Til dere som jobber i barnehagen

[**¤¤**]

Hva er det dere blir mest irritert av når det gjelder foreldre?

Er det noe foreldre kunne gjort bedre?

 

En annen ting. Nå som barnehagen samarbeider med barnevernet. Hva er det første tegnet dere ser etter før dere melde det til barnevernet?

 

[*SamSung*]

Det som kan irritere er: Hmm, at foreldrene leverer barna uten å si så mye som et hei! Og da de tar med barna uten å si hade engang, bare vinke tilfeldigvis ut av porten. (men mest utenlandske som ikke snakker så godt norsk, men det er ganske viktig for meg å faktisk vite at det blir hentet levert)

Men når foreldra er sløve og faktisk ikke har med jakke til barnet, ungen har kun t-shorte, aldri med vannflaske, så vi fikser det, men at de tar med flaskene hjem og aldri tilabake (kun panteflasker da) osv. Glemmer mye til barna og vi gir beskjed om igjen og om igjen

blir jeg ikke irritert, men jeg syns synd på barnet.

Eller så tar jeg ting opp med foreldra på en hyggelig blid måte!

Og hvis det er noe mangel på noe osv. så sier jeg det som det er og det er den mest naturlige ting..

 

[Nætte;mortil2]

Noe som kan være tungt er barn som aldri har med nok skifteklær eller uteklær.. Så det blir et puslespill å få klær nok til de barna slik at de kan være ute. Skifteklær er et MUST i barnehage, spesielt her nord i vær og vind..

Merking av klær.. Jobber i en stor barnehage, vi har over 80 barn til sammen, og da blir det kaos når veldig mange foreldre dropper å merke klærne til barna fordi de mener vi skal huske hva de hadde på da de kom. Men merking gjelder ALT.. Sko, pose til vogna, vogna, ullklær, uteklær, bukser, gensere, t-skjorter, truser, luer, votter osv osv.. Matboks og vannflaske og tutter likeså..

Men merking av klær er et like stort problem i små barnehager. Har sønnen min i en barnehage med 11 barn på hans base, og de sliter der også med merking av tøy, så de er veldig glade for at vi merker alt hans.. Mange barn går med omtrent like klær, så det er vanskelig å skille.

ang barnevernet..

Det som jeg reagerer på er klær, at barna aldri har med nok klær, aldri har nok klær på seg. At klærne hele tiden er skitne/hullete (altså, dette gjelder ekstreme tilfeller over tid.. Hvis barna kommer dag etter dag etter uke etter uke i skitne og fæle klær så må vi ta det opp..)

Mat; aldri nok mat i boksene sine selv om vi har gitt beskjed. Også opplevd at barna får med seg samme mat som dagene før hvis boksen ikke er helt tom..

Foreldre/foresatte er helt uintresserte i barnets ve og vel, og vi når aldri fram med det vi prøver å formidle. Som feks at barnets utvikling er kommet så kort at vi er bekymret..

 

MEN: det er et gigantsteg å ta kontakt med barnevernet. Det skjer etter nøye overveielser, og med flere involverte. Det er slett ikke noe som skjer bare fordi man ser at en uke så er barna skitne og møkkete i tøyet!! Det jeg snakker om er ting som skjer over tid, og gjerne flere ting. Kanskje store barn som forteller ting hjemmefra som vi må ta opp med hjemmet først uten å få respons og så ser vi oss nødt til å ta det videre.. Det er mange ting som skal være såpass sterke at vi er helt sikre på at det er en rett ting å gjøre.. Som mamma så vet jeg jo at hvis noen hadde ringt barnevernet pga bekymring så hadde jeg blitt helt fra meg,så det skal være gode grunner til at man gjør det. Foreldrene skal også orienteres om dette..