Føler meg som verdens dummeste 2gangsfødende men...

[Mamma til to tette]

lurer på om jeg kommer til å forstå forskjell på rier og kynnere?!

Forrige gang fødte jeg i sete og da går jo vannet som regel først. Det gjorde det med meg og jeg ble lagt inn på Føden like etter. Så hadde jeg jo tilgang til jordmor hele tiden og hun tok sparketester og etter noen timer sa hun "Nå har du rier". I mellomtiden hadde jeg fått en prolaps i ryggen så hadde så enorme smerter av det så de overdøvde evt rier før jeg hadde skikkelig vonde.

Så føler meg lite forberedt nå som jeg har hodeleie.

I går så hadde jeg kynnere fra kl 20 og de kom jevnt og trutt. Magen ble helt hard og jeg kjente det også bak i korsryggen. Fikk litt sånn bange anelser og siden jeg hadde sovet så dårlig den natten så gikk jeg bare og la meg. Tenkte at hvis det virkelig er rier så får jeg nok ikke sove lenge. I natt sov jeg også helt elendig, våkner ofte med kynnere og vondt og ingen stilling er behagelig. Jordmor har forberedt meg på at det denne gang nok vil gå raskt siden det er så kort tid siden forrige fødsel (under 16 mnd). Noen som kan gi en kort oppsummering av hvordan man kjenner igjen en ordentlig rie??? Er vel forskjellige fra person til person men merker at jeg stresser meg selv ved å føle meg så uforberedt..

[*ale*]

Kynnere vil som regel gå over hvis man endrer "situasjon", dvs setter seg hvis man får det når man er oppe å går, går litt hvis man sitter i ro etc...

 

Mine forsvant også ved varm dusj på ryggen...

 

men kan jo også være modnings"rier" du har da... Ikke enkelt...

[Har to nydelige jenter]

Jeg sleit med masse vonde kynnere de to siste mnd av forrige svangerskap, men allikevel skjønte jeg fort når det var snakk om rier i stedet for kynnere. Kan ikke forklare hvordan, men det var bare annerledes og jeg husker jeg tenkte "Nå er det endelig i gang, i dag blir jeg mamma" (det skjedde ikke da, siden det holdt på i 1,5 døgn)

[Neijasså...]

Begge mine fødsler har startet med regelmessige kynnere, ca 10 min mellom. Etter noen timer gikk de smertefrie kynnerne over til modningsrier (litt vonde) som jeg gikk med i maaaange timer. Merket godt da de "skikkelige" riene kom, for da ble det brått max 3 min mellom dem og vanskelig å snakke mens riene varte. Da var det bare å dra på sykehuset og etter et par timer var fødslene over. Veldig forutsigbart, greit og etter boka, egentlig.

 

Men - har også hørt om folk som har kommet inn på føden for sjekk fordi de har gått med smertefrie, regelmessige kynnere en stund, og blitt kjørt rett på fødestua med full åpning (!), så det er ingen fasit her.

 

Hvis du er i tvil, så ring føden! De har en viss erfaring med slikt ;o)

[Tredjemann på vei :D]

Hehe, tenkte akkurat sånn før fødselen nå sist jeg også ja, men jeg skjønte det tidsnok!

[Mamma til to tette]

Kanskje jeg har bare klart å stresse meg selv opp med å være på kontroll hos lege i går som sa "at nå bør du ha fødebag klar, dette kan skje når som helst og når kroppen er klar så er kroppen klar". Og så kombinerer man det med verdens mest laidbacke mann som ennå ikke helt forstår at denne gang vil det gå raskere. Ser for meg at jeg vil gaule på ham "Nå mååå vi kjøre!" mens han spør "Har jeg tid til en kopp kaffe først?" he he. Han legger fremdeles masse planer for de neste ukene som om vi har all tid i verden....men kan selvfølgelig ikke bare gå og vente heller.

[Tredjemann på vei :D]

Sånn var gubben her også den mårran jeg fikk rier. Jeg hadde kjent dem regelmessig og ganske hyppig fra 5-tiden, men da jeg vekte han halv 6 sa han bare med et smil om munnen: "Vekk meg igjen når du har pakket ferdig.." Snakker om å ta det med ro ja! Klokka 6 rev jeg av han dyna og sa han MÅTTE stå opp!

[Spente med nr 3 i vente...]

veit hvordan du har det.... he he... jeg fødte 11 dager over tiden, hadde trodd de siste 14 dagene at det var på ang flere ganger... men så begynte jeg å kjenne noe 19.30 og mente at dette MÅTTE være noe.. dro ned til jordmor kl 23 på kvelden, da ga det seg jo... følte meg så innmari teit,,, 2 gang og skjønte ikke engang om det var fødsel på gang eller ikke.... men ho mente det var på gang og siden det 2.5 time til sykehuset så ville ho reise, så kunne jeg heller sove litt der nede... dro med sykebil 23.30 og kl 00.00 kjente jeg at dette var ikke tull... kl 04.13 var ho ute.. )

[Mamma til to tette]

Ja det er litt frustrerende at jeg ikke føler at jeg vil stole på min egen magefølelse for tenk hvis jeg tar feil ,-) Men vil jo ikke føde på stuegulvet heller så får ta det litt rolig og så ta en telefon til føden hvis jeg er usikker. Bor kun 20-25 min unna sykehuset så kan jo bli noen bomturer...

[Spente med nr 3 i vente...]

jordmor snakka først om at jeg kunne dra hjem og sove, men det ble uansett ikke mer enn et par timer, så måtte vi dra nedover uansett... men glad vi dro mer engang, eller hadde jeg vel født i bilen....