Kjenner jeg blir så SINT på biomor!

[Anonym bruker]

Stedatter har bursdag, og min samboer, hennes far, får ordre om å ikke ringe før 19.30, før hun vil være så opptatt HELE dagen.

 

Hva er dette for tull? Jeg syns han skal ringe på morgenen som planlagt, og så på kvelden for å høre hvordan selskapet har vært, om gaver ol.

 

Det som gjør meg mest sint er at HAN får ett sett regler, og det kun fordi hun ikke vil at han skal ha så mye kontakt med hu, mens andre i mors familie HELT SIKKERT IKKE får samme beskjed. De kan helt sikkert få ringe, og da henter hun barnet.

 

ARG!

 

 

Men siden vi er midt i en rettsak om omsorgen, så gjør vi som hun sier, og heller nevner det i rettsalen. SAMARBEID - og det sier biomor at hun er så bra på, og hun tenker KUN på barnets beste. Hun TILDELER far en tlf-tid på bursdagen.

 

Ps Må bare legge til at i fjor så var barne her, og da ringte hun TRE ganger i løpet av dagen. Nektet vi biomor å snakke med tulla, NEI DA. Ikke ga vi noen beskjed heller, om når eller hvor mye hun kan ringe.....

[Anonym bruker]

Har opplevd nesten det samme.. dog enda verre. Mor nektet far å snakke med datteren på bursdagen. Han ringte 7-syv ganger. Og mor la på tlf. Ene gangen tok hun den i lommen, ved et uhell, så tlf hadde hun.

 

Sendte en melding sent på kvelden. At nå var hun lagt seg, og at det hadde vært såå travelt. Mange som hadde vært der og sånn.

 

Far ble så utrolig lei seg. Og hva tror barnet når far ikke en gang "gidd" ringe på bursdagen? Nei, det var en av hendelsene som gjorde at vi til slutt så oss nødt til å involvere advokater. Og det gikk strålende. Nå er alt så mye bedre.

 

Stå på. Det er noe med det; alt vi sier er feil og dumt, og ikke minst egoistisk. Men når de samme uttalelsene og løsningene kom fra eller ble støttet, både av vår advokat og hennes (!!!) så ble det med et fornuftig.

 

Og nå er faktisk alt MYE bedre. Det var fælt når det sto på. Men det ble bedre!!! Og i år skal vi ha datteren på bursdagen, for første gang!

[Anonym bruker]

Fra HI!

 

Så flott for dere. Som du sikkkert skjønte så er det mer i saken her, siden vi allerede er i en rettsak. Og vi trodde da at bimor i allefall skulle LATE som om hun var god på å samarbeide. Men hun har igrunn ikke det. Men det hjelper jo faktisk VÅR sak, og svekker hennes. Ikke akkkurat en enkelt hendelse som denne, men denne pluss 1050 til :-)

 

Men jeg blir sint likevel :-)

 

Men jeg har forstått at det er mange fedre som har det slik. Men det jeg ikke skjønner er hva bimor tenker. Vil det skade barnet om far ringte på morgenen? Eller er det kun fordi hun ikke vil at det skal skje? Jeg skjønner ikke unnskyldningene de selv lager seg for å rettferdiggjøre slike ting.

 

Opplevde dere at det var lettere å samarbeide med noen av biomors andre slektninger, eventulet nye samboe`?

 

Det gjør vi. Om vi har med mormor eller søster til biomor å gjøre, så går alt så mye bedre. Men det vil ikke mor ha noe av, selv om både tante og mormor har satt seg villig til det. Biomor vil selv ha kotrollen, selv om det ikke gagner barna.

 

Hvor ofte har dere barnet? :-)

[Anonym bruker]

Jeg er selv biomor, men dette synes jeg er helt hårreisende! Det går ikke an å nekte far å ringe på bursdagen. Helt utrolig.

