Hva syns dere om pyseunger?

[Anonym bruker]

?

[Anonym bruker]

 

Ingen medlidenhet. De bør herdes så de ikke synes så synd på seg selv. De skal tross alt ut i både barnehage, skole og arbeidsliv etterhvert.

 

 

[Gjest]

Jeg blir oppgitt til tider. Har selv et eksemplar som holder på å forbedre seg veldig nå (heldigvis!), er blitt mye, mye tøffere, men han har vært veldig pysete før. Både vi og barnehagen har jobbet mye med å tøffe ham opp litt og nå tør han veldig mye nytt og er faktisk blitt veldig utadvendt også (han var veldig stille og genert før, nå snakker han til hvem det skulle være). Kan i hvertfall skrive under på at man kan få pysete barn selv om man ikke er en mamma som dikkederer med ungene, for det har jeg aldri gjort, jeg er absolutt en "opp igjen med deg, det gikk så bra så!" og "joda, dette klarer du!" mamma. For meg tok det litt tid å godta at han var pysete faktisk, siden jeg aldri var det selv som barn, jeg slet litt medå forstå hvorfor han synes alt var så skummelt, men det gikk seg heldigvis til med både at jeg ble flinkere til å se hans behov og grenser og at han faktisk ble mye tryggere og mer tøff etterhvert.

[Anonym bruker]

Min datter er nok en litt pyseunge som noen sier. Hun er veldig redd av seg, men dette bunner i en stygg opplevelse hun hadde da hun var 2. Før det var hun en liten tøffas. Men nå er hun den som er forsiktig av seg.....Jeg har tålerert det, og vi får hjelp på helsestasjonen med hs og psykolog. Hun kommer seg. Men det tar laaaang tid, nå har det gådd snart 3 år,.,....

[Anonym bruker]

Du er nok den første som innrømmet at ditt barn var pysete. Bra at han er blitt mye tøffere enn før da. Godt jobbet!!! Jeg kjenner noen som er veldig overbeskyttende over sine barn. Det er ikke bra for barna selv når de er med andre. Synd at denne mora ikke er som deg.

[Anonym bruker]

Uff da.