende.