Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Hei damer. Vi bor i en by uten noe familie og lite venner rundt oss. Vi har en liten på under to år. Har tenkt mye i det siste på at jeg sikkert da må føde alene siden samboer må være hjemme med storebror. Jeg får mer og mer angst når jeg tenker på det. Også fordi at dette er noe vi burde gjort sammen. Det var samboeren min som absolutt måtte flytte hit nå. Redd for at jeg skal bli veldig bitter etterpå om det blir en vanskelig fødsel. Noen med erfaringer og oppmuntrende ord?

 

Videoannonse
Annonse
Skrevet

hmmm.. Skjønner deg veldig godt! Jeg hadde heller ikke syns det var gøy å føde alene.. Men jeg har jo ikke født før da..

Er det absolutt ingen dere kjenner alså? Har du tatt det opp med jordmor? Det finnes ikke noe sted for storebror på sykehuset da? Har ikke peiling jeg..

Skrevet

Jeg vil bare ønske deg lykke til. Selv blir jeg alenemor og skal reise til mora mi når jeg skal føde (slik at hun kan bli med og stefaren min kan passe datteren min mens jeg føder). Men skjer det før jeg reiser bort til dem, kommer jeg til å føde alene. Og heller ha noen venner til å passe datteren min i de timene jeg holder på.

 

Skrevet

Håper du finner noen som kan passe storebror. Vi har ingen familie rundt oss, men har noen gode venner som i dag har vesla på 2,5 på prøve-overnatting :) Tenkte det kunne være greit å la henne overnatte der før det virkelig trengs slik at det ikke er helt uvanlig. Og hun syntes dette var veldig moro og ville ikke gi meg hadet kos en gang. :( Hun har ikke overnattet borte på lenge nå derfor vi tenkte det var greit å la henne få gjøre det nå.

 

Hvis du overhodet ikke har noen, så må du vel bare føde alene - men håper du finner en løsning.

Skrevet

hei... kjenner til problemet... er på overtid nå, og kommer ikke bebisen i løpet av morgendagen så må jeg også føde alene for da har vi ingen til å passe jentene:( gruer meg for jeg føler at jeg virkelig trenger hans støtte under fødselen... han vil også kjempe gjerne være med, men alle som kunne vert barnevakt er for tiden på ferie.....

uff sånt er ikke gøy....

Skrevet

Tusen takk for svar. Har en venninne her men hun er selvfølgelig på ferie akkurat rundt termin. Naboene stiller sikkert opp også, men sønnen vår kjenner ikke de så godt. Vi har ikke bodd her så lenge. Hvet ikke helt hvor mye det kan gå inn på han, han er litt reservert ovenfor folk han ikke kjenner. På dag tid tror jeg nok han vil overleve noen timer sammen med dem og om natten kan jo noen sitte her. Så jeg skulle veldig gjerne sett i en glasskule og funnet ut akkurat tid og sted men det går jo ikke:) må nok være innstilt på å klare dette alene. Hvet jo at jeg klarer det men er redd for å bli kald og sur etterpå.

Skrevet

Dere har ingen besteforeldre eller tanter/onkler som kunne tatt seg en uke fri rundt terminen?

 

Eller besøkt nabo mye sånn at storebror kan bli tryggere på dem? Jeg vet bar med meg selv at jeg hadde blitt veldig glad for å hjelpe hvis jeg hadde blitt spurt om å stille mens naboen skulle føde, for å passe storebror!!!!

Vet om flere andre som har ordnet seg på den måten.

 

Lykke til, vær nå hvertfall ikke redd for å spørre, de fleste mennesker setter pris på at de kan hjelpe andre.

Skrevet

helt enig, bare spør en nabo, noen på jobb e.l. De aller fleste vil faktisk bare sette pris på å bli spurt! Da de er en stor tillits erklæring, og personen vil føle seg spesiell og satt pris på!

 

Vi mennesker er rare, vi vil gjerne hjelpe andre, men synes alltid selv det er vanskelig å spørre!

Skrevet

Hvet ikke helt hvor mye jeg skal gjøre ut av det.. Snakket med samboern min i dag om det. Virker ikke som han stresser så mye med å få ordnet barnevakt, han hadde ikke tenkt så mye på det. kunne sikkert være med om det var viktig for meg sa han. Så i dag har jeg sett en ny siden av den mannen jeg liksom skal være sammen med resten av livet. Trodde dette var stort for oss begge. Er det jeg som overreagerer nå. Han har jo vært med en gang før og sett hvor tøft det er og hva vi skal igjenom på godt og vondt. Det burde jo være nok til at han skulle gjøre alt for og få ordnet dette han også. Jeg klarer det nok sikkert selv men merker at jeg kommer til å være veldig lukket, ikke vise så mye følelser. Må liksom forberede meg litt på å være tøff og selvstendig. Har vært sånn før og vet at jeg blir ganske likegyldig av det. Har mer lyst til å legge alt over på han og vite at han passer på meg. Litt av et syteinnlegg dette. Ser sikkert litt anderledes på det når jeg får det litt på avstand.

Skrevet

Trur nok det vil gå veldig bra jeg.

 

Jeg har ikke født alene, men vært i fødsel alene til BF kom

 

Jeg ble satt igang og avtalte med han at jeg skulle ringe når det nærmet seg. For det kunne jo ta 2-3 dager i værstefall når man blir satt igang. Så var greieste løsninga.

 

Men når jeg først får rier så skjer det BANG!! og har hatt kjappe fødsler også. Så han var med en liten time under fødselen han :)

Men jeg hadde fint greid å fødd uten han, var mere for hans del at jeg ringte etter han så han fikk være med. Sånn var det med begge mine fødsler. var med bare en liten time knappest. Satt igang med begge.

 

Du blir så godt passet på, og de kommer innom deg ofte å spør hvordan det går med deg. Så har du en alarmsnor visst det er noe.

Så det skal nok gå helt fint.

 

Men så klart det er jo kjekkest at begge får den opplevelsen ilag at barnet blir født da. Så kan være litt sårt å gå glipp av det.

 

Men nå har jeg en annen BF til mitt 3. barn. Han er sjømann, så han kommer hjem 2 uker før terminen. HAr alltid gått til terminen før, men man vet jo aldrir da. Så blir spennede å se om han er hjemme når jeg skal føde :)

 

Håper jo så klart han får være med på fødselen så vi kan dele opplevelsen, men må jeg føde alene så går det helt fint :)

Skrevet

Uff, høres ut som du ikke har det helt greit. Ikke kjekt når han stiller seg helt annerledes til det enn det du hadde trodd.

Jeg tror helt sikkert at du greier fødselen alene. Du får nok litt ekstra oppfølging også på sykehuset om du kommer alene.

Men for din egen del kan det kanskje være lurt å diskutere dette ordentlig - rolig og saklig - med sambo før fødselen. Slik at det ikke blir et problem for forholdet dere imellom i etterkant.

 

Håper dere finner en løsning som dere begge (og gutten deres) synes er grei! *klem*

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...