prøver her og ... trenger andre synspunkter

[Anonym bruker]

jeg har vert sammen med en mann i underkanten av et år, og flyttet raskt sammen. var usikker på om det var rett av meg å flytte sammen så tidlig i utgangspunktet. men følte meg rett og slett desperat etter forandring og miljøskifte. har byttet komune og flyttet nermere "min by" noe som jeg stortrivest med.

 

men har den siste tiden blitt enda mere usikker på om jeg likevell valgte det rette. forholdet er greit nok ingenting galt i den forstand, er ikke min store kjerlighet noe jeg blir mer og mer klar over, sex livet fungerer for han men ikke for meg.... mye mer men tenker ikke la dette bli for langt.

 

jeg har enda ikke fått jobb, noe som viste seg være mye vanskeligere enn vi hadde trodd i utgangspunktet. vi tok kontakt med kommunen og spurte direkte om det var behov for min arbeidskraft/kompetanse før vi flyttet, vi ble bedt om å komme jobb var ikke problem. bodd her snart tre mnd og ingen jobb i sikte. mini er begynt i ny bhg her, ser det går bedre og lettere for henne nå, men hun har ikke den største trivselen, ikke så bra hun hadde det før vertfall. er heller ikke noen barn her i nærheten som hun kan leke med på fritiden, så enten reiser vi langt for å besøke mine venner med barn slik at hun kan leke med dem ellers så er det bare vi to.

 

kan legge til at sambo jobber på båt og er borte en mnd i strekk for å være hjemme like lenge. når han er hjemme så besøker vi hans venner og hans familie, mine venner og min familie er ikke like viktig.. gennerelt slik med mine innteresser. han hjelper heller ikke til noe videre når han er hjemme ikke med huslige sysler og ikke med mer manlige oppgaver (i mangel på bedre ord her og nå) han kan det rett og slett ikke! hans kunnskap er innenfor båt (styrman) og bilen sin, den tar han meget godt vare på!

 

han bygger også hus, lenger "inne" på den plassen vi bor på nå noe som gjerne vil gjøre det vanskelig for meg i lengden å holde kontakten med mine venner. føler mer og mer at dette er overhode ikke mitt prosjekt på noe vis.

 

føler meg total rådvil og vet ikke helt hva jeg kunne tenke meg gjøre fremover...

 

på mange måter kunne jeg godt tenke meg flytte inn til byen, har tilbud om lete opp bofellesskap med en gammel meget god kamerat av meg om det skulle bli aktuelt, men tenker også på hvordan dette skulle gå i forhold til jobb og barnehage plass til mini... kunne eventuelt prøvd meg som dagmamma et år (tviler på nødvendigheten av det men) for så å fullført studiene mine noe som jeg ønsker sterkere og sterkere. er to fag jeg vil ta opp, et fag jeg vil fullføre og et fag jeg intereserer meg veldig for...

 

er bare så vanskelig ... føler meg totalt rådvill på hva som er det rette for meg å gjøre

[Anonym bruker]

Du bør vell først og fremst finne ut om mannen du er sammen med er han du vil fortsette å være sammen med. Når du har funnet ut det så går resten av seg selv ;O)

[Anonym bruker]

Det er ikke bra for hverken deg eller barnet om du ikke elsker han du bor sammen med. Hvor gammel er hun forresten? Hvor er hennes pappa oppi det hele?

Det er tungt å gå uten jobb over lengre periode. Hvordan er mulighetene dine til å gå skole der du bor nå?

Ville nok flyttet nermere mine egne hadde jeg vært deg. Hva sier samboern din om dette? har dere snakket sammen om din følelser, eller manglende sådan?

Har du fortalt han om dine ønsker når det gjelder hans hjelp i huset?

 

 

[Anonym bruker]

hennes far bor på samme stede jeg bodde før, men snakker om å flytte inn til samme byen selv. dem har fått mye bedre samvær etter vi flyttet, noe skyldes kanskje at han er tvunget til å ta mer ansvar for å få samvær. jeg har få gode ord å si om han, men hjelper til så godt jeg kan for at dem skal få sitt samvær.

 

jeg var skeptisk før vi flyttet sammen også. men var desperat etter forandringer, av flere grunner, og klarte overtale meg selv til at dette var en god ide. trodde også det skulle bli relativt lett få jobb her, etter at vi snakket med kommunen her. etter tre mnd så har jeg kunn fått avslag, og en halveis lovnad om jobb ... føler meg ikke på trygg grunn i det hele!

 

kunne søkt jobb og skole utenfor dette stedet, men vil da bli meget avhengig av bil, jeg har ikke lappen en gang enda.. det vil føre til mye reising, mye stress om morningen, og meget lange dager for mini i bhg, noe jeg prøver ungå for hennes del.

 

før vi flyttet sammen hadde jeg mye større forventninger enn de det har blitt til. blandt annet sambos takling av å ha små barn i huset.han gav i utgangspunktet meg et godt intrykk av at han var godt vant med barn og dette ikke kom til å bli noe problem. men har siden sagt selv rett ut at han ikke ante hva han gikk til. dette kommer til uttrykk i hans mining og vilje til å oppdra mitt barnuten å rådføre seg med meg først. dette har provosert meg flere gangeruten at det kommer gjennom.. det speiler seg også i hva forventninger han har til henne ang bleie slutt, smokkeslutt.......... jeg er med på at hun skal slutte med begge deler, men ikke på hans måte, jeg forventer heller ikke at kampen er ferdig innen en uke, da er hun avvent..

 

jeg skal snakke med en veninne i dag, kjenner at jeg trenger lufte tankene mine litt mer, og få flere synspunkter å tenke gjennom!