Gå til innhold

Min fødsel, samme som august klubben. laaangt. Please lese......;)


Anbefalte innlegg

Skrevet

Vet nesten ikke hva jeg skal skrive da det er veldig mye egentlig....

 

Som mange sikkert vet, hadde jeg termin 18.08.08. Men jeg har hatt diabetes, eller jeg hadde jo fra før, så jeg ble fulgt opp under hele svangerskapet. Min siste kontroll var onsdag 9 juli, hvor min lille prins veide 3 kg. Uken føre sa de 2,5 kg, så dette ble spennende....

 

Fredag 11 juli dro vi til familien til samboeren min, på kvelden fikk jeg vondt i korsryggen. Tok litt luft, men hjalp lite. Slet gjennom hele natten, og utover dagen på lørdag måtte vi reise hjem.

Vi kom hjem til oslo og jeg måtte legge meg i senga, trodde ikke dette var noe farlig...

 

Så går vi rett på mandag da.....................::::

Joda, hele natt til mandag var et slit, alt gjorde vondt. Jeg og min samboer hadde planlagt å ut å shoppe mandag vi, sånn siste innspurt, litt bilder og noen ting til sykehus baggen, så jeg hadde den klar. MEN SÅ LANGT KOM JEG IKKE.............. hehe

Vi var på A-møbler på alnabru, hadde takevise smerter som varte leeeeeeeeeeeeeeeenge, så jeg skjønte jo ikke hva dette var.

Min kjære sa nå drar vi hjem og du ringer føden. Jeg klarte ikke puste eller prate, det var rett og slett jævlig, så han ringte først svangerskapspoloklinikken, de sa det var bynnende fødsel, måtte ringe føden. Han gjorde det og jeg måtte komme. De sjekket meg, jeg hadde 2 CM åpning gitt. Men de skjønte ikke helt hva smertene var, de sa rier, men de varte så lenge, ikke normalt. :( Kl var da 15 når jeg ble sjekket, fikk høre jeg skulle bli værende der... De sjekket på kvelden, fortsatt 2 cm. De sa de ville avvente til dagen etter med resten. Da fikk jeg ei jordmor som jeg ikke likte. Først kommer hu å lurer på om hva smertene er, hun skjønte ikke det, og jeg fikk inntrykk av at hun trodde jeg spilte på smertene, så etterhvert kom hun med at siden det ikke var takevis, skulle jeg hjem, men men men men........

Rett føre hennes vakt var ferdig, dette er på tirsdag 15 juli kl 11, sjekker hun meg, sier det var ingen forandring, annet enn at mormunnen var mer bøyelig. Hun ba meg gå en tur, kanskje det skjedde noe. Vi gikk, og kom tilbake, da hadde jeg blødd litt og proppen hadde gått. Fortsatt 2 cm. Da sa hun jordmoren plutselig at da skulle jeg bli for ting kunne skje. Herregud så forvirrende.

 

Smertene var helt jævlig også, til nå hadde jeg gått siden fredag med dette. 5 dager....:o

 

Hun kom inn igjen ved 14 tiden, da hadde hun snakket med overlege, som sa jeg IKKE skulle hjem, men bli att i gang senere, men de ventet på ledig fødestue, siden det var fullt og mange ks osv der. (jeg hadde et "venterom")

 

Tiden gikk, kl 21 ble jeg satt i gang, da tok de vannet. Fortsatt 2-3 cm, MEN så etter en dusj og sånn, kom riene for fullt, kl 23 hadde jeg full åpning, men hodet ville ikke ned. Han satt med andre ord fast, noe de ikke så.... Jeg hadde prøvd lystgass, men til HELL med den, bare i veien jo. Ventet mange timer på epidural, men legen kom jo aldri, og når han kom hadde jeg jo full åpning, så jordmor sa nå kommer bebyen. Jeg trodde jo på dette da. Hun så jo heller ikke hva som kom til å skje. Fra kl 24.00 skrek jeg ks flere ganger, men legen spurte hvorfor siden alt gikk så bra. Jadda......

 

Kl gikk og gikk, og ble 02, forsatt ingen forandring. Når kl ble 03, kom overlege igjen, de snakket om noe jeg ikke klarte å få med meg, jeg så bare en sugekopp. Hun sa jeg gir dette en sjangs, 3 ganger, og hvis ikke blir det ks. De dro og dro og dro, til slutt kom han først med hode, men satt fast.