 

Hos oss ble det krangling ved bursdag da far ikke hadde fortalt om sin nye kjæreste så jeg ikke fikk invitert henne til bursdagen til sønnen vår (vi feirer sammen) jeg ville jo at hun skulle komme også, da gutten er kjempebegistret for henne og ville satt pris på å ha henne her. Jammen er det forskjell på folk! ;-)

[Anonym bruker]

Vi har hatt maaange ting vi også. Og derfor måtte vi gå til det skritt å involvere advokater. Alt mulig.

F.eks. krevde mor at alle gaver fra fars familie til barnet skulle sendes hjem til henne. (som var en bagatell)

 

Økonomisk komp. for dager vi tar barnet ut av bhg.

 

Ingen i fars familie får treffe barnet uten av far er tilstede. (pga de har ikke rett på samvær, det er det kun far som har.. hva med barnets rett til å kjenne sine besteforeldre/oldeforeldre?) Og foreldrene er helt vanlige mennesker, full jobb, bor sammen, aktive, hyggelige og ikke minst de forguder barnebarnet.. (men mor mente at de ikke liker henne noe særlig, at de har et anstrengt forhold (bio-mor og x-svigers) men hva har det med barnet å gjøre?

 

Barnet fikk ikke være alene med meg, ikke en gang når far var hjemme, men gikk i butikken e.l. (ble rabalder i julen fordi jeg kom tidligere fra siste innkjøp på lillejulaften. Mor var litt tidlig ut og leverte, og jeg sto i døren og møtte de (far var ca 200m borti gaten og parkerte). var ikke meg som skulle være der... min leilighet, bor sammen...)

Jeg fikk ikke hente i bhg (er student + fleksibel jobb) så ofte passer det bedre at jeg henter. Hennes samboer fikk lov til det.

 

Mor mente også at det var mer NATURLIG at barnet overnatter hos hennes nye samboers foreldre, enn sine fars foreldre i tilfeller hvor det er behov for barnevakt....

 

Fikk ikke lov til å ta barnet med på ferie utenfor Norge. Det var da mer enn nok å finne på her.

 

har i tillegg til det, veldig fikse ideer om hvordan samværet skal være.

 

Vi har en litt spesiell samværsavtale pga min samboers jobb. Men har barnet 6 netter i mnd. Og hvis han er hjemme en dag i uken utenom det.

 

Og dette er liksom de litt enklere tingene. Trusler om å ikke få treffe barnet overhode.

Har hatt barnet 1 av 5 17.mai f.eks. aldri bursdag. Hatt to julefeiringer sammen. Da mor hadde de 2 første. Barnet ble "glemt" levert til oss etter et juleselskap fordi det ble for mye for barnet. Selvom far skulle ha juleferien med barnet osv... mange ting.

 

Tragisk.

 

Men for all del, vi må FORSTÅ at mor bare tenker på barnets beste.

 

Og i tillegg mange tilleggskrav om penger/bidrag/kjøpe ekstra utstyr osv.

 

[Anonym bruker]

Vi har i det siste brukt advokat til alt vi.

 

Det blir så gjennomskinnelig at hun ikke tenker på barnets beste når regler hele tiden endrer seg i forhold til hva biomor selv hele tiden ønsker.

 

Noen ganger så får ikke leg lov til å hente, for det er FAR barnets skal ha samvær med. Andre ganger MÅ jeg hente (far er da på jobb) tidlig fordi BIOMOR skal noe.

 

En blir så fordømt frustrert og sint. Men det skjønner alrdi biomor. Vi skal bare hive oss rundt og gjøre som hun vil. Og som sagt så skjønner hun ikke at vi blir sinte av det. Vi lever jo kun på hennes kompromisser.

 

 

 

[Anonym bruker]

Høres ut som vi har samme biomor! Akkurat sånn vi har hatt det også.

Var ok at jeg hentet hjemme hos de en dag fordi hun var på jobb og sambo skulle på jobb, men barnet var sykt. Men så ble hun sykemeldt (og vært det siden..) og da fikk eg ikke lov og hente.

