Tror jeg er i ferd med å bli sprø.

[Mockanin]

Sist torsdag fikk jeg en sms fra an av naboene, som også tidligere var en veldig nær veninnne. Hun inviterte meg på fest lørdag. Min reaksjon var at dette ville jeg ikke. Gikk og tenkte det hele fredagen og lørdag ettermiddag sendte jeg sms og takket for invitasjonen men at jeg var sliten etter en travel arb.uke og holdt meg i sofakroken, noe som egentlig var sant også da. Da fikk jeg til svar at det var ikke den lørdagen, men neste ( i morgen). Jeg har virkelig ikke lyst til å gå. Orker ikke være sammen med masse mennesker som jeg kjenner minimalt og mange jeg ikke har møtt før. Vet om en som kanskje skal dit som jeg kjenner. Men nå har jeg brukt opp den eneste gode unnskyldningen jeg har.

Dette er en jeg har festet mye med før og hatt mye kontakt, men så skjedde det noe som gjorde at vi har hatt liten kontakt i noen år. Nå har vi i 3 år vært naboer og snakker sammen inn i mellom når vi møtes utenfor etc.

Jeg merker at jeg er sånn i forhold til andre også. Har ikke lyst til å dra bort, vil være hjemme. Men å tråkke rundt på senteret i flere timer på lørdager det fikser jeg.

Jeg har jo blitt forferdelig usosial, orker ikke, har ikke lyst, er sliten osv. osv...

Tror jeg er unormal gitt.. alle andre er jo støtt sammen med venner og bekjendte.

[jentebanden]

Sånn er jeg også, leter etter grunner/unnskyldninger for å slippe å gå ut. Trives utrolig godt hjemme, men merker jo av og til at det er fryktelig usosialt da. Etter hvert slutter folk å spørre om jeg vil være med, og da blir det jo litt trist.

 

Når du først kommer deg ut, er det jo faktisk supermorsomt! Kan du ikke bare gå en tur da, kanskje det blir gøy. Hvis det ikke blir noe gøy, kan du jo bare si at du ble trøtt, eller ikke føler deg helt bra, og gå hjem.

[Gjest]

Sånn er ofte jeg også i utgangspunktet, men tvinger meg selv litt, og da er det som regel veldig hyggelig.

 

[Mockanin]

Har aldri vært spes. sosial av meg. Vet jo at jeg har litt godt av å komme meg utefor hjemmets fire vegger og gjøre noe som ikke har med barn og gjøre inn i mellom. Det jeg har mest lyst til er egentlig å gjøre noe sammen med mannen UTEN unger, gå ut og spise og en liten tur på pub. Men det blir det aldri noe av. Mangler barnevakt.

[*ale*]

Synes du skulle ta deg selv i nakken og dra, jeg..

Venninnen din vil være sammen med deg, ta det til deg. Man trenger en arena hvor man ikke er mamma og kone etc, men bare seg selv med litt vin innabords

Det er sunt for psyken. Og som de andre over sier, når du bare kommer deg i gang så vil du nok se at det er gøy, og det blir ikke like vanskelig neste gang.

 

Har en venninne som har det som deg, og det er pr nå ingen som inviterer henne på noe, siden hun har sagt nei til alt i 3 år nå.. Synd, og tror hun angrer...

 

Plutselig en dag er ungene store og da sitter man der uten nettverk.. Vennskap må pleies.

 

Så pell deg på fest !!