Men etter hvert kom han ut. De bare tok han ut, jeg fikk ikke se han en gang. De kom tilbake å sa han ikke hadde pustet bra og hjertet slo ikke, de hadde tatt hjertekompresjon i 4 min osv... Jeg skjønte ikke stort, men han hadde det visst bra. Meg dro de opp for å operere, de hadde ødelagt en muskel bak der. Det var en kraftig fødsel.

 

kl 03.50 kom han som sagt, 4 timer med full åpning. Dette var ikke morro altså. Jeg fikk først se han når kl var 10. Da lå han på nyfødt intensiven. Han hadde kraftige hode smerter, og kunne ikke le'e på seg osv. den ene armen hadde fått en sene-press, så han hadde vondt. MEN han hadde det fint og det var ikke noe "galt" ....

 

Dagen gikk og til slutt, onsdag kveld, måtte han i respirator, fordi han hadde så vondt og måtte ha morfin hele tiden, og han glemte å puste.

 

Huff, jeg har ennå ikke holdt han, bare tatt på han.

Men verdens fineste gutt, han var 3850 gram og 53 cm lang, 5 uker for tidlig født.

Det er en grunn til at jeg var så stor, hadde jo 43 cm SF-mål uke 34!!!

Jeg er gla han kom nå jeg.

 

Dette ble langt, håper noen har lest da... Nå skal jeg opp til han igjen... Gleder meg til å se han!!

Lykke til alle sammen her inne. Vi blir på sykehuset ihvertfall en uke til.

 

Klem fra Anette og Marcus;)

Videoannonse
Annonse
Skrevet

visst eg var deg så hadde eg skaffet meg en advokat skrevet ett brev å prøvd å få en erstattning pga dette!!! for dette burde jordmor lege å overlege sett!!!!!

 

 

Men uansett LYKKe til Me PRINSEN !!!!

Skrevet

Herregud for en opplevelse, sitter med tårene i øynene. Så godt at det gikk bra til slutt. Jeg tror jeg hadde fått hysterisk anfall. Skjønner ike hvorfor du ikke fikk KS når det var så traumatisk....

 

Lykke til videre, godt at dere har det bra nå til tross for opplevelsen.

Skrevet

det hørtes ut som et tøff fødsel. det er bra at gikk bra med deg og baby etter vært.

Skrevet

Gratulerer med lille prinsen! Men hadde jeg vært deg hadde jeg vært forbanna på legen og jormoren. Det er jo helt opplagt at du skulle hatt KS. Da hadde helt sikkert gutten din sluppet å ligge på nyfødt intensiv, siden har er så stor og fin. Og han hadde i hvert fall sluppet alle smertene. Nei, dette var hårreisende, kan jeg spørre om hvilket sykehus det er?

 

Du får ha lykke til meg lille gutt, håper smertene hans snart går over.

 

Men hva sier barnelegen på nyfødt inntensiv? Dette er jo helt og holdent jormoren og den andre legen sin feil. Nei, jeg er sjokkert...

Skrevet

Du visste ikke helt hva du skulle skrive, og jeg vet ikke hvor jeg skal begynne jeg heller.

 

Det hørtes utrolig hardt ut, det at det skulle bli en så stor kamp, og kanskje fortsatt vil bli det, er veldig uheldig.

Jeg har tenkt på deg, med den store, fine magen din, etter BIM-treffet og da jeg så deg på omvisninga på Ullevål. : )

Følte at du kom til å få før, men ikke sånn, ikke sånn som dette. Ikke på langt nær sånn som dette...... :o(

 

Jeg håper inderlig at Marcus er en skikkelig fighter, og at han kommer seg snart, så du kan få holde han i armene dine... Dette må være grusomt for deg/dere, dere må bare stå på, og ikke gi opp håpet om at alt skal bli bra!!

 

Vet ikke mer å si. Håper du har mange gode, snille mennesker rundt deg nå.

 

Stor klem fra

Skrevet

Glemte det aller, aller viktigste:

 

Gratulerer så masse med babyen!! : )

Skrevet

oi oi oi, dette var jo ikke helt som det skulle være. kjempe dumt at ting skulle bli så knotete da:( MEN, gratulerer så MYE med gutten din, jeg som sa til deg at jeg trodde det ble 1. august. Der tok jeg feil;)

 

jeg håper du kommer deg fort og at lille Marcus blir fort frisk slik at dere kan komme dere hjem og kose dere. Dette betyr også at på neste treff så har du med deg han lille da? Heldiggris!