Men så skulle hun i bryllupp en helg og min samboer kom ikke fra jobb før sent på kvelden pga flyene, da var det greit.

 

Og listen er evig lang!!

 

Sa klart i fra til sambo, at det er ikke noe problem at han har barn i fra før. barnet er herlig!! Men vårt liv kan ikke styres av moren slik det var da. I fjor måtte vi snu hele ferien på hodet, fordi hun plutselig skulle på ferie, men hun hadde NOEN til å passe barnet mens hun var vekke. Hvem de NOEN var nektet hun å fortelle. Det var jo uaktuelt for far og overlevere datteren til fremmede. Så vi hev oss rundt.

 

og det var da hun bestemte at vi ikke fikk dra på ferie med barnet utenfor Norge. Vi dro til "Syden". Skriver syden fordi jeg helst ikke vi utlevere oss for mye. Plutselig er det noen man kjenner..

 

Mye STYR!!

[Anonym bruker]

Det jeg ikke helt skjønner er at disse biomødrene ikke forstår at dette påvirker alt. Ikke bare meg, men far og stebarna også. Til og med mine foreldres syn på biomor. For min mor og far er jo mennesker jeg skal kunne støtte meg til. Og de skal jeg kunne være ærlige med. Men om jeg forteller for mye så vil det bli enda mer følelser. Så jeg lar vær og unnskylder i stedet biomor. Overfor mine egne foreldre og overfor stebarna.

 

Men hvor skal jeg da gjøre av alle frustrasjon? Og en sliten biomor burde forstå at en stemor som hele tiden gjør som biomor sier også vil bli sliten og frustrert innimellom. Og alle biomødre har vel innimellom fått dårlig samvittighet overfor barnet sitt om en plutselig har blitt litt for sint på en bagatell barnet har gjort? Og dette kan også skje stemødre, selv om det antagelig skjer sjeldnere.

 

Men biomødre har lov til det de. De har lov til å vise alle følelser. Sjalusi, sinne, frustrasjon osv. Mens fedre og stemødre, de skal tenke på barnets beste og bare legge lokk på alle følelser.

 

Det er kanskje urettferdigheten som irriterer mest. At 3 sett regler gjelder for biomor, men noe annet gjelder fedre.

 

Min liste er lang på slike ting. Og jeg ser jo at det finnes flere som har det slik.

 

Hadde vært morsomt å lese hele historiene deres og høre hvordan dere har taklet dette, og hva dere har gjort for å endre dette. Vi har måttet ty til rettsaker og advokater, dessverre.

[Anonym bruker]

skal finne en metode som du kan få vår historie på. Men litt skeptisk til å legge ut alt på et nettforum.

 

Plutselig får man det rett i retur. Og ting blir tolket i verste mening.

 

Veldig enig med deg i det du skriver over også.

 

Stemødre (som jeg forøvrig ikke liker å bli kalt) skal bare nikke og smile, og ikke minst akseptere og forstå og ha sympati og medfølelse. Elske sitt stebarn. Men ikke ha rett til noe.

 

Og lufter man sin frustrasjon... vel da er men et grusomt menneske. Men en sliten mor som sier hun vil gi opp alt, da er det full sympati. Vi er da mennesker vi også ?

 

Jeg er forøvrig kjent som: den damen han (samboeren min) puler på fritiden, og som ikke får komme i nærheten av hennes barn..

 

 

[Anonym bruker]

Har laget en maiadresse til :-) Som jeg kan sile ut hvilke mailer som er for å svarte meg, og hvem som handler om noe :-) Du kan jo sende meg en mail dit :-)

 

[email protected]

 

 

[Anonym bruker]

Det skal jeg gjøre.

Er bare å holde hodet hevet og ryggen rak!

[Anonym bruker]

Ja, og å prøve å styre sitt liv selv innimellom alle slaga :-)