14/7 ble Olivia født! =)

[<3 Vila & Lille <3]

Mandag 14/7 kl 10.16 kom Olivia til verden. 3310 g, 51 cm lang og med en hodeomkrets på 34 cm.

10 dager før ul-termin og 10 dager etter menstermin...

 

Riene startet tidlig søndags morgen. Bare som svake menssmerter først, korte og med ca 15 minutters intervall.

De tok seg opp utover formiddagen, før de dabbet av igjen på ettermiddagen. Trodde det skulle stoppe helt opp da det var en times tid mellom hver ri, men utover kvelden tok det seg opp igjen, de kom tettere og det begynte å bli skikkelig vondt.

Hadde heldigvis sovet et par timer på ettermiddagen, for da jeg prøvde å legge meg rundt midnatt var det ikke snakk om å få sove.

Da klokken var 3.30 ringte jeg føden. Riene kom ikke så veldig tett, det var mellom 7 og 10 minutters intervall. Men det var altfor vondt til at jeg hadde lyst å være hjemme lenger.

Så jeg fikk lov å komme inn til sjekk.

Vi kom inn på føden ca kvart over 4, og da hadde jeg 3 cm åpning. De kunne skrive meg inn hvis jeg ønsket det, eller jeg kunne dra hjem og vente litt lenger.

Valgte å bli innskrevet. Glad for det, for videre gikk det ganske fort, og hadde nok bare måttet snudd i døra om vi hadde dratt hjem.

 

Jeg fikk klyx og så la jeg meg i badekaret. Hadde tenkt litt på vannfødsel på forhånd, men fant fort ut at det var uaktuelt.

Vannet lindret riene kjempegodt, men jeg ble dårlig av varmen. Svetten rant i ansiktet, jeg ble svimmel og kvalm, og det endte med at jeg kastet opp. Etter en halvtime gikk jeg opp fra badekaret igjen, selv om riene føltes mye verre uten det varme vannet.

La meg på senga, og min fantastiske samboer masserte korsryggen min under riene.

Jeg fikk prøve lystgass, men den hadde ingen effekt for min del. Jeg syntes riene føltes enda verre når jeg på en måte mistet kontrollen over meg selv.

Etterhvert ga jeg uttrykk for at jeg ønsket epidural. Jordmor la inn veneflon, og så måtte vi vente på anestesilegen.

Men da hun endelig kom, var åpningen på 8 cm, og det var for sent å sette epidural.

Så da ble det varme risposer som eneste smertelindring.

Jeg fikk stå på kne og lene meg mot en saccosekk i senga. Det fungerte veldig bra for min del, og jeg sovnet nesten mellom riene. Fikk skryt av jordmor for at jeg var flink til å puste meg gjennom riene. Men det kom tydeligvis naturlig, for jeg har hvertfall ikke øvd på noen pusteteknikker.

Jeg klemte nesten i stykker hånda til sambo. Det var så trygt og godt å ha ham der. Kunne aldri klart meg uten ham! Han var ute en liten tur et par ganger, og det var grusomt å komme seg gjennom riene uten hans støtte. Han snakket til meg og fortalte hvor flink jeg var. Og selv om jeg ikke klarte å svare ham akkurat da, så hjalp det utrolig mye å høre at han sa det!

Etter en halvtimes tid over saccosekken ble jeg bedt om å bytte stilling for å hjelpe hodet lettere ned i bekkenet.

Måtte legge meg på siden og det var helt grusomt først. Ville bare opp i saccosekken igjen. Men etterhvert gikk det greit på siden også. Jeg hadde begynt å få trykketrang, og jordmor sa at det var helt greit at jeg trykket når jeg følte at jeg måtte det.

Mens jeg lå sånn på siden og trykket, gikk vannet. Splasj, utover senga og gulvet! Sambo var på do en tur, og holdt på å skli i vannet da han kom inn igjen:)

 

Så var det tid for å begynne å presse ordentlig.

Jeg lå først på siden med venstre ben i en benholder. Etterhvert ville jordmor ha meg over på rygg.

Vet ikke hvor mange pressrier jeg hadde før jenta var ute, men innbiller meg 5 eller 6 kanskje...

Det var vondt! Helt jævlig! Det verste var da hodet lå halvveis ute, og rien var over, så jeg måtte vente på en ny. Det var helt forferdelig, og det føltes som en evighet før neste ri kom! Men så var det bare et par press på den rien og så var jeg plutselig mamma!

Og alle smertene var borte!

Jeg fikk jenta mi på brystet. Tårene rant hos både meg og pappaen!

Hadde henne på brystet hele tiden mens jeg ble sydd. (Revnet litt, men det var bare grad 1.)

For en følelse det er å se sitt eget barn for første gang!! Det største i verden!!

 

Alt i alt vil jeg si at jeg hadde en fantastisk fødsel, og jeg gruer ingenting til neste gang jeg skal ha barn!

 

Etter noen dager på barselshotellet på St.Olavs, er vi nå hjemme med jenta vår. Hun er så snill og rolig, og vi nyter livet som småbarnsforeldre!

Vi sliter litt med amminga. Hun må ammes ofte, fordi hun ikke vil spise særlig mye om gangen. Men synes det går stadig bedre, så dette skal vi klare!

 

Lykke til, alle dere som går og venter på at fødselen skal sette i gang! =)

 

 

[anette&tutta mari :)]

åh for en fantastisk historie:) gratulerer så mye!! snart er det min tur og!

[Hilde-29har nå 2søte små]

Gratulere så masse;) lykke til fremover med alt:)

[L@boline]

Gratulerer! :-)

[Gjest]

gratulerer så mye:)

[Itsrejk]

Gratulerer så masse med Olivia! Flott å få lese historien din - jeg blir helt revet med her.

 

Ang. ammingen: Jeg brukte rundt halvannen uke før jeg fikk det skikkelig til med førstemann, men etter den tid var det null problem. Ergo: Hold motet oppe og la ungen bruke litt tid på å finne ut av det der. Hun har jo ikke gjort dette før, så det er naturlig at det tar noen dager å bli dreven i faget.

 

Ønsker dere masse lykke til videre!

[Gjest]

Gratulerer, det hørtes ut som en veldig fin fødselshistorie!! =) jeg gleder meg kjempemasse til det er vår tur, termin om 3 uker nå, så håper det ikke er lenge til vi får møte jenta vår..

 

Kos dere masse, og nyt tiden med lillejenta!!:-))

[løveprinsen <3]

gratulerer så mye c",)

[Gjest]

Gratulerer så mye med jenta:)

Kos dere i tiden fremover!

[bittelill]

Oi for en flott fødselshistorie, du er kjempeflink til å fortelle Gratulerer så masse med lille Olivia!

[Mamacita og Sebastian:)]

Gratulerer så mye:)

Elsker å lese fødehistoriene deres! Gruer meg ikke så mye til det blir min tur da:)

Lykke til videre og takk for at du delte historien din:)

[Glederseg:) Har født!!]

Gratulerer masse masse:) Ble helt inn i historien selv,vakkert

[Gjest]

Gratulerer med lille Olivia

[Ella78 m/ A&M]

Gratulerer så mye med jenta di! Flott fødselshistorie. Nå vil jeg også føde!!