 

Igjen, gratulerer så mye med gutten din, jeg sitter her og sturer med åreknutene mine;), har 43 dager igjenn.

 

klem

Skrevet

Grattis snuppa!!!

Vi tenker på deg ;) klem

Skrevet

Gratulerer =)

Enig med de over her - dette burde du ta opp med sykehuset! Men - først og fremst, kos deg med lille Marcus!

Skrevet

Så ubeskrivelig vondt det må være å se en så liten baby ha det så vondt. Man føler seg veldig hjelpesløs da...

 

Det var en tøff fødsel det der..Kjenner igjen enkelte ting. Jeg hadde også full åpning i flere timer og min satt fast bak symfysebeinet. Grunnen til det er at han var en stjernekikker (kom med nesa opp). De tok han tilslutt med sugekopp og da kom halve gutten på ett drag, noe som førte til at jeg revnet helt til endetarmen. Men den store forskjellen er at alt gikk bra med gutten min.

 

Ønsker deg lykke lykke til. Det er ikke en slik start man ser for seg på mammatilværelsen.

Skrevet

oj det hørtes ut som en veldig trassig opplevelse.

Håper han kommer seg fort da.

Ja han var veldig stor til å være 5 uker før tiden.

 

Håper de ikke måler min like feil:) Min var 2820g i går på vekstkontrol uke 32+1 (har svangerskapdiabetes)

 

Gratulerer så mye med gutten :)

Og god bedring til den lille tapre gutten din.

Skrevet

Gratulerer med den lille prinsen.... Lykke til ..Håper du klarer å nyyte han, selv om du ikke har fått holde han enda. Ikke la sykehuset gå fri fra denne episoden....

 

Klem

Skrevet

Gratulerer så mye med gutten!!

 

Ikke morsomt å se tilbake på denne fødselsopplevelsen, men du har gjort deg noen nyttige erfaringer. Ta godt vare på hverandre, hele familien, og kos dere i tiden som kommer.

 

Lykke til!

Skrevet

Gratulerer med lille Marcus kjære deg og vær positiv! Bruk all egergian din nå på å komme deg selv igjen for slik kan du best hjelpe den lille babyen din! Han trenger deg go han blir nok svært glad når hanendelig kan kjenne at han ligger i armene dine og lukte deg! Jeg fikk skikkelig tårer i øynene av historien din, utrolig kjipt med en slik opplevelse.

 

Masse lykke til!!

Skrevet

Jeg er sjokkert!! Har ikke ord! Men det er en ting jeg vil råde deg til å gjøre..på det sterkeste: prat med jordmora om hvordan du opplevde denne fødselen, den er faktisk slik DU opplevde den som er det viktigste, ikke hva jordmora måtte si!

Skrevet

Hei!

 

Det var jo jeg som hadde termin først av de som var på sist treff jo, hehe.. Gratulerer så mye med lillegutt! Høres ut som en forferdelig opplevelse, men nå er han hvertfall her! :) Masse lykke til videre. Håper du får holde i han snart!

 

Klem

Skrevet

Først av alt:GRATULERER MED PRINSEN!!

Tenk at han er ute alt,skulle jo liksom få ETTER meg du...hehe.

Hvordan er formen din?Utenom at du selvfølgelig er litt satt ut pga alt som har skjedd...

Litt glad for at jeg ikke valgte Ullevål nå....selv om sånne ting kan skje over alt.

Håper Marcus kommer seg fort så dere får ta han hjem.

Regner med å finne deg på msn når du får tid.

 

Masse lykke til fremover!!!!

Klem

Skrevet

Gratulerer så mye med gutten.

Håper at gutten din kommer seg raskt og at alt er bra med deg : )

 

Masse klemmer

Skrevet

gratulere så mye med gutten..

synd at han fikk en så hard start på livet og at du måtte oppleve dette som traumatisk..

men gratulere så utrolig mye <3

Skrevet

Blir nesten sint av å lese jeg! Skal ikke de liksom ha erfaring? Er livredd for at noe sånt skal skje med meg selv om det gikk bra med din lille.

Har hørt flere ganger at de ikke har tatt den fødende på alvor og at det har gått galt...

Men! Gratulerer til deg ihvertfall:)

Godt å høre at det går bra nå selv om den lille fikk et litt hardt start.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...